God påske

God påske ? Joda! Det er topp med hvite vidder, sol, skiføre, hyttekos, hotellopphold, båtpuss ved fjorden eller bare lange fridager.

Det er ikke det... Likevel begynner jeg å grue meg når påsken nærmer seg.

Hva slags syting kommer nå lurer du på. Bilkø eller grinete unger på vei til fjellet? Minstemann som må tisse 3 minutter etter at du har kjørt ut fra kafeen og du må kjøre forbi samme traileren for 3. gang og han blunker iltert til deg?
Du kommer frem og finner ut at du har glemt hyttenøkkelen? Du tenner på i peisen, går ut for å hente mer ved og lurer på hvorfor det kommer røyk ut av vinduene? Lille skjønne Fido har fått klister på alle de nusselige potene sine og står limt fast på teppet i stua? Unge håpefulle Petter på 6, som skal bli den nye Anders Jacobsen, har gjort kjempehoppet, gått på snørra og blodsporet fra nesa følger han ned i dypsnøen?

Nei da! Alt dette er bagateller!

MEN: DET ER 5 DAGER UTEN PAPIRAVISER! Det er nok til å få abstinens av! Ja da! Jeg har faktisk hørt om Internettet! Veldig bra for å hente informasjon og korte artikler. Men skal du fordype deg i større artikler og i tillegg tømme en kopp kaffe i munnen og ikke i Ipad'en, er det mye bedre med papiret. I tillegg er det nå bevist på universitetsnivå at hjernen "absorberer" informasjon bedre og raskere fra et trykt medium enn "elektrisk". Og en sak til; forsøk å sitte vendt mot sola med E-fjøla i fanget. Hva ser du da? I beste fall ditt eget speilbilde.

men tross alt da: GOD PÅSKE!

(Og 3. påskedag kommer det rykende ferske aviser som det lukter trykksverte av! herlig!)

Når er det på tide?

Vintersesongen er over. Jeg tenker på vinteridretten. Tre måneder med god underholdning for de fleste av oss og irritasjon over all tiden idrett opptar TV-en for andre. Vi har hatt VM på ski i nordiske grener med store norske prestasjoner. Veldig bra i hopp og langrenn og kanskje litt skuffende i kombinert. Litt vekslende resultater i alpint og skiskyting og skøyter. Kravene som stilles er litt forskjellige også, i skøyter betraktes fjerdeplass som et topp norsk reslutat.

En del av utøverne begynner å bli voksne og nærmer seg slutten på sine karriere og noen overveier å legge opp. Dette opptar ikke bare utøveren selv, men også publikum. Vi får et nært forhold til utøverne, noen mer enn andre, ved å følge dem nært i media i noen måneder hvert år. Noen av dem går også til drastiske handlinger for å være i media hele året.

Når er det riktige tidspunktet for å avslutte en idrettskarriere? En utøver som gir seg på toppen, med verdighet, er noe som allltid høster respekt. Nå sist i Planica var det Anders Bardal som la opp - og det med 20 i stil! Han trådte til side og ga en yngre utøver sjansen. Han ble hyllet i bakken etter rennet, meget fortjent.

For andre kan det være mer problematisk å gi seg. Marit Bjørgen er 34 år og utfra alder er karrieren på hell, men hun er jo en av de beste i verden så hvorfor gi seg da? Så lenge en utøver er inne blant top ti er det greit, men hvis en godt voksen utøver sliter med å komme blant de 20 beste gjennom en sesong så grenser det til det patetiske og er et klart signal om at det er på tide å gi seg.

Det snakkes også om hvordan vi vil savne reporterne når de gir seg. Det blir bare dumt, jeg tror noen har litt for høye tanker om seg selv. Hopprenn er like bra uten Scheie, skiskyting er like dumt uten Herwig Karslen og fotball blir helt sikkert like bra uten Davy Wathne, når han gir seg. Det er det samme blant reportere som utøvere. Noen forvinner og andre kommer til og de nye tilfører nye vinklinger og måter å gjøre tingene på. Det kalles utvikling.

Og en ting er sikkert, de politiske konfliktene rundt i verden er også de samme selv om vi bytter ut korrespondentene en gang i blant.

Ulv

  

Foto: Langedrag Naturpark og Wikipedia

 

Ulv –ulv! sa bonden, men mente sau-sau…

Sauebondens største utfordring og sauens største fiende er sauen selv! Hvorfor spør du? Fordi en sau som er ute på sommerbeite ikke klarer å ta vare på seg selv!

Sauer, voksne og lam setter seg fast i myra, velter på ryggen og klarer ikke snu seg og det er også villdyr som jerv, bjørn, ulv og ørn som tar dem.

Helautomatisk sau?

LIKEVEL slippes de aller fleste sauene på sommerbeite på fjellet uten tilsyn. De stables på bilhengere og «tømmes» ut på vidda. Deretter kjører bonden og henter et nytt lass. Så blir sauene, voksne og lam overlatt til seg selv frem til høsten. Da kommer bonden og medhjelpere for å hente flokken.

Og da; surprise, surprise! Bonden finner ikke alle sauene sine gitt! Og skjønner ikke hvor det har blitt av dem, men pytt sann! Det er bare å fylle ut et skjema med antall tapte sau og sende dette til Saueavdelingen i Landbruksdepartementet så kommer erstatningen i posten uten krav til noen dokumentasjon.

Altså en genial metode for å være sauebonde på deltid og ha andre inntektskilder i 3-4 måneder.

Jada, dette er satt på spissen, og la det være helt klart; undertegnede bebreider ikke sauebonden med annet enn at de alle sammen må ha et døgnkontinuerlig tilsyn med dyra sine.

Sauen er altså sin egen verste fiende! Og må derfor passes på (gjetes) døgnet rundt som i gamle dager. Det er heldigvis et lite antall sauebruk som fortsatt bruker gjetere, men det blir stadig færre.

Den store feilen her en fullstendig feilslått politikk i Landbruksdepartementet. De må:

Gi sauebøndene støtte til å lønne studenter, skoleungdom og andre som gjerne vil tilbringe sommeren på fjellet som gjetere.

Flytte erstatningsbeløpene for sau over til å lønne sauegjeterne.

Kreve tydelig dokumentasjon på at en sau er tatt av rovdyr før de deler ut erstatning

I senere artikler med fokus på dyrevelferd vil vi ta opp Rein på Finnmarksvidda og et forsvar for våre rovdyr. Blant annet ulv. Så følg med!

Nye utfordringer

Jeg er av den oppfatning at uansett hvor voksen (eller gammel) jeg blir, er det viktig av og til å ruske litt opp i hverdagen ved å utfordre meg selv til prøve nye ting. Jeg tror det er bra for karakteren å komme seg ut av komfortsonen en gang i blant og litt vekk fra det som er trygt og godt. Ikke hele tiden selvsagt, men være litt ”gal” innimellom og kaste seg ut på dypt vann.

For noen kan det være problematisk å forandre på selv de små ting i livet. For eksempel prøve en annen tannpasta enn den vanlige, eller kjøpe en annen type ost. Og jeg kjenner folk som ikke har tenkt en ny tanke siden tidlig på 80-tallet.

Lørdag ville jeg utforske et for meg nytt område. Jeg var klar over risikoen jeg tok. Jeg ville kanskje aldri bli den samme igjen, det ville prege livet mitt for lang tid fremover. Men jeg bestemte meg for å ta sjansen. Jeg ville se på Melodi Grand Prix på TV!

Jeg skjønte jo at dette var noe jeg ikke kunne håndtere alene så jeg inviterte en venninne til å se den sammen med meg, for trøst og støtte. Jeg liker å høre på popmusikk fra 60- og 70-tallet og gitarbasert rock og americana. Jeg regnet ikke med at noe i disse kategoriene ville dukke opp i programmet. Og det gjorde det ikke. Programmet dro i gang, med flinke programledere og mye lys og bråk. Jeg har verken tatoveringer eller morsomt hår, men det hadde alle som var med i programmet! 11 melodier med forskjellige artister ble spilt etter tur. Fine sceneshow og egentlig ganske god underholdning. Og så var det noen som stemte frem de beste og en vinner til slutt. Hvordan dette skjedde har jeg ikke helt klart for meg, men det er uvesentlig. Jeg skal ikke si noe om hver enkel melodi eller artist. Og tro meg, mye kunne sies, men da programmet var over sto vi igjen med den beste melodien som vinner.

I etterkant kan jeg konkludere med at jeg tålte opplevelsen av MGP (som vi kaller Melodi Grand Prix) ganske godt og at jeg neppe vil få varige mén! Tror til og med at jeg likte det - litt.

Så til alle dere der ute som sliter med små og store utfordringer i hverdagen, kast dere ut i det. I noen tilfeller vil det berike livet deres og i andre vil dere få en bekreftelse på at dere hadde rett, det var bra som det var. Dere kan ikke tape!

Kveldsundervisning

Kveldens fagområder er norsk og økonomi.

Begge fagområder er svært omfattende og krever full konsentrasjon og visse grunnkunnskaper for å nyttiggjøre seg stoffet.

NORSK

Ordet i dag er "SYK". Dette ordet skal fortelle oss om hvorvidt et menneske (eller dyr) ikke er i en normal medisinsk tilstand. Altså at vedkommende bør få en medisinsk eller omsorgsrelatert bistand.

I dag blir imidlertid ordet brukt i en helt annen sammenheng, for å forsterke et annet ord, ofte et adjektiv;

Sykt bra! Sykt dårlig! Sykt spennende! Sykt komplisert! Sykt deilig! (Deilig å være syk?) til og med "sinnssykt" blir brukt!

Hallo!

Har vi blitt fullstendig "lamme" i forsøk på å overgå hverandre i forsterkende og "lydmalende" ord?

Til og med vår kulturminister presterte å si "sykt bra!" i et intervju! Skjerp deg!

Hva med å bruke ordet VELDIG? Er det ikke sterkt nok?

ØKONOMI

Etter å ha lest baksiden av Dagens Næringsliv i dag, har også jeg endelig skjønt forskjellen på pluss og minus!

Her kan vi lære mye av Holmenkollen Skifestivals sjef Kristin Vestgren Sæterøy.

I tillegg sier hun at det skal være balanse mellom inntekter og kostnader.

Åh! Takk og pris! Endelig skjønner også jeg hva økonomi er.. Tusen takk Kristin!

Tid

Tid er et abstrakt begrep, men allikevel noe vi alle må forholde oss til på mange plan. Hver dag må vi ta stilling til begrepet. ”Beklager, jeg har ikke tid”, ”jeg tror ikke jeg får tid” er talemåter vi bruker uten å tenke mer på det. Dermed blir det en ond sirkel, vi prøver å rekke alt, skyver alt foran oss og resultatet er at vi ikke har tid til noe.

Når ble det sånn? Vi kan dra det tilbake til da vi begynte på skolen. Møte opp til rett tid, gå fra klasse til klasse til rett tid. For ikke snakke om etter skoletid. Sjonglere lek og moro med lekser og måltider og ha alt klar til nye skoledag. Ingen spøk det der, kanskje var det da vi la grunnlaget for hvordan vi forvalter vår tid resten av livet. Og konsekvensene for ikke håndtere tiden på en god måte blir større jo eldre vi blir.

Og det viser seg jo raskt at noen av oss fikser dette med tid bedre enn andre. I arbeidslivet må de fleste av oss forholde oss til tid. Deadlines, møter og alle slags tidsfrister. Selv har jeg jobbet i grafisk bransje i mange år og der dreier alt seg om å levere til rett tid. Skal du ut å reise er det avgangstider til buss, tog, båt eller fly du må ta hensyn til. Og alle skjønner jo at det må være på den måten, uten faste rammer ville vi få kaos og anarki og det er det bare noen som er tjent med.

Tidstyver er en betegnelse vi ofte bruker om ting vi føler vi bruker for mye tid på. Lite fleksible løsninger i det offentlige, skjemaer og manglende dataløsninger får ofte denne betegnelsen. Men selvsagt finnes tidstyvene også i næringslivet, unødvendige møter, datasystemer som er nede og alle slags avbrytelser. Kjente begreper for de fleste av oss.

Mange liker å ha dårlig tid. De benytter enhver anledning til å fortelle alle hvor travelt de har det og klager over at tiden ikke strekker til. Du møter dem i korridorer og på gater alltid på vei til og fra noe for full fart. De bygger opp hele sin image rundt mangelen på tid.

Tidsklemme er et begrep mange bruker. Det er et fenomen oppfunnet av yrkeskvinner som prøver å håndtere barn og karriere samtidig. Veldig ofte uten å lykkes i noe av det egentlig, men det er jo greit å ha en knagg å henge det på. Begrepet ble første gang brukt av daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland i 2001 - og det sier jo alt. Problemstillingen er imidlertid eldre.

Tidsmaskin er noe menneskeheten har ønsket seg i lange tider. Tanken på å reise inn i fremtiden eller tilbake i tid er fasinerende og noe mange har drømt om og forsket på uten hell.

Jeg får avslutte nå, har ikke tid til å skrive mer.

En litt underkjent artist

Ingram Cecil Connor III, ble født 5. november 1946 i Florida. Han hadde mange familiære problemer i barndommen og utviklet tidlig en sterk musikalsk interesse. Denne interessen ble ytterligere forsterket etter å ha vært på en Elvis konsert i 1956. Da han var 16 år ble han med i folkemusikkgruppen the Shilos.

Etter at the Shilos ble oppløst begynte han å studere teologi ved Harvard, men etter hvert tok interessen for country musikk overhånd og han startet i 1966 the International Submarine Band, uten særlig suksess. De ga ut en plate som kom ut etter at de var oppløst. Han hadde også byttet navn til Gram Parsons.

I 1968 ble han med i the Byrds som erstatning for blant annet David Crosby som forlot gruppen i 1967. Parsons fant seg aldri til rette i the Byrds og forlot bandet allerede på sommeren 1968 mens gruppen var i England. Han rakk å være med på, og sette sitt preg på albumet Sweethart of the Rodeo, en av gruppens beste utgivelser. Under oppholdet i England spilte Parsons med Mick Jagger og Keith Richards fra the Rolling Stones.

I 1969 startet Parsons gruppen The Flying Burrito Brothers sammen med Chris Hillman fra Byrds, Sneaky Pete Kleinow og Chris Ethridge. Gruppen ga ut albumet The Guilded Palace of sin. Albumet representerte noe nytt, en blanding av country og rock, noen som senere skulle bli svært populært under navnet, ja nettopp; country-rock. Eller som Parsons selv kalte det, Cosmic American Music. Gruppens andre utgivelse Burrito Deluxe kom i 1970. Den ble ikke like godt mottatt som den første, men hadde sine høydepunkter. Bl. a. Jagger/Richards Wild Horses, for øvrig den første innspillingen av denne Stones-klassikeren. På tross av, eller kanskje på grunn av sin nyskapning ble The Flying Burrito Brothers ingen kommersiell suksess og gruppen ble oppløst i 1970.

Parsons fortsatte som soloartist og traff etter hvert Emmylou Harris. De ble gode venner og samarbeidspartnere. På hans soloalbum GP fra 1973 er Harris med og hun ble hans faste duettpartner. Dette samarbeidet blir også i dag betraktet som svært fruktbart og deres versjon av Love Hurts er legendarisk. Harris har også fortsatt og synge låter fra samarbeidet med Parsons gjennom hele sin karriere.

Fra slutten av 60-årene hadde Parsons tilbrakt mye tid i Joshua Tree National Park i California sammen med venner. De tilbrakte mye tid i ørkenen og misbruk av alkohol og narkotika var en del av livet der. Den 19. september 1973 ble han funnet død på rommet sitt. Det ble på sykehuset påvist dødelig dose av morfin og alkohol. Han ble 26 år. To av hans venner stjal liket og kjørte det ut i ørkenen i en likbil. De fylte noen liter bensin i kisten og tente på. Disse hendelsene er skildret i filmen Grand Theft Parsons med Johnny Knoxville og Christina Appelgate fra 2003.

Gram Parsons var en god musiker og artist og en svært god låtskriver. Og han hadde det i seg til å bli en av de helt store om han hadde fått leve. Han har hatt stor påvirkning på andre musikere og er kjent for å introdusere musikkstilen country-rock.