mandag 30. november 2015

Julekalender

Julemåneden er her med bjelleklang og ribbe, lucia og lutefisk, engler og akevitt. Det er tid full av forventning for noen, men også preget av et visst press og stress for andre. Vi i Strekkbukser og Kabaret har laget en liten uhøytidelig adventskalender, for om mulig, lyse litt opp i førjulstiden.


Hva skjedde første desember?

Woody Allen ble født 1. desember 1935 i Brooklyn, New York. Han er kjent som filmregissør og skuespiller, særlig for romantiske komedier. Hans mest kjente filmer er Annie Hall og Manhattan.

I 1971 kom John Lennon ut med ”Happy Xmas (War is Over)”.

Skuespilleren Nils Ole Oftebro ble født i 1944 i Sarpsborg.

Forfatteren Jakob Sande ble født 1. desember 1906.  Han gav i sin levetid ut ti diktsamlinger og tre novellesamlinger. Mange av diktene hans ble tonesatt og ble populære viser. Sande ble en folkekjær dikter i løpet av sin karriere, og flere av diktene er fremdeles svært populære. Sande døde i 1967.


I 1913 introduserte Ford Motor Company for første gang det bevegelige samlebåndet som gjorde det mulig å produsere en bil hvert 2,5 minutt. Dette revolusjonerte bilindustrien og gjorde det mulig å produsere billigere biler.





Da er desember over oss, med alt det innebærer. Julegatene er åpnet for lengst, julemarsipanen har gått ut på dato og butikkene overgår hverandre i tilbud på ribbe. Også er det gavene da, hvordan overgå fjorårets og tilfredsstille grådige barnesinn på julaften? Nyt tiden frem til jul og husk at det er viktigere ting i verden enn det siste overprisede elektroniske skrotet alle må ha.

Jens

søndag 29. november 2015

Førjulen kommer!

 

Og da kommer alt som er virkelig julete!


På bildet over ser du en jule-elg. Disse er ikke så typiske på Østlandet eller i Nord-Norge, men blir mye brukt særlig i Nord-Trøndelag istedenfor reinsdyr. Ofte ser du her juledekorasjoner på kaffebordet der fire eller seks elger er spent foran sleden til trøndernissen.

Og du har selvfølgelig hørt den om elgen som var vaska og ble rein?

Vi i SK-redaksjonen skal ikke bli beskyldt for juleblasfemi (vi er veldig  julete av oss), men tillater oss likevel litt julemoro.

Og her er et kort uttrekk av JULEORDBOKEN etter mal av Jan Erik Vold:

Jule-Aquavit (se vår lokale utgave på bildet)














Jule-Bord (På 2 eller 4 ben eller vannrett. Skjønte du ikke den? Les en gang til..)
Jule-CD (De gamle vanlige sviskene du vet..)
Jule-Duk (Akkurat, den med røde nisser som mormor broderte)
Jule-Elg (Se bilde over)
Jule-Frisyre (Hvitt skjegg)
Jule-Gløgg (Joda! Uten alkohol, jula er for unga)
Jule-Hysteri (Du ser bare stjerna på treet på grunn av gavene under)
Jule-Is ("Iskaka" til tante Ågot som smaker som om den var like gammel som oppskriften)
Jule-Jåleri (Smoking og lang kjole på julaften)
Jule-Kort (Finn frem de du fikk i fjor og send kort til dem. Men nå sender du glanset dobbeltkort)
Jule-Låt (se jule-CD)
Jule-Mat (Denne trenger du vel ikke noen forklaring på vel?)
Jule-Nisse (Enten han derre ho-ho! Eller onkel Arne som skal dele ut pakker etter 4 pjoltere)
Jule-Ost (En 4-årig Edamer som smaker like vondt som den lukter)
Jule-Presang (Same shit, new wrapping, altså samme som i fjor men nå i en annen farge)
Jule-Quiz  (Onkel Arne, nå etter ytterligere 2 pjoltere, stiller litt ufine spørsmål og får kjeft)
Jule-Ribba (1. Trad. julemat 2. Pengelens herre etter innkjøp av presang til fruen)
Jule-Sylta (1. Trad. julemat  2. Sterk influensa/snue pga at noen har slept en 3-meters gran inn i stua)
Jule-Tur (Danskebåten i stiv kuling. Sylte og ribbe svømmer. "Du så moro vi hadde det!")
Jule-Uvær (Se jule-Tur)
Jule-Vin (Resirkulert "6-kroners" fra Polet med nisse-etikett og dobbel pris)
Jule-Wine (Som over, men her med uttale av onkel Arne som har vært på London-tur)
Jule-Xord (Deilig å kunne gjemme seg bak når tanta Agathe blir for nærgående etter 4 portvin)
Jule-Yr (Våt nedbør som siden det er jul får benevnelsen "Lett og  koselig julesnø")
Jule-Z (Undertegnede drømmer om å kunne se en gammel svart/hvit Zorro-film for å slippe unna...)
Jule-Æ (Ække denne fin a? Lille Ole som har fått beskjed om å takke pent for noe hjemmestrikket)
Jule-Øl (Pils med mørk farge og ny etikett)
Jule-Året (Jula varer ikke helt til påske)






Til slutt en viktig informasjon!

Fra 1. desember (tirsdag) har vi laget vår egen versjon av  

ADVENTSKALENDEREN
 
Følg med!


Geir
geirh@getmail.no

(Kom gjerne med kommentarer til det vi skriver. Det vil glede oss! Kommenter enten rett på bloggen eller til mailadressen)
 
 


 
 


 
 
 




torsdag 26. november 2015

Gobble gobble

Fjerde torsdag i november er i USA dagen alle ser frem til. Turkey-day eller Thanksgiving. Tanken er at familier kommer sammen og uttrykker takknemlighet for de positive tingene de har i livet sitt og ikke minst – spise god mat. Nærmere bestemt kalkun. Som vi har sett på utallige humoristiske filmer og TV-serier, går dagen med til å lage mat, se på fotball (amerikansk) og stresse for å få alt i orden. Deretter spiser de mengder av mat og ender stappmette opp på sofaen hvor de sitter og halvsover med oppkneppet bukseknapp. Veldig amerikansk, men også veldig likt hvordan vi nyter tradisjonsmat her hos oss. Feiringen av thanksgiving varer gjerne frem til søndag.


Opprinnelsen til feiringen er Pilegrimene, innvandrerne, som feiret den første innhøstingen i Den Nye Verden i 1621. Mange hadde omkommet den første vinteren og med hjelp og gode råd fra de innfødte, altså indianerne, fikk de god avling. Kanskje noe å tenke på i disse tider med mange flyktninger (pilegrimer) som kommer til Norge? Ikke helt det samme kanskje, men de som kommer til oss er på søken etter noe bedre enn det de hadde. På samme måte som Pilegrimene og de som utvandret fra Norge og andre land til USA. La oss gjøre som de innfødte den gangen, hjelpe de som kommer til rette.


Måltidet består altså av stekt kalkun. Og mye tilbehør, stuffing, flere sorter poteter, søtpotet med marshmallow, saus, mais, bønner, tranebær og mye mer. Alle har sine spesialiteter. Men kalkunen er samlingspunktet og hvis den er stekt riktig og ikke er tørr, er det et godt måltid.

Også noe annet.
Nå har vinteridretten begynt med norsk seier i sesongens første worldcup renn i hopp. 21 år gamle Daniel-André Tande fra Kongsberg lå på andre plass etter første omgang bak Peter Prevc, men hoppet bedre enn sloveneren i andre omgang og vant rennet i tyske Klingenthal. Vi gratulerer og gleder oss til resten av sesongen.


Jens 

tirsdag 24. november 2015

Planlegg sommerferien nå!


Se krokodiller, tigerpyton og isbjørn i sitt rette element!

Daglig leder Kees Ekeli i Vassfaret Bjørnepark i Flå, sier til Hallingdølen at det ikke er kunstig å plassere krokodiller, slanger og isbjørn i parken. Han mener at disse dyra helt sikkert vil trives her.
I tillegg tror han at dette vil få flere besøkende til parken. Du verden! Han vil i tillegg informere om at krokodillene er utryddingstruet. Ja da så!
Nå blir det riktignok ikke isbjørn i parken i denne omgang. Det blir for dyrt...(!), og derfor lagt på is..

Live Kleveland i Dyrevernalliansen mener dette er kunstig og svært lite heldig og håper Ekeli vil ombestemme seg, med hensyn til både isbjørn og krokodille.
 
Vassfaret Bjørnepark har også en plan om å ha ulv i parken, men de krever så stor plass og er så dyre. Derfor er dette prosjektet foreløpig utsatt.
 
                                                  *
 
For å hjelpe Kees Ekeli med den store og uhåndterlige tilstrømningen, foreslår undertegnede at dere som ønsker å se norske dyr (og rovdyr) i sitt rette element besøker
 
Langedrag Familiepark
Parken ligger idyllisk plassert og lett tilgjengelig mellom Rv 7 og RV 40 mellom Nesbyen og Rødberg i Buskerud fylke.
www.langedrag.no

Her er alle dyrene ute i store innhegninger og hvis du har fylt 16 år kan du også få gå inn i ulvegården. Det er en fantastisk opplevelse; man må sitte stille ved en bålplass og etter hvert merke at ulvene langsomt og uten å høre dem vil "samle seg" rundt de som sitter ved bålet.
For undertegnede ble det en opplevelse for livet!

Jeg kan derfor sterkt anbefale et besøk på Langedrag!





Som sagt; her er alle dyrene plassert i store innhegninger i sitt rette element og får det riktige stellet og den omsorg som er nødvendig.
Tusen takk til Tuva og resten av bemanningen på Langedrag!


Geir
geirh@getmail.no






 
  
 
 
 
 

lørdag 21. november 2015

Sesongsskifte

Fra grønt til hvitt



Små og store gutter og jenter i shorts, langstrømper og turnsko skifter nå til lengre benklær (stillongs), lue og vanter med luftehull (sportshansker). I tillegg legges lærkulen til rens og planker og kjepper i plast og tre dras frem fra kjeller- og smøreboder (også kalt garasjer).
Og for de av dere som fortsatt lurer; det er sesongskifte fra ballspill (primært fotball) til skiidrett på bortover- og nedover-ski.





(Eksempel på treski, ski laget av trær)
 
Norges nasjonalidrett ?
Det er jo så klart langrenn! Og ikke protester! Fordi det er jo særdeles viktig for nasjonalfølelsen at vi  lykkes i vår såkalte  Nasjonalidrett. Og når lykkes vi sist i internasjonal fotball ? Joda, bronselaget fra 1936! Eller Lyn mot Barcelona i 1968 (He-he, skal ikke nevne årets landslag og dets leder...)

Nei, kom til fornuft! Vår nasjonalidrett må jo selvfølgelig være en idrett vi lykkes i. Nemlig langrenn.
Og ikke kom med den gamle leksa og si at det er bare Norge og Sverige som deltar på toppnivå i langrenn. Og at det bare er Northug som vinner. Ha! Vi har opptil flere sveitsere (ok, en), flere tyskere (vel, iallfall for 5 år siden), japanere (ok, de går kanskje ikke så fort), russere (vel kanskje ikke nå med nytt blod..), en canadier og to polakker (Vel, en da. Den kvinnelige har vel gitt seg).
Ok, men da kan vi iallfall få vinne i fred!

Og nedover-ski (også kalt alpint) krever jo igjen store bakker med mye snø. Og dette er de mye bedre på i Mellom-Europa.

Dessuten er vi verdensmester i skismøring! Og SWIX er jo norsk. Eller var er vel kanskje riktig.
Og ja da! Jeg vet at det kanskje ikke skal smøres så mange ski lenger da de fleste syntes det er morsommere å leke skøyteløper. Og vi skal helst ha løyper som går rett frem når det er renn i klassisk stil, ellers blir du disket for å svinge.

Eller kanskje satse på fotball på snø? Med knickers og skisko?
Nei vel..

Og ikke nevn SKISKYTING! Ordet i seg selv er jo selvmotsigende! La de som ønsker å skyte på alt som rører på seg holde på med det på avskjermet område uten å ha ski under beina.


Så tittelen på dette innlegget burde vel heller vært Fra grønt til grått..

*

(Og for de som ikke helt har fått med seg definisjonen på I R O N I; send meg en melding så vil vi i redaksjonen forklare).


Geir
(Skiløper i -68)
geirh@getmail.no



mandag 16. november 2015

Idrett og juks

Vi blir aldri lei av å følge med på sport og idrett av forskjellig slag. Og vi vil jo at forholdene skal være like og rettferdige og at den beste vinner til slutt. Men det blir jo mer og mer tydelig at slik er det ikke alltid. Vi er vant til at utøvere, også norske, blir tatt for doping fra tid til annen. Og vi vet at en del utøvere, norske og fra andre land, burde vært tatt. Men mye av dette ligger tross alt noen år tilbake.


Obs, det er ingen bevis for at utøverne på bildet har dopet seg.


Nå har det kommet for en dag at russiske friidrettsutøvere har drevet systematisk doping gjennom flere år og at idrettsadministratorer i russland står bak det hele. Russiske medaljer fra OL i London er tvilsomme. IAAF (det internasjonale friidrettsforbundet) har også bestemt at russiske friidrettsutøvere ikke får delta i sommer-OL i Rio i 2016 og mister vertskapet til junior-VM i 2016. Russland er også utestengt fra all friidrett på ubestemt tid. Dette er relativt drastisk og sier litt om omfanget av jukset.

Det er kanskje ikke uventet. Mye står på spill og hva risikerer egentlig en utøver ved å ta tvilsomme stoffer? Ikke mye, liten sjanse til å bli tatt og dersom det skjer tar det ikke lang tid før han eller hun kan konkurrere som før. Noen utøvere er borte med skade, andre i dopingkarantene. Når de kommer tilbake er de ofte minst like gode som tidligere. Skammelig, de burde vært utestengt for evig tid og de burde komme på en wall of shame på idrettsarenaer over hele verden.  Nå virker det som de utøverne som ikke er tatt (ennå) ikke vil ha noe å gjøre med de som kommer tilbake etter dopingkarantene. Denne avstandtagen kan vel kanskje være med på å gjøre det mindre komfortabelt for doperne.

Jeg er vel kanskje ikke veldig overrasket over alt som kommer for en dag om doping og andre negative ting i idretten. Vi ser det hver gang OL og VM nærmer seg. Eldre, dresskledde herrer som representerer forbund og komiteer svever i bakgrunnen og er helt klart er mer opptatt av banketter og smøreturer enn idrettsprestasjoner under like forhold.

Nå har vi tidligere i høst sett hvordan FIFA og UEFA er gjennomsyret av korrupsjon og uhumskheter. Nå er dette fotball, men er det egentlig noen grunn til å tro at det er annerledes i andre idretter?


Jens 

fredag 13. november 2015

På denne dag er det...

Fredag den 13.

Måtte lyn og torden slå ned i ditt hodet, ditt blod bli drukket av Nøkken og du bli forfulgt av Gamle-Erik  til evig tid!



Vart du skrømt no?

Jeg må jo si jeg ble litt skjælven selv her oppe på mitt lille mørke lønnkammer under kvisten en regntung og mørk og kveld..

Og ikke kom her å si at du overhodet ikke er berørt av verken MØRKET, vind i susende trær i en mørk og skummel skog senhøstes eller sitte inne og se skygger utenfor vinduet.
Da har du i tilfelle hatt en altfor beskyttet barndom eller en slett fantasi!

Overtro er en merkelig greie!

Fredag den 13. er en internasjonal ulykkesdag. Men det skjer faktisk færre ulykker og uhell denne dagen enn andre ukedager. Er det fordi så mange av oss holder oss i senga eller er vi ekstra skjerpet og forsiktige denne dagen?

Her er litt småplukk som kanskje får beroliget deg nok til å gå ut i dag eller (?):

  • Tallet 13 er et "usymmetrisk" oddetall. Er det 13 til bords vil alle dø i løpet av ett år..
  • Langfredag hadde Jesus sitt siste måltid. Det var 13 til bords (12 disipler og Jesus). Han døde på korset.
  • Judas forrådte Jesus på den 13. dag. I tillegg hadde han rødt hår som også er forbundet med ulykke. (Hm.. forfatter av dette innlegget har dessverre samme hårfarge, men-men like blid..!)
  • Etter at kristendommen ble innført i vårt land, ble vårt kjære husdyr katten og Frøya (gudinne for sex og fruktbarhet) forbundet med hekseri og annen styggedom.
  • Fredag den 13. er et svært moderne fenomen. Det dukket ikke opp før i det 19. århundre.
Et par andre småting som heller ikke er så bra:
  • Tallet 17 bringer også med seg ulykke
  • Svart katt over veien, svart katt i hvit mur eller stripete katt på svart Audi er heller ikke særlig lykkebringende! Så vær særdeles forsiktig! Farer lurer over alt!
 
 
 


Etter dette blir du vel heller i senga i dag. Og hvorfor ikke? Det er da deilig å ligge og synes litt synd på seg selv av og til?

NB!!

Til slutt en gladsak du må skrive med store bokstaver på hånda, skrivebordet, "pad'en" eller der det passer:

1. desember
(Heldigvis ikke 17, men 18 dager til..) 
Da starter den nyetablerte SK's juleredaksjon sin store JULEKABARET!
Her vil du få daglige små juledrypp som forkorter ventetiden til den store dagen!


Geir

geirh@getmail.no


søndag 8. november 2015

Mer TV

Som jeg har nevnt før – ser jeg en del på TV. Og jeg er ikke flau for å si det. Det er altfor mange som har en litt overlegen og nedlatende holdning til TV-titting og mener at det de driver med er mer verdifullt. Og det er jo mye annet her i livet enn TV og personlig gjør jeg mye annet også. Men jeg vil ikke være nedlatende og fordømmende overfor folk som bruker tiden annerledes enn meg.

Ellers er det jo mange vi skal synes synd på. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg begynner å bli lei TV-programmer hvor mennesker med et lite selvpålagt problem blir fremstilt som offer. De står frem og klager sin nød og gråter enten de er overvektige og ikke skjønner at de må spise mindre og trene, har et stygt hus og ikke skjønner at de må pusse opp eller noe annet trivielt.  Alltid er det noe de skylder på, men den eneste de kan skylde på er seg selv. Og det er vel når det går opp for dem at de begynner å gråte. Når mennesker med ekte problem får hjelp og gråter av glede er selvsagt noe annet, da kan vi vel til og med dele en tåre med dem.

Okay, jeg ser det selv. Hvorfor ser jeg på disse programmene? Jeg synes det er noe fascinerende med det, det gir et innblikk i en annen verden og viser litt av mangfoldet. Det er også en fin kontrast til glatte reality programmer om tvilsomme ungdommer på hotell, wannabe bønder som skal finne kjærligheten og tatoverte øyboere. Det er det jeg synes er søppel TV. 


Noen reality stjerner er jo i en klasse for seg.
Kim Kardashian, den største av dem alle.
Vanskelig å ikke like henne.








Jens 

torsdag 5. november 2015

Nytt fra fjordarmen


Kommersiell forsøpling?
Av og til kan de globale kriser med krig, flyktninger, ulykker med mer virke bagatellmessige når de lokale utfordringene vokser oss over hodet og krise på krise sitter i kroppen.
Det er ille å få trykket dette i 4-fargete helsider i lokalpressen. Men de gjør jo bare sin plikt med å formidle sannheten. Selv sitter vel hele redaksjonen med gråten i halsen..

Derfor er det også min plikt å videreformidle de store utfordringene vi nå opplever her ute på halvøya.




                                 Eksempel på nesoddbåt

De fleste av oss som har sitt daglige virke i byen (Oslo) benytter Nesoddbåten (av noen kalt ferge) mellom hjem og jobb..
På disse fergene er det nå montert informasjonstavler som viser informasjon om båten/fergen, hvor redningsvester befinner seg, ankomsttider og annen nyttig informasjon. Og ja da! Det kommer også små annonsesnutter! Og det er det som plager noen  av de reisende som sannsynligvis allerede har stått opp med feil ben eller har krangla med sjefen på jobben.
Noen av de nevnte passasjerer har til og med (i protest) begynt med svarte briller eller bind for øynene som demonstrasjon mot "den skrekkelige forsøplende reklamen". Ja da, det er helt sant!

Men den groveste "blemma" er det vår lokalavis som står for;
Akershus Amtstidende (Amta) er helt enig med de sårede nesoddbeboere.  "Reklame smurt utover hele båten er en vederstyggelighet!" sier de skriveføre i Amta.
I ren solidaritet ofret de forsiden og lot den gå i svart.






Mmm, men... hva er det dere lever av i den lokale avisblekka og på nettversjonen hele uka da?  Akkurat ja!
ANNONSER!
Det er glimrende, da vil vi altså fra neste uke slippe 6-7 helsider med intetsigende annonser for møbler, matvarer og sportsartikler!
TOPP! Stor takk til redaksjonsledelsen  (som selvfølgelig vil si at avisannonser ikke kan sammenlignes med de bråkete info-tavlene på båten.)

PS:
Ruter som drifter våre lokalbusser har installert et stoppsignal og en stemme ved hver holdeplass som forteller hvor vi har kommet. Dette er også ubehagelig støy i følge de ovenfor nevnte beboere.
Hva gir dere meg?
Selv jeg som lokal innbygger syntes det er grei informasjon. Og til de av dere som fortsatt syntes dette nærmest er kriminelt og at de ansvarlige burde låses inne for godt, vil jeg bare si;
God bedring! Det er bra dere har fokus på de store utfordringene i verden! Er det rart det blir krig! Men det er vel (lokal)demokratiets pris...
Og samtidig gir det meg en enestående mulighet til å fråtse i mulige ironiske innlegg på bloggen vår!
 
Tusen takk!

Geir

geirh@getmail.no



søndag 1. november 2015

Litt av hvert

Dagligvarer er, som navnet tilsier, noe vi trenger daglig og handler inn fortløpende. Det er mye fortjeneste i dette og det brukes mye ressurser på utvikling og nylanseringer i denne bransjen. Det er også stor priskonkurranse, for ikke å si priskrig. Nylig ble en prisundersøkelse av alle varene i to butikkjeder utført. Dette ble gjort i et program på TV2 og det var nesten dødt løp mellom Rema 1000 og Kiwi. Vel og bra, vi vil alle ha billige varer, men hva med kvaliteten på varene? Og hvilke varer?


Det er også nylig publisert en forskningsrapport som viser at visse kjøttvarer, blant annet bearbeidede varer, er kreftfremkallende. Det er vel grunn til å tro at disse varene er de samme som butikkjedene prøver å selge oss billigst mulig. Går det an å lage en undersøkelse som viser hvilken billig pølse fra hvilken butikkjede som er minst kreftfremkallende?  Det TV programmet hadde jeg sett på.

For øvrig tror jeg ikke så mye på forskningsrapporter som dukker opp i media med ujevne mellomrom. Det blir som den såkalte forskningen som foreteller oss hvor bra det er å drikke rødvin som dukker opp med jevne mellomrom, det er alltid noen som hopper på det. Jeg velger å tro at både pølser og rødvin (ikke nødvendigvis sammen) kan nytes i fornuftige mengder.

Det er lite som er nytt egentlig. Hypen om matkasser skjønner jeg ikke helt. Der jeg vokste opp var det tilbud fra den lokale dagligvarebutikken, eller kolonialbutikken som vi kalte det den gangen, om å levere varer på døra. Man ringte inn bestilling eller leverte en liste så ble varene levert, mot et lite tillegg. Enkelt og greit og ikke noe hokuspokus. De som lagde maten, det var nok stort sett husmødrene den gangen, visste hva de skulle mate familien med. Helt uten priskriger og forskningsrapporter.

Jeg er ikke en av de som sier at alt var bedre før, for det var det neppe. Når ting vi har rundt oss forandrer seg, er det som regel til det bedre. Det er godt mulig at matkassene som leveres på døra i dag er bedre enn de den lokale butikken leverte. Men enkelt produkter savner jeg. På brødfronten har det skjedd mye bra. Vi får gode og spennende brød og bakverk av alle slag. Men hvorfor får vi ikke lenger vanlige, fine, enkle rundstykker? Eller frøbrød? Hvis jeg ber om et rundstykke vil jeg ikke ha ciabatta eller baguette. Og hvor er Opal sjokoladen og sitronbrusen? Vel, det er en lang liste over produkter og ting jeg savner, men jeg slår meg til ro i troen på at de produktene vi får i dag er bedre.

Dette er små problemer sammenlignet med mye av det som skjer i verden i dag. Det har nylig vært halloween, en morsom feiring som begynner å bli populær også i Norge. Barn og voksne kler seg ut og skremmer hverandre i bytte mot godteri. Morsomt og uskyldig. Det må være spesielt å komme som flyktning hit til oss og se skremte barn løpe i gatene av helt andre grunner enn der de kommer fra. La oss ta godt i mot flyktningene og ikke skremme dem med hets og dårlig skjult rasisme.


Jens