Hele livet har jeg sett gamle sure gubber (og kjærringer) som er sinte på alt, som er mot alt som er nytt og som går rundt og irriterer seg over det meste. Og hver gang har jeg tenkt; sånn vil ikke jeg bli! Nå har jeg selv nådd en viss alder og er veldig redd for at de som er yngre skal tenke det samme om meg.
Det er nemlig veldig lett gjort å gå i den fella. For når sant skal sies er det nok å ta tak i. Når man er sånn passe oppegående og følger litt med er det ikke til å unngå at det dukker opp saker som kan fremkalle negative følelser og ting som krever litt oppmerksomhet.
Men som sagt, jeg prøver å ikke bli irritert, men jeg tenker som så at å bli «lei» må jeg vel kunne tillate meg. For å innta en likegyldig holdning å bare feie ting til side med en liten latter og synes jeg ikke holder. Det er alt for mange som ikke tar stilling eller har en mening om noen ting.
Det kan være krevende å hele tiden gå klar av temaer og informasjon som kan virke provoserende eller utløse trangen til en negativ reaksjon. På TV er det mye som kan fremkalle disse følelsene. Jeg har gjort det til en regel å aldri se programmer med «kjendis» eller «stjerne» i tittelen, da går jeg klar av mye søppel. Det hender fortsatt at jeg kommer innom ugunstige programmer, men da gjelder det å zappe videre raskt.
Jeg er innom noen aviser på nettet daglig, og det er ikke til å komme fra at de avisene som i papirutgave blir, litt nedsettende, omtalt som «tabloide» også er dette i nettutgaven.
Det er ikke lett å skille nyheter fra søppel. Donald Trump vet hva han snakker om når han omtaler «fake news». B-kjendisers problemer og samlivsbrudd er ikke nyheter.
På denne måten navigerer jeg meg gjennom hverdagen, men det er ikke alltid like lett å fremstå som den positive og sympatiske personen jeg gjerne vil være. Og jeg er ikke irritert, bare litt lei. Men like blid, selvsagt.
Jens
