søndag 28. februar 2016

Konspirasjonsteorier

En konspirasjonsteori er et forsøk på å forklare at myndighetene eller andre mektige grupper danner sammensvergelser for å fremme sin skjulte agenda. Konspirasjonsteorien forsøker å forklare en historisk hendelse eller begivenhet som falsk og skapt av disse gruppene. Teoriene er ofte innviklede og ondsinnede og skapt for å holde noe skjult, ikke forbundet med noe positivt og gjerne vanskelig å imøtegå.

Mange henger seg på disse teoriene og bruker mye energi på å kjempe for sine synspunkter. Det kan virke litt uforståelig for de av oss som ikke deler deres synspunkter, men konspirasjonsteorier er en stor greie med mange tilhengere. Det kan være morsomt å lese og diskutere, men kan føre til farlige forskrudde meninger. Vi ser ofte på de som er opphengt i teoriene som litt spesielle.


Månelandingen i 1969 er en av de hendelsene som ofte er utsatt for konspirasjonsteorier. Skeptikerne mener at dette aldri har funnet sted og at NASA har funnet på det hele og ingen mennesker har satt sitt ben på månen. Det blir påstått at bildene fra månen er satt i scene i Hollywood og at beviset er at flagget vaier i en vind som ikke finnes på månen. Myndighetene sto bak bløffen for å vise at de lå foran Sovjet i romkappløpet blir det påstått. En undersøkelse i 1999 viste at 6 % amerikanere trodde at månelandingen var en bløff.

En annen populær konspirasjonsteori er at Paul McCartney døde i 1966. Teorien går ut på at de andre i Beatles dekket over hans død til de fant en som kunne ta hans plass. Det var sikkert ikke lett å finne en som så ut og sang som den ekte Paul. Teoretikerne mente at det var skjulte budskap i tekstene i Beatles sanger. I teksten til ”Strawberry Fields Forever” ble det påstått an John Lennon sa ordene ”I burried Paul”, noe han benektet. Coveret til ”Sgt. Peppers Lonely Harts Club Band” har også flere spor som bekreftet Pauls død blir det sagt.


John F. Kennedy ble drept i 1963 i Dallas. Lee Harvey Oswald ble beskyldt for mordet, men ble drept før rettsaken. Teoriene går på at han bare var en syndebukk og beskyldninger ble rettet både mot KGB, CIA og Jackie Kennedy.




I 2008 var det noen amerikanere som hevdet at president Obama ikke var født i USA, men i Kenya. Dermed var han ikke kvalifisert til å bli president. Han har senere lagt frem bevis for at han er født på Hawaii.

Elvis Presley døde ikke i 1977, men levde i skjul til han døde på 90-tallet. Prinsesse Dianas død var arrangert av British Special Forces fordi hun skjemte ut prins Charles og kongehuset.

 I 1947 ble det påstått at et romskip hadde landet i Roswell, New Mexico og tatt med til et militært område kjent som ”Area 51” i hemmelighet. Militære myndigheter sa det bare var en værballong, men det går mange rykter om ”aliens”. Dette er bare noen av de mest kjente konspirasjonsteoriene.




Vi har noen norske også. Treholt ble lurt av norske myndigheter, oljefondet finnes ikke og myndighetene foretar omfattende overvåking av politiske grupper. Det siste har det jo i og for seg vist seg å være noe sannhet i. Dette er bare noen eksempler. Noen konspirasjonsteorier er lettere å tro på enn andre, men for de fleste av oss er det stort sett bare underholdende ”liksom-sannheter” kokt sammen av folk med for mye fritid.


Jens

torsdag 25. februar 2016

Turist i egen by

Jeg har vokst opp i Oslo og bodde der i 20 år før jeg emigrerte til Nesodden. Men jeg føler jo tross alt tung tilhørighet til Oslo likevel.
Derfor var det litt pussig å vurdere et vinterferieopphold i "Tigerstaden". Alternativt er jo å "reise over bekken etter vann". Beslutningen i familien ble tatt om et "høyfjellsopphold"  i Holmenkollfjella!. Nærmere bestemt på Lysebu.


Lysebu er eid av fondet for dansk-norsk samarbeid (Det danske folk samlet inn store penge-summer under siste krig for å sende mat til Norge. Etter krigen sto det igjen en stor sum penger. Som takk for hjelpen ga Norge Lysebu i gave til fondet slik at danskene kunne reise til Norge og oppleve norsk kultur).

Nok historie.

Uten å gå TripAdviser og andre i næringen vil jeg gi mye ros og litt ris til hotellet. Jeg har vært her  3-4 ganger tidligere i jobbsammenheng, men noe annet blir det i privat regi. Og det er jo først da du oppdager at hotellet ligger i det øvre delen av prisskalaen (selv for Oslo).
Men! For å si det med en gang! Det er verdt hver krone!

Rommene
Ale rommene (også de litt større og suitene) er lune,
delikate og tydeligvis  møblert med varmt hjerte.
Vertskapet har lagt skjela si i å få rommene hjemmekoselige.
Men kvalitetskontrollen har gått forbi iallfall ett rom  (bilde til høyre) 


Spisestuene og salongene
En av årsakene til at vi valgte Lysebu, var innredningen med
små stuer og lune peisestuer. Her var det virkelig hjemmekoselig og ALLTID frukt, kaffe, te og ferske aviser (ja da, trykte!) i nærheten. Spisestuene var også smakelig innredet og ikke større enn at man unngikk storsalpreget.



Svømmebasseng
Her var det lett å trives! Topp garderober, badstue og treningsutstyr. Delikat interiør og farger. Vannet hadde riktig temperatur og var moderat kloret. Topp!



Maten
Jeg trodde perioden med høy dekorert mat på tallerkenene var over. Men nei, ikke på Lysebu.  Dessverre var jappetida tilbake, hvor kjøkkensjefene kappes om de mest ekstreme retter og aparte smaker samt fargekombinasjoner som  minte oss om helt andre "saker" enn topp måltider. I tillegg (og det er muligens rent personlig ) syntes jeg det er greit at kokken har tatt livet av dyret før det serveres (mye blod for penga..)  Alle mulige smaker og krydderier tok også  livet av hverandre. Og til slutt; det holder ikke i dag å dryppe 4 dråper med saus (brun) på desserten eller på kjøttet (rødt) og slippe unna med det! For de som liker lakris-is (bildet under) er denne desserten topp.
Men viktigst! Frokosten og lunsjen var topp!



Miljøet
Hvis vi skal kalle det overordnede inntrykk "miljø", er det en klar sekser. Lunt og trivelig både inne og på terrassen ute i sola var topp. Å sitte der i vintersola med sigar, espresso og dagens aviser ga livet mening!


Betjening
Her blir det en klar sekser! Alltid en person diskret tilstede uansett hvor. Både i spisestuer, resepsjon og  ved cognacvogna..



PS
På hvert rom sitter det en liten bamse (bildet) på senga.
Svært mange av gjestene (både de over og de under 5 år) vil gjerne ha med seg Brum hjem. Så også jeg (over 5).
Jeg skjønner at direksjonen ikke kan dele ut bamser til alle
gjestene, men når det omtrent må innkalles til ekstraordinært
styremøte for å beslutte at vi kan få kjøpe en, da...
DS

Til slutt: Vi kommer gjerne tilbake til Lysebu. Men da må
kjøkkensjefen og ledelsen i fellesskap bli enge om at høy mat, rare og udelikate farger og konsistens samt tilfeldig krydring forbedres betraktelig!


Interiør- og eksteriørbilder: Lysebu        Øvrige: geir h

Geir
geirh@getmail.no

søndag 21. februar 2016

Motetips for menn

Det er på tide at noen griper fatt i problemet. Det er mye motekriminalitet der ute. Men de skyldige kan ta det med ro, det er ikke straffbart. Om vinteren kan vi stort sett gjemme oss i våre svarte, kipe boblejakker, da ser vi stort sett like ut alle sammen. Men det går mot vår og sommer, det betyr mindre klær og da bør vi ta litt hensyn til de rundt oss. Når det gjelder kvinner er det minst mulig klær som gjelder etter min oppfatning, dette er ment som en hjelp for menn. Husk, det er ikke tøft å være dårlig kledd.

Det er viktig at vi følger noen grunnleggende regler, tenk på fasong og BMI. Det er ikke stilig med skjorten utenpå hvis vi har kulemage. Ikke la deg lure av at Dressmann selger klær opp til 9XL. Et plagg som er stilig på en L kropp er ikke nødvendigvis like stilig i 9XL. Og husk at du blir ikke slankere av å bruke trange klær. Men ikke la deg påvirke av de som pusher treningsprogrammer og dietter, du kan helt klart kle deg stilig selv om du ikke har idealkroppen. Du må bare tilpasse deg litt.


Klær med trykk er for barn. Det ser bare dumt ut at en voksen mann går med klær med idrettslogo eller slagord. Bruk det gjerne på fotballkamp eller konsert, men det passer ikke på jobben eller på byen. Bruk skjorte, da viser du at du har et minimum av kontroll og er i stand til å håndtere knapper. Nøytrale T-shirts og piquéskjorter er fint og gir et avslappet og laidback inntrykk. Jeg mener helt klart at singlet kun er forbeholdt noen få. Bare, hårete skuldre og blottlagte dårlige tatoveringer trenger ingen å se. Og husk at det finnes andre farger enn mørke blått og svart, det er fint med litt farger om sommeren.











For meg er å gå i shorts en viktig del av sommeren, men det gjelder å velge shorts med omhu. Fotballshorts med striper på siden som glir ned og får et rørleggerpreg når du bøyer deg er ikke akseptabelt. Heller ikke piratbukser som slutter midt på leggen, det ser ut som du ikke kunne bestemme deg da du kledde på deg. Og alt i kamuflasjemønster bør unngås. Avklipte olabukser var greit på 80-tallet, det holder ikke i dag.



Fottøyet er viktig. Det er ikke alltid det passer med utgåtte joggesko eller flipp-flopps. Sandaler med brune sokker vet vi ikke går an. Faktisk er det noen få typer sandaler som er akseptable, men aldri med brune eller svarte sokker. Lette sommersko i canvas er jo fint.


Bare så det er sagt, kle deg i hva du vil når du er innendørs, jobber i hagen eller skal male hytta. Men ta hensyn når du skal ut blant folk.

Jens 

lørdag 20. februar 2016

Men Trygve da!

Finansavisen og Trygve Hegnar har laget en oversikt over Norges 22 beste advokater



Men som dere ser er det en feil i listen. Det har sneket seg inn en kvinne der! Dette er jo samme blemma som i alle medier for tiden. De har kastet ut alle korrekturlesere. For dette var vel ikke meningen Trygve?


Geir
geirh@getmail.no

torsdag 18. februar 2016

Heia Norge!





Vi er verdensmestere i alt i Norge!

Rett og slett! Ikke bare i skisport, men økonomi, industri, landbruk, fiske, fiskeoppdrett, menneskeverd, samarbeid med resten av verden! Vi styrer EU uten å være medlem, har lederen i NATO osv. Vi er rett og slett Guds utvalgte på jorden! Så la oss heise flagget, sprette champisen og feire til gangs dere!
Eller?

Kanskje er det som Ole Paus sier og synger; Vi har alt og det er også alt vi har!

Etter å ha sett tv-programmet Brennpunkt på NRK tirsdag kveld om norsk landbruk og melkeproduksjon, falsk markedsføring av deres produkter og dyrevelferd som mildt sagt ikke står i fokus, mener jeg vi er så langt unna dagens tittel at vi burde skamme oss og være særdeles ydmyke ovenfor andre nasjoner.

Jeg er ingen makroøkonom, men må likevel få lov til å mene at vi disponerer våre statlige midler på en svært ufordelaktig måte. Og det virker som om vi subsidierer og gir støtte litt etter «haglemetoden». La alle få litt så er det ingen som klager. Resultatet blir ofte at alle klager. Og det deles ut 14 milliarder årlig i støtte til landbruket.

Norsk landbruk har selvfølgelig ikke noe å lære av hvordan bønder driver i andre land. Et godt eksempel er hvordan de driver melkeproduksjon i Sveits. Alle kuene går på beite ute 6 måneder i året og spiser kun gress. Det gjør de resten av året også selv om de da er litt inne og litt ute på gården. Og ja, de bruker gjetere! Dette er et fremmedord hos den norske bondestand, så jeg gjentar; GJETER. Det er ofte studenter eller skoleungdom (Ja, det var det i Norge også rundt 1960).


(Frittgående kuer i Sveits, se de smiler!)

Kua til Den norske bonden står på bås hele året og spiser soya. Men de produserer like mye melk som «ute-kuer» og da er jo alt i orden! (Vi importerer 35.000 tonn soya i året i Norge som går til for. Dette er subsidiert av den norske regjering). I følge den norske bonden blir det så mye «hassel» med å la kyra gå ute og det blir mindre melk! Altså er dyrevelferd oppskrytt hos det kongelige norske landbruk. Men bonden burde være glad for at kjøttet blir mørere og bedre når dyra går ute og beiter. Dessuten lever de lenger. Men støtten blir vel den samme. Men hvorfor får vi ikke til denne dyrevennlige driften i Norge? Er vi for late? Blir det for mye bry for bonden som må få kuene inn og ut i tillegg til «alt kontorarbeidet»?

Samtidig som vi bestemmer at ingen dyr behøver beite ute, klager vi på at krattskogen i Norge ødelegger naturen! Hallo!  Hvor er konsekvensen?

For en gangs skyld kan vi ikke bare skylde på bonden. Det er politisk flertall på Stortinget om at vi skal ha store melkebruk med innendørs kyr. De samme er det vedrørende kjøp og bruk av soya som for. Det er vel kun til dels Venstre og Miljøpartiet De Grønne som er tilhenger av utegående kyr. I tillegg er vi i dette landet enige om at vi skal være selvforsynte på mat.

Som jeg tidligere har skrevet om på denne bloggen, er det fullt mulig å etablere økologisk jordbruk og drift med utegående dyr (kuer, griser og høns). Men det krever en annen fokus i landbruket og andre politiske rammebetingelser for de som ønsker å drive økologisk og med fokus på dyrevelferd.

Hovedproblemet er at vi har verdens beste økonomiske støtteordninger til landbruket. Men det settes ingen krav til hvordan dyrene behandles eller fores (se avsnittet foran). Og på melkekartongen er det bilde av en blid ku som beiter ute! Du verden! Hvem lurer hvem?

Altså! Reduser subsidiene på soya og belønn de bønder som lar kuene gå ute på beite. I tillegg bør melk og andre landbruksprodukter merkes med hvordan dyrene lever ute/inne og hva slags for de får.
I tillegg kan utegående kyr, sauer og griser (ja da, de også!) skaffe arbeidsplasser til studenter, skoleungdom og andre. Og, ikke minst; melken og kjøttet blir sunnere og får bedre smak!



 (Ja da, jeg vet det finnes bruk med frittgående kuer og griser i Norge (bildet). Men det er ikke på grunn av, men til tross for norsk landbrukspolitikk! Se blant annet www.grostadgris.no )

Så kanskje vi heller skulle fire flagget på stanga, eller ta det helt ned?

Se også mine tidligere innlegg om norsk sauehold og frittgående gris.



PS. Bare en lite parentes til slutt vedrørende norsk økonomi; I Oslo er det vedtatt og igangsatt byggingen av et nytt Munch-museum ("Lambda"). Nå har den nye byregjeringen reversert beslutningen og skal bygge museum på Tøyen isteden.  "Flyttepris": 500 mill NOK. Sånn a pro pos rikt land.  DS


Geir
geirh@getmail.no


 

tirsdag 16. februar 2016

Kort om sport

Idrettsutøvere får mye oppmerksomhet, altfor mye kanskje? Vi liker å se norske utøvere gjøre det bra i sin idrett og ta hjem medalje og heder og ære. Jeg har nettopp sett meg gjennom en helg med Vikersund renn, VM på skøyter enkeltdistanser og langrenn i Falun. I tillegg har det vært noe skiskyting og alpint i andre verdensdeler. Og norske utøvere har gjort det rimelig bra alle steder.
Vi legger mye i idretten, det er en del av hvordan vi definerer oss som nasjon, kanskje. Vi liker at vi er de beste i langrenn, en marginal idrett som de fleste andre i verden ikke bryr seg om. Hvis vi kommer til Costa Rica eller Ghana og sier vi er fra Norge og skryter av våre langrennsløpere er det ingen som er imponert. Og det er jo naturlig, de er jo så heldige at de ikke har snø.











                           Vikersundbakken


Jeg har latt meg imponere av skiflyvning i Vikersund, det er en ganske tøff idrett. Kaste seg ut i løse luften i over 100 kilometer i timen og fly over 200 meter er rått. Jeg tror at folk som lever i land uten snø også vil like dette. Helt klart mer enn å se noen snørrete gutter og jenter løpe etter hverandre i glorete, tettsittende drakter. Skiskyting er også en meningsløs idrett etter min oppfatning, skjønt det kan nok ha en viss appell i enkelte land i og med at det er våpen med i bildet. Skøyter er vel heller ingen idrett med særlig bred internasjonal interesse, skjønt det har jo blitt litt morsommere med fellestart. Alpint er fartsfylt og spektakulært og praktiseres over store deler av verden.

Vi liker å sole oss i glansen av våre idrettshelters bragder, men når alt kommer til alt er det lite å være kry av. En liten nasjon langt mot nord som bruker penger tilsvarende et lite lands statsbudsjett på å få noen til å gå fort på ski er ikke en bra ting.





Vi må bare innse det, rundt om i verden er det bare en ting som gjelder, nemlig fotball. En nasjon som gjør seg gjeldene i fotball får respekt overalt. For noen år siden var Ole Gunnar Solskjær et kjent navn over hele verden. Norge var kanskje ikke så kjent, men ble Solskjær nevnt nikket de gjenkjennende både i Burkina Faso og i Emiratene. Norge trenger et godt fotballandslag for å bli lagt merke til rundt i verden. U-hjelp og miljøtiltak som vi liker å skryte av holder ikke. Pengene som brukes på dette ville være bedre anvendt i utviklingen av fotballspillere.

Da er jeg ved poenget, det er under en måned til seriestart i Tippeligaen og laget er Stabæk!
Jens 

fredag 12. februar 2016

Voff voff

Livet mitt har blitt helt forandret. Men bare for en uke, jeg har nemlig vært hundevakt. Jeg har passet to dvergdachser for noen venner. De heter Kottis og Pelle, Kottis heter egentlig Kotten, men kalles Kottis. To hyggelig gutter, men det er ikke til å legge skjul på at de har greid å snu opp ned på min ellers så rolige og forutsigbare tilværelse.


Jeg er veldig glad i hunder og jeg vet selvsagt ikke hva godt jeg skal gjøre for Kottis og Pelle. Men i og med at jeg er litt uerfaren når det gjelder hundehold er jeg veldig på tå hev når det gjelder å lese signaler fra dyra. Hver gang de er litt urolige og ser på meg med store øyne tror jeg selvsagt at det er noe galt. Og det betyr at de får mye oppmerksomhet og flere turer og antagelig mer mat enn de egentlig trenger.


Det er kaldt og vått om dagen og Pelle og Kottis må ha på seg frakk når de går ut. Det er ingen lett oppgave å kle på en liten ivrig hund som vrir seg og løper rundt mens den andre prøver å hjelpe til. Morsomt og slitsomt. Kottis har litt sparsomt med hår på magen og må ha på seg en liten genser i tillegg når det er kjølig.


Det er hyggelig å gå tur med ”gutta”. Noe av entusiasmen forvinner når de kommer utendørs. De tripper forsiktig av gårde og passer hele tiden på at jeg følger etter. Fordelen med hunder av denne størrelsen er at de kan tas under armen hvis de blir skremt. Store hunder er litt skumle for Pelle, Kottis tror han er stor selv, så han bare går på. Katter bryr de seg ikke om.

Jeg vil ikke si at Pelle og Kottis er veldig lydige, men de forstår heldigvis noen grunnleggende kommandoer. ”På plass” og ”sitt” funker bra. De er svenske så kommandoen ”stanna” er noe de forstår, da ligger de rolig og ser triste ut. De liker å kjøre bil, så når jeg sier ”åka bilen” blir de glade, hopper inn i bilen og ligger på hattehylla og følger fornøyd med.


En ting jeg synes er litt slitsomt er at de er vant til å ligge i sengen om natten. De dytter seg inn under dyna og om morgenen ligger jeg helt ute på kanten. Jeg liker å lese på sengen før jeg sovner om kvelden, men dette har de liten eller ingen forståelse for. Jeg kan ikke gjøre noe med dette i løpet av denne uken så jeg må bare innfinne meg med å ofre litt nattesøvn. De ligger å sover, men varsler for den minste lyd, særlig avisbudet må det sies i fra om.

Alt i alt har det vært en fin uke med Kottis og Pelle. Jeg hadde ikke regnet med at det skulle gå uten at jeg måtte tilpasse meg litt, men det har jeg gjort med glede.. De har vært lette å ha med å gjøre, ligget i sofaen og sovet mye. Jeg har jo tenkt litt på å skaffe meg egen hund så det har vært en fin erfaring for meg.

Jens 

onsdag 10. februar 2016

Sjukt syk sykebil





I dag  skal jeg med fare for (nok en gang) å bli klassifisert som en sær "gæmlis" som ikke skjønner at norsk språk kan og bør sprites opp en smule for at det skal bli riktig "tyngde" på det vi prøver å formidle. Og ja da, jeg la inn headingen og sykebil-bildet for å lure deg inn til å lese  videre. Og det funka jo! Men ikke stopp her!

Ordet i dag er

SYK eller SJUK

Ifølge Wikipedia betyr ordet unormal tilstand for kropp eller sinn,"ikke frisk". Men kan også bety en ustabil mental tilstand. Men som vi alle vet blir ordet i dag brukt av "alle" personer under 43 år som et forsterkende "slangord" uavhengig av hva det neste ordet er. Dette er faktisk nå dokumentert i wiktionary.org som "slang for veldig bra eller umoralsk".

Og ja da! Jeg vet at reklamefolk, offentlige personer, skuespillere (nå senest Oftebro jr.) bruker ordet som et forsterkende vedheng. Men blir det noe bedre av det da?

Og mener dere der ute som er lærere, foreldre eller andre personer som er ansvarlig for språkbruk til den oppvoksende slekt at "Ere så nøye a'?".

Det verste er dog bruken av ordet "sinn-syk". Sinn-sykt bra!
Og når du skal ringe eller sende mail til læreren til din håpefulle, da skriver du? Akkurat! Min sønn/datter er LITT/GANSKE/VELDIG syk i dag!

Takk for i dag!
Det var kveldens gruff. Ha en frisk kveld!
(Skulle jeg mot sterk formodning ta feil, bøyer jeg meg umiddelbart i hatten!)


Bildet viser HYGIEA som er gudinnen for helse.


Geir
geirh@getmail.no

mandag 8. februar 2016

Noen betraktninger

Det kommer nå nye emojis på Facebook og det er jammen bra. Jeg har vært litt opprådd en stund og var redd jeg måtte begynne å prate med folk. Disse nye symbolene skal gi litt mer spillerom slik at vi kan uttrykke oss mer nyansert enn bare tommelen opp. Vi kan like det eller ikke, dette er i tiden og vi må forholde oss til det. Jeg håper at symbolet med en hånd som viser langfingeren kommer snart, min liste over de som skal motta dette fra meg blir stadig lenger.

Et annet fenomen jeg sliter litt med er selfies. Holde opp telefonen og ta bilde av seg selv sammen med noe eller noen. Hva er poenget? Skal du i etterkant sitte hjemme å se på bilder av deg selv? Jeg vil ikke bruke tid på det, men jeg er ikke særlig fotogen. Jeg leste på nettet om en mann som skulle på jordomseiling og som hadde fått telefon og selfiestang av sin sønn. Han misforsto muligens noe, han gikk rundt med telefonen på armlengdes avstand og tok bilder av seg selv hele ferien. Et selvportrett av en maler er kanskje en selfie? I så fall er ikke fenomenet nytt. Selfie heter for øvrig sjølvie på nynorsk. Godt å vite.



Den først kjente selfie, tatt av Robert Cornelius i 1839.
Altså ikke helt nytt.












Jeg liker de nye mulighetene som teknologien gir oss i dag, med telefoner og nettbrett og alt det fører med seg. Men jeg mener det er vår plikt å stille noen kritiske spørsmål underveis og ikke ukritisk hoppe på alt som lanseres.



Jeg så i Aftenposten en liten notis fra arbeidslivet. Det ble meldt at én av fire arbeidstakere har gått på jobb i bakrus i løpet av siste år. Det er en studie fra Folkehelseinstituttet (FHI) som viser dette. 2437 personer fra 21 firmaer var med i undersøkelsen. 17 prosent av de spurte hadde brukt alkohol det siste døgnet før de gikk på jobb. Firmaene i undersøkelsen var fra helsevesenet, finansnæringen, industri, transport og lager, utelivsbransjen, offentlig administrasjon, media og forskning. Det betyr at hele 17 prosent tok en øl eller et glass vin til middag og gikk på jobb dagen etter! Sjokkerende! Jeg går ut fra at denne undersøkelsen ikke var foretatt i julebordsesongen. Jeg har jobbet i minst et par av disse bransjene og det forekom faktisk julebord og andre alkoholholdige arrangementer midt i uken og det ble forventet at du stilte frisk og rask på jobb dagen etter. (Undersøkelsen viste også noe om narkotika og pillebruk, men det vet jeg ingenting om.)

Jens 

lørdag 6. februar 2016

Rudolf med snøball?



 
Seriøs forskning eller «Gutta på tur»?

Nei dessverre!  Dette er ingen spøk! Reinsdyret har vært med i et dyreforsøk i regi av NINA (Norsk institutt for naturforskning). Det reinen på bildet og 76 andre rein har montert rundt halsen er en sender som forteller hvor hvert dyr til enhver tid befinner seg. Men ingen (!) av disse senderne gir lenger fra seg signaler! Jøss! Reinen på bildet ble forlatt av flokken og har gått lenge uten å få i seg mat. Den måtte avlives av Jan Eira, som sier at isblokken kan ha veid 14-15 kilo. Selv forskere burde kanskje skjønne at denne radiosenderen fylles med snø som til slutt (bokstavelig talt) blir til "snøballen" som det stakkars dyret har rundt halsen.

Forskerne (jeg er fristet til å sette det i «», men lar det foreløpig være) bruker fly, helikopter, snøscooter og tilhørende flyfoto/GPS for å finne alt som rører på seg på vidda. Fine turer i uberørt natur, frisk luft og sikkert veldig grei lønn med ødemarkstillegg.

Hva annet blir det ut av disse turene, enn noen rapporter om at dyra oppholder seg på vidda og beveger seg rundt om kring?  «Forskningen» består i å henge en sender på dyra som så sender et signal om hvor dyra til enhver tid befinner seg. Og at de er «døde» når senderen er død.

I følge avisen Hallingdølen har NINA holdt på med denne «forskningen» i 15 år og har «merket» 345 villrein. I tillegg har de funnet ut at dyra ikke tar skade av "halsbåndene" og vil fortsatt bruke dem. Styringsgruppen for prosjektet vil fremover sette av penger til feltinnsats for å følge opp dyra. Du verden!
"Vi mener vi har godt tilsyn med dyra" sier Bjørnar Ytrehus, som er forsker og dyrevelferdsombud i NINA.

Jeg kunne i tillegg skrive mye følsomt om fjellreven som først blir satt ut på vidda og så ble skutt fordi det ble manko på rype, jaja..

Mye jeg lurer på her, men mest lurer jeg på hvem som har fått oppgaven med å være Guds utvalgte på vidda. Og som skal dømme hvem som skal leve og hvem som skal dø. Tror neppe det er sjefen i NIVA og heller ikke Erna som bestemmer! Så hvem da?

Dyrevernalliansen har i flere år stilt spørsmål ved metodene forskerne bruker for merking av ville dyr. I tillegg tar rapportering alt for lang tid. Og hva inneholder rapportene og hvilke tiltak gjøres med bakgrunn i rapportene?
Derfor tillater jeg meg (uten selvfølgelig å inneha den tunge kompetanse som forskerne har..) å påstå at denne såkalte "feltaktiviteten" gir null i reell gevinst som kommer viltet til gode. De må derfor avslutte umiddelbart før flere dyr lider.
 

 
Til slutt noe historisk stoff sakset fra Hallingdølen:

2005      NRK stiller spørsmål om filmklipp fra radiomerking av rovdyr som NINA har ansvar for,    befinner seg i en gråsone for faunakriminalitet
2006      Dyrevernalliansen  Alt for mange dyr blir merket uten at det er vitenskapelig begrunnet

2008      Aftenposten   Eksperter advarer mot mer merking av ville dyr i Norge. Blant annet ulv, bjørn,  gaupe og jerv
2010      Nasjonen   Norge skal de nærmeste årene merke inntil 15 gauper årlig. Statistikk tilsier at
              minst en gaupe vil dø hvert år på av denne merkingen.

2011      Forskning.no Merking av ville dyr viser seg å være mer skadelig for dyrene  - og for forskningen – enn vi har trodd



Geir
geirh@getmail.no


Begge foto over: Jan Eira, turistvert og matprodusent         
Kilde: Hallingdølen

 
PS! Jeg  håper vi fortsatt kan få se villrein på vidda uten halsbånd.  Hvis ikke må vi nøye oss med idyllen på bildet. Det er fra Langedrag Familiepark  www.langedrag.no
 

 

 

onsdag 3. februar 2016

Kontantfritt

Vi er vant til å slenge rundt oss med kort på vår vei i butikker og andre steder som skal ha betalt av oss. Vi gjør det med største selvfølgelighet, selv om det tok meg litt tid å venne meg til dra kortet ved kjøp av bare en avis (i den grad vi kjøper aviser i dag) eller en pakke tyggegummi. Det virket mer naturlig å ha penger i lommen til mindre kjøp, men etter hvert har jeg vennet meg til det.
 
Kortbruken fortsetter å øke og bruken av kontanter utgjør nå under 6 %. Nordmenn bruker kortet sitt i snitt 350 ganger per år og det tas ut mindre kontanter i minibanker og butikker enn tidligere. Det koster samfunnet dobbelt så mye å håndtere kontanter som elektronisk betaling, så det er mye som taler for å droppe penger.


Betalingsmåter tilrettelagt for mobiltelefon øker også i stor grad. Teknologien gir oss stadig tryggere og bedre betalingsmåter. Enkelte bedrifter og bransjer nekter nå å ta i mot kontanter fra kundene. Reiselivsbedrifter og utelivsbransjen er blant disse. Det kan forstås, et utested med mye mas og berusede folk er ikke det gunstigste stedet å vifte med kontanter.


Det vil bli mindre kriminalitet i et kontantløst samfunn sier ekspertene. Økonomisk kriminalitet og mengden svarte penger i omløp vil bli redusert. Betjeningen i butikker og nattåpne bensinstasjoner vil være mindre utsatt når alle vet at det ikke er kontanter å hente. Og jeg kan vanskelig se for meg en raner med våpen i den ene hånden og bankterminal i den andre, true offeret til å dra kortet og slå inn koden. Men som vi vet er kriminelle hjerner raskt ute med å finne løsninger på de hindre som dukker opp.

Der også ulemper forbundet med et kontantfritt samfunn. Mange arbeidsplasser vil vel sannsynligvis forvinne. De som i dag håndterer pengene, pengetransport, vakter og kasserere. Og sikkert andre, det kan bli mange ringvirkninger. Jordbærselgere langs veien, loppemarkeder og kaffe og vaffelsalg på lokale arrangementer vil slite. For ikke å snakke om tannfeen og besteforeldre som skal stikke til barnebarna litt penger. Det finnes enkle og rimelige betalingsmåter basert på mobiltelefon og nettbrett i dag som kan utvikles ytterligere.

Det er alltid noen som vil holde seg skjult, leve uten å sette spor, uten at det behøver å være noe kriminelt ved det. For det er jo ikke til å stikke under en stol at hver gang vi bruker kortet vårt så setter vi spor. Vi kan vanskelig nekte for å ha vært et sted når det elektroniske sporet ligger der. Det blir nesten som å ha en sporingsbrikke operert inn i nakken.



En ny valuta er Bitcoin og det kan kanskje være noe å prøve. Hensikten med Bitcoin er at betaling kan overføres mellom personer uten at betalingen går via mellomledd. Det gir raskere og mer anonyme transaksjoner uten å være avhengig av banker. Det er fortsatt litt ustabilt og risikofylt å benytte Bitcoin, men antall steder denne valutaen kan brukes blir stadig flere. En Bitcoin koster i dag, 03.02.16 NOK 3197,89.

Jens 

mandag 1. februar 2016

Norges nasjonalidretter?


  
 


 




Norgesmesterskap på ski og Worldcup på skøyter
 
 I helgen var det som dere sikkert fikk med dere, NM på ski i Tromsø og worldcup på skøyter i  Stavanger.
 

Skøyteløp

Det skaper for undertegnede gode minner fra "de gode gamle dager". Jeg satt på bakerste benk i klasserommet på gymnaset lørdag (ja, det var før lørdagsfri skole..) og laget sirlige skjemaer som   skulle brukes til å skrive rundetider under overføringen i radio. Jada! Jada!   Herregud! Det var også før televisjonen kom! Det store poenget her er at engasjementet og gløden for skøyteløp og norske løpere var stor! Vi var ikke særlig godt vant, men deltagerne i løp trodde på at de skulle vinne! Og de gjorde det!
 
Poenget jeg prøver å få frem er at forventningen til "kampen på isen til siste sekund" var stor og       gutta (og de fleste jentene i klassen) var like spente. Skøyteløperne av begge kjønn var det tæl i og de tålte forventningspresset og gikk til de stupte!
I dag virker det på meg som om de fleste av de norske (iallfall gutta..) enten er fornøyd med en sjetteplass eller har tapt når de får på seg "one-piecen". Hør og se på neste gang det er skøyteløp. Svaret uansett spørsmål er neeii.. og søskenparet Bøkko fra Hallingdal er verst! Primært Håvard (bildet over til venstre)! Han har gitt opp før han kommer til start og det virker som om han samler på dårlige erfaringer som han kan bruke som unnskyldning for seg selv når løpet går i dass!
Søster Hege er tross alt hakket bedre enn broren, men hallo! Når du jubler for en syvendeplass på 1000m i verdenscupen blir det feil i motivasjonen. Og ja da, jeg vet at det er mulig konkurransen i dag er større enn før, men ambisjonene burde ikke være mindre i dag av den grunn!
   
 
Langrenn

Først en varm hilsen til Astrid Uhrenholdt Jacobsen (bildet til høyre over). Hun var eneste deltager i kvinneklassen fra eliten som ikke hadde unnskyldninger for ikke å delta på alle naturlige distanser. Når først NM blir arrangert ute i det ganske land, må landslagsledelsen og klubber pålegge deltagerne å stille til start!
Det er bra rekrutteringen er stor og at praktisk talt hele landet var godt representert i Tromsø. Og sannsynligvis vant beste mann, kvinne og lag de respektive konkurranser.  Men (og jeg liker ikke å måtte innrømme det...); Konkurranselangrenn må fra neste sesong defineres som:

For alle distanser gjelder:
Vinner en den kvinne/mann som kommer først til mål, uansett utstyr, stilart og hva han/hun har eller ikke har under skiene.

Stafettene søndag (dame- og herre-) ble en farse i regelrytteri og avstraffelser av deltagere! Jada, det snødde og det har en stygg tendens til det om vinteren. Derfor  var føret vanskelig for både arrangør, deltagere og ledere.
Men når 15 - femten lag blir straffet for "skøyting" under den klassiske etappen i herrestafetten, er det på tide å rydde i reglene. Det var 15 cm nysnø i løypa. Og selv om arrangøren gjorde sitt beste for å rydde løypa, ble det mye "kaving" og da må du nødvendigvis "gå fiskebein". Dette bli imidlertid definert som skøyting av "klassisk-adelen" i juryen.  Og de hadde tydeligvis ikke .... nok i buksa til å straffe de 3 lagene som kom på pallen!


Så fra neste sesong håper vi at boksen til høyre kun blir brukt av oss
amatører som fortsatt sverger til klassisk i påskeferien istedenfor å "skrævgå"!



Geir

geirh@getmail.no


Kilde: wikipedia