søndag 28. august 2016

Tilbake til hverdagen

Sommeren er over, de fleste har begynt å jobbe igjen og funnet tilbake til de gamle hverdagsrutinene og barn og ungdom er tilbake på skolen. Sånn er det hvert år, etter sorgløse sommerdager møter vi virkeligheten. Det kan selvsagt fortone seg ganske brutalt for enkelte, men vi vet at det er på denne måten hvert år.
 
 
Hvorfor sliter vi etter ferien? De fleste av oss har hatt det moro og sorgløst hele sommeren, og nå er det på tide å betale prisen. Er det så ille egentlig? For barn er det en god læring, det er som kjent bra for karakteren å kjede seg litt. Vi voksne vet at det bare blir verre med årene.

Selv jobber jeg ikke så mye lenger, jeg skriver denne bloggen (som forøvrig kan være en jobb noen ganger) og ellers pusler jeg litt i sportsbransjen med ujevne mellomrom. Likevel prøver jeg å holde meg litt på tå hev ved å legge inn litt struktur i hverdagen. To morgener i uken besøker jeg et treningssenter, ja ikke bare besøker - jeg trener også, om enn ikke på olympisk nivå. Det er litt utenfor min «comfortsone», men det gir en god følelse når jeg går derfra.
 
 
Jeg har jobbet i mange år og i mange bedrifter og sammen med mange forskjellige mennesker. Noen jobber for å leve og andre lever for å jobbe og det velger de jo selv, men jeg tror at de som bare tenker på helger og ferier har et mye dårligere liv enn de som prøver å gjøre det beste ut av arbeidsdagen. Jada, det er fint med fridager, men du får mye mer ut av disse dagene når du vet du har gjort en god jobb. Skal du ha et godt liv må hverdagene være bra, det er de det er flest av.

Mandag er den dagen de fleste sliter med og her er noen mer eller mindre seriøse facts om nettopp mandag, som jeg fant på internett.

De fleste drikker mest kaffe på mandag.
Det er den dagen i uken hvor flest kommer for sent på jobben.
En studie viser at en gjennomsnittlig person ikke smiler før etter klokken 11.00 på mandager.
Mandag er den dagen de fleste begår selvmord.  
Det er den dagen det er flest hjerteanfall.
På den positive siden:
Mandag er dagen i uken med minst regn.
Mandag er den beste dagen å kjøpe ny bil.

Men tross alt: Den verste med mandag er å høre på alle
som klager over at det er mandag.

Jens


onsdag 24. august 2016

Sommer-OL er over og gråtekonene er i sving!

Tørk snørra og stikk finga i jorda!


Vi er faktisk ikke bedre! Til tross for alle spådommer i media og drømmer fra aktive og ledere.
OL-ilden i Rio er slukket og Norge havna i grøfta! 4 bronsemedaljer. Målet var å bli best i Norden. Særlig...
Kortbukse og t-skjorte passer ikke verken det norske lynne eller klima! Vi bruker jo stillongs halve året, er født med ski på beina og nisselua nedover øya og har snø 7 måneder av året!
Men for å ta det litt mer seriøst:
OL-sjefen har gått i dekning og er såret fordi media er kritiske for manglende resultater. Ingen utøvere og ledere utenfor Olympiatoppen får uttale seg! Det var jo ikke mer enn drøye 170 mill. vi brukte da..(!) Vi må da kunne forlange at disse millionene virkelig blir øremerket utøvere og ikke søles bort i administrasjon. Norges sentrale idrettsadministrasjon er særdeles topptung og kan kun forsvares og måles gjennom suksess (les: medaljer) i de respektive grener.
Nå skal hodene rulle i følge VG. Men "toppene" maner til ro og ser ingen grunn til reorganisering. Nei, det er klart det beste er å sitte muse stille og håpe det går over!

I vannsport er vi jo (vanligvis) gode. Her ble det lovet opptil flere edle medaljer. Primært i roing og padling. Det ble 2 bronse i roing. Og hvor ble det av seilerne?  Blåste de bort? Var det vindforhold de ikke hadde vært borte i før?
Det verste er vel at det nå sannsynligvis avsettes en mill. eller to for å evaluere resultatene! Og det kan jo se ut som om "noen" (både utøvere og ledere) syntes det er godt nok bare å få turen til Rio.
Kanskje skulle vi foreslå øvelser som passer oss bedre som åre-hopping (vikingene), undervanns-svømming, gjørmebryting, kinasjakk og vriåtter?

Men for igjen å bli litt seriøs og konstruktiv; Toppidretten (Olympiatoppen og Idrettsforbundet) burde skilles med hvert sine ansvarsområder og mål. Da vil (forhåpentligvis) pengeplasseringen bli mer synlig, administrasjonen mindre og "flatere". I tillegg vil midlene kunne "adresseres" direkte til utøver. En liten delikat sak: Hvordan skal midlene fordeles mellom sommer- og vinteridrett? Om vinteren konkurrerer vi primært og reelt med 5-6 nasjoner, mens i sommer -OL er det "world wide".

En annen følsom sak: I følge Dagbladet har utøvere med tidligere dopingdommer tatt 30 medaljer under OL i Rio. Hvis de hadde konkurrert under samme flagg ville de blitt tiende beste nasjon!


                                  *
Men en liten trøst til slutt! "De danske drenge" vant håndballfinalen mot Frankrike. Godt jobba og gratulerer!

For å unngå de sterkeste kraftuttrykkene måtte jeg roe meg ned et par dager etter flaggfiring. Men-men, det er i motbakker det går oppover! Så om 4 år, da.... og for ikke snakke om neste vinter-OL!


Geir
geirh@getmail.no

søndag 21. august 2016

OL og en utflukt


Nå er OL slutt og som vanlig har det vært både oppturer og nedturer for Norge. Fire bronsemedaljer er vel kanskje i underkant hva vi håpet på, men så er det dette med å skru forventningene litt vel høyt. Dagens toppidrett er nådeløs og gamle ordtak som «tap og vinn med samme sinn» gjelder nok ikke lenger. Det var vel på grunn av oppskrudde forventninger at enkelte av damene på Norges håndballag var oppløst i tårer når gullet røk. Det viser engasjement og det er bra, men det virket jo som verden gikk under. Hallo, det er bare idrett!

Det er friidretten som får mest oppmerksomhet i OL og det er ofte her de norske skuffelsene er størst. Etter at «flaggskipet» Andreas Torkildsen la opp er det ikke mye å hente. Igjen dette med urealistiske forventninger. Når unge norske utøvere setter personlige rekorder i store mesterskap synes jeg det er bra og gir håp for fremtiden. Det er få internasjonale utøvere som presterer i ung alder og sitt første OL, vi må gi dem litt tid. Unntakene finnes selvsagt, Bolt er jo en av dem.

Jeg har også sett på noen øvelser jeg vanligvis ikke følger med på. Turn er en imponerende kombinasjon av fart, kraft og eleganse. Stilig når det går bra og visse elementer av humor når de faller eller bommer. Golf og kanoslalom er også litt morsomt, men sandvolleyball for menn er meningsløst.

Jeg har ikke bare sittet inne å sett på OL i sommer, en av de fine dagene i forrige uke besøkte jeg Kistefos-Museet på Jevnaker. Kistefos Træsliberi var i virksomhet i perioden 1890-1955. Det er et flott område med mange gamle bygninger og i dag er det foruten industrimuseum også en skulpturpark og en kunsthall. Det er også en cafe med mye godt og en butikk med souvenirer der og mye å se på. Et fint sted for en utflukt, jeg anbefaler et besøk!
 
Jens
 
 

Bilder fra skulpturparken på Kistefos.
 
Alle fotos: Bernt Fauske
 
 
                                Jeppe Hein: Veien til stillhet
 
 
                                          
 
 
 
Olafur Eliasson:
Viewing Machine
 



Petroc Sesti: Energy-Matter-Space-Time                             
 
Marc Quinn: All of Nature Flows Through Us
 

 

søndag 14. august 2016

Sommaren är kort, det mesta regnar bort


Med disse ordene, pluss noen til, sammen med en fengende melodi hadde den store svenske poeten og artisten Tomas Ledin stor suksess i 1982. Og at låten fortsatt har relevans har denne sommeren bevist. Vel, noen fine dager har det selvsagt vært. Om sommeren liker jeg å gå kledd litt luftigere enn ellers i året og det har jeg gjort også i sommer, men langt færre dager enn jeg ønsker. Jeg har ikke noe i mot Vestlandet, snarere tvert i mot, men at vi nå ser ut til å ha fått været deres her på Østlandet, liker jeg dårlig. Men vi er bare i første del av august så sommeren kan fortsatt redde seg inn. Og så kan vi jo håpe på «Indian Summer» med fine dager utover høsten.

 

I Vestlandskommunen Rauma har de fjellet Mannen. Når været blir litt dårlig og utsikten fra Raumabanen blir litt redusert, har de alltid dette fjellet og rasfaren å falle tilbake på. Det har blitt en skikkelig turistattraksjon og er til og med sponset av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE)! Når bilene fra NVE dukker opp kommer turistene også, helt genialt. Men selvsagt kan det hele fortone seg dramatisk for beboerne i området med evakuering etc.

 
 
 

Jeg hadde en eksotisk opplevelse i det vakre Värmland i sommer. Vi kom kjørende litt syd for Arvika, godt innenfor fartsgrensen selvsagt. Det var noe trafikk begge veier og plutselig kommer noe sprettende bortover veien fra en møtende lastebil. En kokosnøtt som treffer bilen! Trafikken gikk i ca. 60-70 km/t begge veier så det sier seg selv at sammenstøtet var ganske kraftig. Kokosnøtten traff kanalen på bilen og det ble en skikkelig bulk, men det kunne blitt mye mer dramatisk om den hadde truffet et annet sted på bilen. Hva er oddsen for å bli truffet av en kokosnøtt i Värmland?

 
OL pågår for fullt og det har vært mye å følge med på. Det som har gledet meg mest hittil er gullmedaljen til Fiji i rugby. Alle gullmedaljene til Michael Phelps viser jo bare at det er altfor mange øvelser i svømming. Norske roere har tatt to bronsemedaljer, godt gjort. Men nå er det nok Olaf Tufte etter min mening, jeg er ikke interessert i hva som skjer hverken inne i hodet hans eller på gården hans. Brasil arrangerer fine olympiske leker med flotte anlegg på tross av all negativ forhåndsomtale og det er fortsatt mye igjen å glede seg over. Kanskje til og med flere norske medaljer.

Jens


søndag 7. august 2016

Mye regn og lite pinnsvin

Som overskriften viser er det litt forskjellige temaer 
i dagens innlegg.

Først en liten værrapport fra gårsdagens Oslo og Bærum.


Enorme nedbørsmengder i Oslo-området i går meldte Aftenposten i dag. Jeg har tidligere skrevet om 5-6 cm nysnø som lammet et helt samfunn. Sist vinter ble Nesodden stengt inne ved at all veiforbindelse ble lammet og eneste forbindelse med omverdenen var ferje.
På vei fra fjellet gjennom Numedalen fikk vi i går på NRK radio melding om kaos i Oslotrafikken. Flere kjellere var fylt med vann og det hørtes ut som om det var like før Heimevernet måtte settes inn. Det regnet sammenhengende i 3-4 timer og dermed ble både E6 og E18 stengt! Utrykningsetatene måtte melde pass. Ville vi komme oss hjem eller måtte vi overnatte i Drammen?

Jada! Mange hus- og bileiere ble nok skadelidende, men folk i Sør-Europa må jo le av oss når noen mm nedbør skaper fullstendig kaos! Er det dårlige offentlige avløp? Eller er det media som hauser opp et søndagsstille Oslo?  Hva skjer hvis vi får store nedbørsmengder over flere dager som på Vestlandet eller i Sør-Europa? Har beredskapstroppene tenkt på det?
Hvis Ivan vil invadere Sør-Norge er det bare å sjekke værmeldingen. Forsvaret er sannsynligvis opptatt med å tømme kjellere for vann.

Så over til dyreriket

Hallo alle latsabber av noen plenklippende hageeiere! Dere som har investert i robotklippere. Som ikke orker å slepe dere ut av sofaen for å klippe noen kvadratmeter med gress. Som lar roboten gå og subbe rundt på plenen både dag og natt.

Det er faktisk liv der ute på gressmatta di om natta!


Flere pinnsvin har blitt drept, i beste fall fått skader av robotklippere! Disse små skapningene gjør faktisk nytte for seg også! De spiser blant annet brunsnegler!
Så skal du absolutt bruke automatklipperen, la den klippe om dagen. Så får det heller gå med noen av ungenes leker! Da lærer de nok også å rydde etter seg!


Geir
geirh@getmail.no



Regnbildet: VG

onsdag 3. august 2016

Idrettshelter


Det å være idrettsutøver på toppnivå i dag er en tøff affære, det vet vi. Noen går langt for å oppnå resultater, tar sjansen på dop og går skikkelig i baret når kontrollen kommer. Andre balanserer på grensen av det lovlige. Dem om det, det finnes fortsatt ekte idrettshelter.

Selv liker jeg godt når en idrettsmann/kvinne som har oppnådd gode resultater velger å legge opp. «Gi seg på topp» er noe vi respekterer. Allikevel er det litt trist å høre at skihopperen Rune Velta har valgt å legge opp i en alder av 27 år. Etter 243 meter og sølv i VM i skiflyging i Vikersund i 2012 og fire medaljer i Falun-VM for bare 17 måneder siden er det nå slutt for Velta. Det kreves mot for å sette utfor de største hoppbakkene, men kanskje vel så mye for å ta beslutningen om å legge opp. Jeg tipper det ikke har vært lett for ham, men som han selv sier, motivasjonen er borte. Han har imidlertid oppnådd mer i sin relativt korte karriere på toppnivå enn de fleste av hans kolleger bare kan drømme om. Godt jobba Velta - og velkommen som trener om noen år.


Andre idrettsutøvere gir seg aldri, de har levert gode resultater tidligere og holder det gående til de passerer 40 år i håp om å gjenoppleve dette. Noen greier det til en viss grad, men allikevel, gi dere nå! Gjør plass til nye unge talenter.
 
 
 
Nå er det sommer-OL og selv om Norges muligheter til edelt metall har blitt noe forsterket etter utestengelsen av Russiske utøvere, tror jeg ikke det er nok. Men vi har stor fremgang i enkelte grener på friidrettsbanen og det må vi glede oss over. Vi har også med en 35 år gammel kappgjenger som tidligere har blitt dømt for doping, noe som setter Norge som foregangsland mot doping i et litt rart lys.

Uansett, mye god idrett å glede seg over i ukene fremover.

Jens