torsdag 28. mai 2015

Hund?


Jeg overveier å skaffe meg et dyr. Tanken på å ha et kjæledyr tiltaler meg på mange måter, selskap, en som tar deg i mot når du kommer inn i rommet og trofast turkammerat. Ut fra disse kriteriene ble gullfisk, fugl, hamster og katt vurdert og forkastet – og tankene gikk i retning av hund.
Jeg er klar over ansvaret som følger med det å være hundeeier. Gå på tur i all slags vær, ha respekt for båndtvangregler, plukke opp møkk etc. Men forhåpentlig vis oppveies dette av gledene. Jeg tilbringer en del tid i skog og mark og på fjellet ved fiskevann og tanken på å ha med en hund på disse turene frister.



Valg av hunderase er selvsagt viktig. En hund som er så liten at den passer i en håndveske er ikke noe for meg. Den vil dessuten forsvinne i lyngen og er dermed litt upraktisk på fjelltur. Jeg bor i en relativt liten leilighet og dermed vil et dyr som tar for stor plass bli litt upraktisk. En hund som er mellomstor og som jeg kan ta under armen virker som det rette valget. Rasens egenskaper i forhold til gemytt og helse er også noe som bør tas med i betraktningen.
Jeg har kikket litt rundt på nettet etter oppdrettere og andre som hadde valper til salgs. Så fikk jeg tips om Foreningen for omplassering av dyr (FOD). De har en gård hvor hunder og katter blir brakt inn. Det virket jo som en god idé, overta en hund som eieren av en årsak må kvitte seg med. En fordel for alle parter, ikke minst hunden.



Hvordan en potensiell hundeeier skulle plukke ut en hund på dette stedet hadde jeg en klar, om enn noe romantisert formening om. Jeg har sett en del Disney-filmer og husker en scene som jeg tror går igjen i flere av disse filmene. En pen familie med mor, far og to barn besøker en institusjon hvor rømte dyr havner. Familien kommer inn i et rent og ryddig rom hvor det er mange bur. De ser seg rundt og så kommer en tillitsfull og god hund logrende mot dem og de er venner for livet. Virkeligheten på FOD gården var litt annerledes, den var litt mer bråkete og kaotisk. Men det var tydelig at de gjør en god jobb der og at dyra blir godt tatt vare på.
Vel, jeg har ennå ikke skaffet meg hund og hvordan det går videre vet jeg ikke, men jeg lover å holde dere à jour med utviklingen rundt dette.

Jens 

Bra Trygve!

Herr Hegnar fikk kastet seg rundt og fikk ut i kioskene og til abonnentene blekka Kapital Spis som understøtter vårt innlegg om blant annet økologisk nærmat!

tirsdag 26. mai 2015

Norsk landbruk 2


Kongelig Norsk Landbruks(mafia ?)

Initiert og velsignet av Det norske Storting og Regjering.

Først en advarsel: Undertegnede er verken makro-økonom eller utdannet innen landbrukets kompliserte (?) sfære, men jeg føler meg likevel kompetent til og innehar sunt «bondevett» (!) nok til å uttale meg om og stille spørsmål om norsk landbruk. Og som min lærer i ungdomsårene sa; Det finnes ikke dårlige spørsmål, bare dårlige svar!

Så derfor:

Den norske bonden generer ingen fortjeneste. Han «tjente» i 2013 250.000 kr. Det tilsvarer det han får i subsidier fra oss andre. Alt han produserer og selger blir spist opp av kostnader ved produksjonen. Altså er han statsansatt lønnsmottaker. Han fikk for øvrig 7,6 og 8,7% «lønnsøkning» de siste 2 årene. Dermed ble han lønnsvinner!

Dette lurer jeg på:

Hvorfor må norske fiskeprodusenter betale eksportavgift, mens landbruket får eksportstøtte?

Hvorfor får europeiske landbruksprodukter avgift på import til Norge? I tillegg strenge importrestriksjoner. Hadde det enda vært på grunn av dårlig kvalitet eller manglende dyrevelferd, men nei da! Kvaliteten er god og dyrene blir ivaretatt mye bedre i resten av Europa enn i Norge!

Hvorfor er melk fra en ku foret opp på utenlandsk kraftfor i Trøndelag bedre enn melk fra en ku foret opp på lokale råvarer i Sverige?

Hvorfor sier ikke Tine at melkekyrnes diett består av 43% kraftfor tilsatt palmeolje? Halvparten av kraftforet som brukes i Norge er importert.

Hvor mange melkekyr er reelt på beite, altså ute i frisk luft?

Hvorfor brukes det Narasin i kylling- og kalkunoppdrett når det er ren gift? (Det er derfor du må vaske hendene etter å ha rensket kyllingen!) Men det ikke farlig å spise den altså sier departementet!

Vi blir villedet av annonser for norsk mat og norsk dyrehold!

Annonsene for «Nyt Norge» fra Landbruksdepartementet sier ingen ting om at verken kua eller grisen aldri ser sola. Se på den idylliske annonsen av «budeie» med grisungen ute på tunet. Grisen klarer så vidt å åpne øynene, ganske enkelt fordi det er første og siste gangen den ser dagslyset!

Jeg har tidligere trodd (enfold av naivitet..) at norsk frukt og bær og  er «rene» fra produsent. Mens bær og frukt som er importert har vært gjennomsprøytet av styggedom! Men det er faktisk stikk motsatt!  95% av norsk jordbær er sprøytet og det finnes rester av sprøytemidler når bærene selges!

Jeg ønsker ikke å fjerne livsgrunnlaget for den norske bonden, men hele næringen må tilpasse seg det ordinære næringslivet på like vilkår. De må også konkurrere på like vilkår som øvrige bransjer i det norske næringsliv.

Dessuten må alle organisasjoner for landbruket og deres medlemmer pålegges mye strengere regler for gårdsdrift og dyrevelferd.

De har faktisk mye å lære av småbruk og små næringer som produserer økologisk mat i nærmiljøet. Riktignok er dette i lite skala, men behøver ikke være noen hindring for å implementeres i større bruk hvis de har riktig fokus og blir «belønnet» for dette av offentlige organer.

Litt dyrevelferd til slutt

La dyrene få være ute hele året i frisk luft! La de få se og merke søla, regn og vind! La de få bruke kroppen sammen med sine artsfrender. Da blir også kjøttet bedre. Ulempen er jo selvfølgelig at bonden må slepe seg fra kontoret med PC’en ut i vind og regn og se kua, sauen og oksen i øya!

La dyrene vokse opp! Ja da, lam, kje, kalv og smågris har noe bedre smak. MEN, det er jo ikke kjøttet, men sausen som teller sa brura!


Kilder:
Dagens Næringsliv, Finansavisen
Jon Fredrik Engdahl (gründer av Maaemo og Kolonihagen)

Nytt innlegg om norsk landbruk blir straks lagt inn, men grunnet teknisk omlegging drøyer det litt!


søndag 17. mai 2015

Gratulerer med dagen!




I dagens Norge er det all grunn til å feire dagen uten å bli altfor nasjonalistiske!

Kikk litt utenfor nesetippen. Du behøver ikke gå særlig langt utenfor Svinesund eller Grense Jakobselv for å skjønne det!

Og bruk gjerne bunad! (Jeg har ikke det selv og min samarbeidspartner på bloggen kaller det "smurfedrakt")

Men det viktigste; Tenk litt over verdenssituasjonen og husk at det er ingen automatikk i at vårt land er "Et fritt og uavhengig rike" selv om vi er medlem av NATO og assosiert medlem av EU.

Så ta dere en skikkelig fest! (Med måte... Kvinner og menn i bunad som subber halvfulle med ketchup- og øl-flekker på drakta er ikke vakkert!)

søndag 10. mai 2015

Allergi, russ etc.


Våren er en fin tid, men den har jo helt klart sine utfordringer også. Mange av oss går rundt med røde øyne og rennende neser. Det er klart at det kan være plagsomt. Selv er jeg ikke så veldig plaget og jeg synes at litt snørr og tårer en kort periode er mye bedre enn snø og slaps. Men mange har det mye verre enn meg. Naturen går sin gang og vi må bare ty til mer eller mindre virksomme medisiner for å komme oss gjennom det.

Hva med de tingene som vi kan styre? Hvor langt skal vi strekke oss hver gang en roper ut om allergi? Tidligere var bråtebrenning et sikkert vårtegn, Vi tente på det tørre gresset fra fjoråret, god lukt spredte seg og asken ga god næring for de nye  spirene. Nå er det forbudt å brenne bråte fordi det kan være en allergiker i nabolaget. Det er snakk om å forby dieselbiler i byer for noen kan plages av utslippene. Jeg vet ikke hvor mange allergikere og astmatikere det er, men jeg tror ikke de er i flertall. Det er vel dyktige forbund og interesseorganisasjoner som står bak.

Noe annet som hører våren til er russen. Disse forvirrede ungdommene i fargeglade klær som gjør krav på oppmerksomhet med sin støyete musikk. Et hyggelig innslag som helt klart hører våren til. Noen må selvfølgelig klage over dette, men hva er problemet? Etter to uker er det over og de kan gå tilbake til sitt beskyttede liv uten å måtte ta stilling til ungdom og livsglede. Vel, nå skal det sies at jeg ikke bor i nærheten av noen av russens festplasser og er i liten grad plaget av nattebråk. 
 
 
Nå kommer snart 17. mai, også kjent som årets kjedeligste dag for voksne. Is og pølser og dårlig musikk, skrikende unger og trange bunader kan ikke bli bra. Med det er nasjonaldagen vår og den skal vi selvfølgelig feire på den måten vi liker best. Ha det hyggelig!

fredag 8. mai 2015

Dagens bokomtale


Norsk Etymologisk Ordbok

Undertegnede ble nok litt sent moden med hensyn til litteratur uten store bilder og bobletekster (tegneserier) og ble derfor interessert i de litt større romaner og leksikalske verk først nå. Vel, det er aldri for sent.

Også gleden for det norske språk ble ødelagt ved krampaktige tre siders (i beste fall med stor skrift) sirlige innførte, håndskrevne stiler på skolen. Jeg har også blitt tungpustet og fått svetteperler i panna ved synet av en bok på 150 sider som "du bare må lese altså!"

Men i relativ moden alder har interessen for språket vårt og ordenes betydning og forståelse blitt mer og mer interessant.

Når jeg kom over "Norsk Etymologisk Ordbok" i en bokhandel i Oslo, tenkte jeg først at denne kunne det jo være stas og litt prestisje og ha i bokhylla ved siden av Hardy-guttene. 10cm bred og fin og rød på permen. Men etter å ha bladd i kolossen ble innholdet mer og mer interessant.

Boka (hvis det er riktig benevnelse?) er tematisk ordnet med Menneske, livet og slekten som første avsnitt. Deretter kommer Naturen, Dyrelivet, Hverdagen, Samfunnet, Noen yrker og fag og til slutt (!) Språket.

Dette er et oppslagsverk som kan leses fortløpende fra side 27 til side 1591! I tillegg er det enkelt å slå opp enkeltord via innholdsfortegnelsen.

Løp og kjøp!

(Varierende pris hos bokhandlere fordi noen har tilbudspris. Sjekk på deres hjemmesider).

Forfatter: Yann de Caprona

Kagge Forlag

søndag 3. mai 2015

Smånytt fra fjordarmen


Siden vi nå er godt i gang med mai måned, hadde jeg tenkt å starte dette innlegget med noen litt svulstig kommentarer til feiringen av 1.mai. Men så tittet sola frem og jeg ble litt lysere til sinns. Så derfor:

Kuslipp på Bygdøy kongsgård

Se for dere Harald i kjekk grønn felleskjøpetdress og cap'en på snei driver den våryre flokken ut på beitet! Nei, selvfølgelig skjer det ikke sånn! De såkalte kongelige norske kuene produserer økologisk melk og tilhører heller ikke Det norske Kongehus. Og ja da, kuene får nå komme ut til vår og sommer, men er inne resten av året og de som ikke klarer å presse ut mange nok liter blir suppekjøtt ganske fort. Velsignet og godkjent av Mattilsynet.

Reisebrev 1

Men så over til noe mer hyggelig; Under en liten weekendtur til Amsterdam oppdaget jeg at det meste av persontransport foregår i og ved vannet (kanalene).



Utdrikningslaget blir adskillig festligere i kanalbåt enn på land. Ikke er det påbudt med redningsvest heller!

Båttest
Alle medier med respekt for seg selv har selvfølgelig en båtspalte. Så også vi i SK. Denne snerte lille 15 fotern testet vi på flatt vann på en av de mest trafikkerte kanalene. Litt slalomkjøring var nødvendig og noen fingre kom riktig nok fra noen nyttekjøretøyer.

Men med en innenbordsmotor på om lag 150 HK, litt medvind og strømmen imot, klarte vi å presse "farkosten" opp i ca. 28 knop (noe feilmargin da målingen skjedde ved passering av kanalene og at vi samtidig måtte kaste oss ned på dørken grunnet noe lav høyde fra vannflaten til bruene). Og dette er jo den typiske nasjonalbåten i Nederland. De pyntes ofte med tulipaner på ripa ved festlige anledninger.

Parkering på nederlandsk

Det sies at 6-7 biler i måneden ikke klarer å beregne avstanden til kanten og derfor... nettopp!

Bærum spesial

Til slutt en opplevelse som kun kan skje på den andre siden av fjorden!



Til og med kattene i Bærum foretrekker svarte Audier!