Nå
er OL slutt og som vanlig har det vært både oppturer og nedturer
for Norge. Fire bronsemedaljer er vel kanskje i underkant hva vi
håpet på, men så er det dette med å skru forventningene litt vel
høyt. Dagens toppidrett er nådeløs og gamle ordtak som «tap og
vinn med samme sinn» gjelder nok ikke lenger. Det var vel på grunn
av oppskrudde forventninger at enkelte av damene på Norges
håndballag var oppløst i tårer når gullet røk. Det viser
engasjement og det er bra, men det virket jo som verden gikk under.
Hallo, det er bare idrett!
Det
er friidretten som får mest oppmerksomhet i OL og det er ofte her de
norske skuffelsene er størst. Etter at «flaggskipet» Andreas
Torkildsen la opp er det ikke mye å hente. Igjen dette med
urealistiske forventninger. Når unge norske utøvere setter
personlige rekorder i store mesterskap synes jeg det er bra og gir
håp for fremtiden. Det er få internasjonale utøvere som presterer
i ung alder og sitt første OL, vi må gi dem litt tid. Unntakene
finnes selvsagt, Bolt er jo en av dem.
Jeg
har også sett på noen øvelser jeg vanligvis ikke følger med på.
Turn er en imponerende kombinasjon av fart, kraft og eleganse. Stilig
når det går bra og visse elementer av humor når de faller eller
bommer. Golf og kanoslalom er også litt morsomt, men sandvolleyball
for menn er meningsløst.
Jeg
har ikke bare sittet inne å sett på OL i sommer, en av de fine
dagene i forrige uke besøkte jeg Kistefos-Museet på Jevnaker.
Kistefos Træsliberi var i virksomhet i perioden 1890-1955. Det er et
flott område med mange gamle bygninger og i dag er det foruten
industrimuseum også en skulpturpark og en kunsthall. Det er også en
cafe med mye godt og en butikk med souvenirer der og mye å se på.
Et fint sted for en utflukt, jeg anbefaler et besøk!
Jens
Bilder
fra skulpturparken på Kistefos.
Alle fotos: Bernt Fauske
Jeppe Hein: Veien til stillhet
Olafur Eliasson:
Viewing Machine
Petroc Sesti: Energy-Matter-Space-Time
Marc Quinn: All of Nature Flows Through Us
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar