Det er mye å glede seg over

Det er mye å glede seg over i hverdagen, det gjelder bare å gripe fatt i det. Jeg våkner og kommer meg ut av senga, bare det er jo et pluss. Lager meg en god kopp kaffe og en skål med granola med biola over til frokost - og en ny dag er i gang. Rododendronen utenfor soverommet mitt er i full blomst og er med på å gi dagen en fin start.

Når jeg går gjennom dagens nyheter prøver jeg også å finne noe å glede meg over. Jeg fulgte til en viss grad med på EU-valget. Ikke fordi jeg føler at det angår meg direkte, men vi blir jo påvirket av det som skjer i Europa. Jeg er litt splittet når det gjelder valgresultatene. Det gleder meg at de grønne partiene har fremgang, samtidig som det bekymrer meg at partiene ytterst til høyre også går frem mange steder. Det er tydelig at det er store endringer i måten stemmene fordeles og det skal bli spennende å se hvilke utslag det får i høstens kommunevalg her hjemme.

Jeg har vært en tur på Furustøl, som er navnet på hytta jeg har på Blefjell. Da jeg ikke er noen tilhenger av snø og ski, bruker jeg den ikke på vinteren. Den er imidlertid hyppig i bruk resten av året og det er alltid stas med den første turen på våren. Ting skal ses over og forbedringer og vedlikehold skal planlegges. Hytta betyr mye for meg og er forbundet med mange gode minner.

Jeg regner med at du også har ting å glede deg over. Det er viktig å se de små tingene. Som tidligere nevnt, en god kopp kaffe og en fin blomst kan være nok. Det funker for meg, finn ut hva som gleder deg og grip fatt i det.

Jens

Butikk og laks

Død og fordervelse er fellesnevneren for disse to nå. 

Butikker legges ned i stort antall og laksen dør

Vi har jo alle sammen fått med oss den særdeles omfattende laksedøden i oppdrettsnæringen. Lakselusa (bildet) har tatt knekken på store mengder laks. Dødsalgen truer anlegg med fisk langs hele vår kyst.

Sannsynligvis er allerede fisk til en verdi av 800 mill kroner tapt. Det er 40% av den norske lakseproduksjonen.

Jeg skal ikke være etterpåklok og og si at 'hva sa jeg'! For et par år siden skrev jeg på denne bloggen om at lakseoppdrett burde legges på land i lukket anlegg. Da hadde lusa ikke kunne tatt laksen!

Jeg skyter ikke på alle de som har drevet og idag driver oppdrettsanlegg. Det er prisverdig å etablere ny næring langs kysten som ellers ikke har så gode kår. Og offentlige organer sto ikke i kø for å hjelpe!

Nå lurer du selvfølgelig (?) på hvorfor jeg blander sammen laksedød og butikkdød ?

Det høres kanskje flåsete ut i en sammenheng som er særdeles alvorlig for både lakse- og butikknæringen. 

Men på ethvert lite sted i vårt land både langs kysten og i innlandet blir det etterhvert stående tomme lokaler etter stengte butikker og kjøpesentere. I USA vil 76.000 butikker i kjøpesentere stenge frem til 2026! Det samme kommer til å skje her hjemme! Og lokalbutikken er jo borte for lengst! I Norge (Aust-Agder) har 18% av butikkene blitt borte på 8 år!

Altså blir det i Norge i de neste årene mye ledig plass i bygninger og anlegg. Her kan oppdrettsanleggene flytte inn med eller uten tak. Jada! Jeg vet dette høres ut som en spøk, men tenkt litt dypere på saken!  Store lokaler kanskje mest i kystnære strøk men også i innlandet, primært i kjøpesentere for her er det lettere å åpne tak og rive vegger og dermed få plass til store kum-anlegg.

Ideen er gratis!

(Du som mener dette er det rene vås, skal få høre fra meg om et par år...)

Geir

geirh@getmail.no

Mannen i gata

Hvem er mannen i gata? Det er vel egentlig en person som skal legemliggjøre et vanlig menneske. Utrykket brukes ofte av når noen prøver å forklare noe på en enkel måte eller underbygge en påstand. Og det har selvsagt ikke noe med kjønn å gjøre, det kunne like gjerne hete personen i gata.

Jeg vet ikke hvor relevant det er eller hvorvidt det er et kvalitetsstempel at noe er så enkelt at selv «mannen i gata» forstår det. Jeg har kjent mange som kommer inn under denne kategorien, så tro meg. Jeg har vel kanskje vært innom der jeg også.

Noen ganger virker det som det er mannen i gata som er målgruppen for det meste av det vi kommer i kontakt med om dagen. Mye av det politikerne serverer for tiden virker som det er designet for å gå hjem hos mannen i gata. Det gjelder faktisk alle partier og er vel det som før ble kalt populisme, en kommunikasjonsform som fremhever «folkets sunne fornuft».

Nettavisenes hovedoppslag dreier seg nesten bare om bindestrek-kjendiser (personer som har navnet på TV-programmet de har vært med på før sitt eget navn.) Vi vil ha ekte nyheter! Ikke sladder om hvem som gjør hva med hvem og hvorfor. Men igjen, det er vel kanskje det mannen i gata vil lese om.

Og TV-nyhetene er også infisert av det det samme, du vet jo ikke om det skal være nyheter eller underholdning. Og det er vel nok Vendela og Petter og prinsesser nå, er det ikke?

Dette er kanskje et grettent og surmaget innlegg fra en (litt) gammel, men relativt kvikk og rask mann. Jeg har selvsagt ikke noe i mot mannen i gata eller folkets røst, men jeg tror jeg noen ganger ønsker meg litt mer.

Jens

Party-party!

Jeg har fått 483 nye venner!

Det nærmer seg jo 17. mai så jeg kunne jo invitere alle vennene mine til party og ta en 3-dagers feiring! Nei! Jeg kan jo ikke det, for jeg tror neppe mer enn kanskje 20 av dem er interessert i å komme.

Det skyldes jo selvfølgelig at mange av våre venner her på bloggen ikke nødvendigvis er personlige venner men lesere av bloggen eller Facebookvenner. 

Selv prøver jeg å skille venner jeg personlig fysisk har truffet fra de som leser bloggen vår. En person du hat tatt i hånda,snakket med på telefon, truffet i selskap eller på jobb.

Men i sannhetens navn er det av rent kommersielle hensyn også venners venner og FB-venner som gjør at vi har en akseptabel gruppe lesere. For øvrig har vennebegrepet blitt både utvannet og kommersialisert takket være Facebook. 

Apropos 17. mai. Det er ok med en sløyfe i halsbåndet til Fido eller pus, men hallo! Hold dere unna frakk, kåpe eller hatt til kjæledyret! De gremmes og syntes det er fælt å ha på seg! Pynt deg selv med  fjollete klær og hatt så skjønner du!

Denne årstiden og særlig mai måned hvor trær, busker og blomster spirer og blomstrer er topp! I tillegg starter årets viktigste begivenhet, nemlig bading i villvann! Uansett alder er det en herlig følelse av å leve når jeg tar det første sjøbadet! (Det ble selvsagt tatt for flere måneder siden...)

Klassetreff etter 50 år

Jeg har vært på treff med klasse 7cf fra Uranienborg skole 1965 (Se blogginnlegget mitt 5. mai). Det var en mektig opplevelse! Jenter og gutter (blandingsklasse). Altså treffer jeg igjen disse jentene og gutta som har blitt en smule eldre og ikke helt lett å kjenne igjen! Men etter en time begynner jeg å se trekk og mimikk som jeg husker fra 1965. I tillegg er det artig å høre hva de enkelte har hatt av opplevelser. Det er ikke helt de samme planene og ambisjonene som de (vi.. ) drømte om i 1965! Men det virket som om de fleste likevel var fornøyde!

Til slutt litt politikk; Erna er i siget med å legge den nye kommunekabalen. Det viktigste er at alle de nye kommunene er robuste sier hun. Og det betyr at....?

Geir
geirh@getmail.no

Kom mai du skjønne milde...

Jeg var en tur syd i landet sist helg, et sted som vanligvis omtales som «Sørlandet». Og optimistisk som jeg er regnet jeg med sol og varme og hadde pakket med shorts og lett tøy. Dette ble det ikke bruk for da værgudene stort sett bare bød på vind, regn, sludd og hagl. Jeg hadde heldigvis også med noe varmt og vanntett tøy.

Jeg var hos gode venner som bor på en trivelig gård. Og med god mat og jevnt tilsig av gin & tonic ble det en hyggelig langhelg.








Det er jo også sjøørret-sesong og det lykkes meg å lande et fint eksemplar på en snau kilo. Da spiller været liten rolle!

 

 

 

 

 

Her er en av stedets beboere som har funnet seg en lun plass.

 

 

Tittelen på dette innlegget er tatt fra en gammel 17. mai/barnesang med tekst av Christian Adolf Overbeck og melodi av Wolfgang Amadeus Mozart.

Dette er vel en sang mange husker og her er første vers.

   Kom, mai du skjønne, milde,
   gjør skogen atter grønn,
   og la ved bekk og kilde
    fiolen blomstre skjønn!
   Hvor ville jeg dog gjerne
   at jeg igjen deg så!
   Akk, kjære mai,
   hvor gjerne gad jeg i marken gå!

Lær deg dette og stem i på 17. mai!

Jens

Det var da det..

Jeg har blitt invitert til en 'reunion'-lunsj med 

klassen fra folkeskolen.

Uranienborg skole, Oslo

Det skal jo bli hyggelig og spennende! Og ikke minst treffe gamle skolekamerater. Både jenter og gutter. Jeg tror vi var den første klassen som hadde jenter og gutter sammen. Hva har de andre holdt på med i mer enn 50 år?  Skjebner, små og store hendelser. 

En ting er videreutdanning og yrkesvalg. Men selvfølgelig også familieforhold, hvor har de oppholdt seg og hva er situasjonen nå? Jeg tror det er når du passerer femti at du begynner å se like mye bakover som fremover i tid. Ikke veldig konstruktivt, men husk at "Det var jo alltid bedre før..". Du husker vel  foreldrene dine sa det, og nå er det din tur..

Men kommer du ut for en slik situasjon hvor du leter etter 'flashbacks' fra fortiden, bør du finne de positive situasjonene. Ikke grav frem de gangene du fikk juling på vei til skolen, fikk kjeft av læreren eller de utallige avslagene på jobb (Det var den gangen jeg lærte av en salgssjef jeg jobbet sammen med; når du sitter med en stor bunke søkere til en jobb, skal du trekke ut en søknad i bunken og tilby han/hun jobben. Vi trenger nemlig ikke folk med uflaks..).

Det som kanskje er litt skremmende er at når jeg begynner å se bakover i tid, dukker det bare opp bruddstykker av store begivenheter. Har det noe med alderen å gjøre?

Hvis du er så heldig at foreldre/søsken/venner har vært flinke med fotoapparatet er det lettere å mimre (Jada! Selvfølgelig telefonen i de siste 10 åra). Bildet over er undertegnede i en snerten fritids-dress sammen med far. Jeg ble ikke smittet av at han var en lidenskapelig fuglejeger. Jeg foretrekker å kikke på og mate både fugler og dyr som er i live. Og fotoalbum er jo tross alt mer sosialt å se på i fellesskap enn å sende telefonen rundt da.

Jeg lover å komme tilbake med en fyldig rapport fra lunsjmøte. Selvfølgelig ikke de personlige og private opplevelsene, men små biter fra de  'harde' 60-, 70- og 80-åra!

Geir

geirh@getmail.no

Avfallshåndtering

Vi omgir oss med mye søppel og det er jo ikke overraskende. Det er helt naturlig at stort forbruk genererer store mengder avfall. Nå har aldri jeg vært noen talsmann for nøkternhet og minimalisme, men litt fornuft er det jo lov å bruke.

Emballasje utgjør en stor del av avfallet og det virker derfor litt rart at det ikke lenger er pant på glassflasker. Det hevdes at plast og aluminium er mer miljøvennlig og det tror jeg på, men så lenge noen varer fortsatt selges på glassflasker burde det også være pant på disse.

Jeg er stor tilhenger av kildesortering og besøker gjerne miljøstasjoner og putter mitt avfall i riktig container for gjenvinning.
For noe tid siden begynte vi i min kommune å legge matavfallet i egen container for organisk avfall, veldig bra. Jeg leser aviser på nett og har dermed ikke mengder papiravfall, som tidligere. Nå er det bare reklameblekkene som skal i papircontaineren. Det er nesten ikke noe som puttes i posen for restavfall lenger, og da står vi igjen med emballasje. Dette består stort sett av glass, plast og metall og er enkelt å bli kvitt på riktig måte.

Jeg har noen lamper hjemme som bruker halogenpærer. De lyser godt, men har den ulempen av at de har relativt kort levetid. Pakning disse pærene kommer i virker meningsløs. Altfor stor emballasje i plast og papir som er vanskelig å få opp og skal gjenvinnes to steder. Og hva med alt som pakkes i sveiset plast som vi må bruke verktøy for å få opp? Hvor er fornuften og bærekraften i dette? Du har sikker opplevd å kjøpe en saks eller kniv som er pakket på en måte som krever saks eller kniv for å bli pakket opp.

Vi gjør vårt for miljøet og kommunen legger det til rette for oss. Men hva med produsentene som vil vi skal kjøpe varene deres, de burde vel også ha et ansvar for å redusere avfallet. Mange gjør det sikkert, men jeg ser stadig eksempler på det motsatte.

Jens