Tid

Tid er et abstrakt begrep, men allikevel noe vi alle må forholde oss til på mange plan. Hver dag må vi ta stilling til begrepet. ”Beklager, jeg har ikke tid”, ”jeg tror ikke jeg får tid” er talemåter vi bruker uten å tenke mer på det. Dermed blir det en ond sirkel, vi prøver å rekke alt, skyver alt foran oss og resultatet er at vi ikke har tid til noe.

Når ble det sånn? Vi kan dra det tilbake til da vi begynte på skolen. Møte opp til rett tid, gå fra klasse til klasse til rett tid. For ikke snakke om etter skoletid. Sjonglere lek og moro med lekser og måltider og ha alt klar til nye skoledag. Ingen spøk det der, kanskje var det da vi la grunnlaget for hvordan vi forvalter vår tid resten av livet. Og konsekvensene for ikke håndtere tiden på en god måte blir større jo eldre vi blir.

Og det viser seg jo raskt at noen av oss fikser dette med tid bedre enn andre. I arbeidslivet må de fleste av oss forholde oss til tid. Deadlines, møter og alle slags tidsfrister. Selv har jeg jobbet i grafisk bransje i mange år og der dreier alt seg om å levere til rett tid. Skal du ut å reise er det avgangstider til buss, tog, båt eller fly du må ta hensyn til. Og alle skjønner jo at det må være på den måten, uten faste rammer ville vi få kaos og anarki og det er det bare noen som er tjent med.

Tidstyver er en betegnelse vi ofte bruker om ting vi føler vi bruker for mye tid på. Lite fleksible løsninger i det offentlige, skjemaer og manglende dataløsninger får ofte denne betegnelsen. Men selvsagt finnes tidstyvene også i næringslivet, unødvendige møter, datasystemer som er nede og alle slags avbrytelser. Kjente begreper for de fleste av oss.

Mange liker å ha dårlig tid. De benytter enhver anledning til å fortelle alle hvor travelt de har det og klager over at tiden ikke strekker til. Du møter dem i korridorer og på gater alltid på vei til og fra noe for full fart. De bygger opp hele sin image rundt mangelen på tid.

Tidsklemme er et begrep mange bruker. Det er et fenomen oppfunnet av yrkeskvinner som prøver å håndtere barn og karriere samtidig. Veldig ofte uten å lykkes i noe av det egentlig, men det er jo greit å ha en knagg å henge det på. Begrepet ble første gang brukt av daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland i 2001 - og det sier jo alt. Problemstillingen er imidlertid eldre.

Tidsmaskin er noe menneskeheten har ønsket seg i lange tider. Tanken på å reise inn i fremtiden eller tilbake i tid er fasinerende og noe mange har drømt om og forsket på uten hell.

Jeg får avslutte nå, har ikke tid til å skrive mer.