tirsdag 30. oktober 2018

Julebrus og gin & tonic


Julebrus

Julebrus er en av de mest populære julevarene sammen med marsipanpølser og pepperkaker. Allerede i begynnelsen av oktober dukket brusen opp i butikkene. Det er alltid mye diskusjon om hvilken som er best og jeg har foretatt en uhøytidelig test av tre av de variantene som tilbys.

Testpanelet besto av fem personer av varierende alder og begge kjønn og meningene om produktene var noe varierende.

Julebrus fra Sagene Bryggeri
Litt ubestemmelig rødbrun farge, god syntetisk lukt og god, frisk smak. Får ekstra poeng for tøff etikett.
 
Julebrus fra Hamar Lillehammer Bryggeri
Dette må betraktes som klassikeren. God smak, men det trekker litt ned at den er brun. Min favoritt.

Grans Julebrus
Fin rød farge, som mange mener julebrus skal ha. Kunstig, god smak og mye kullsyre. Ble foretrukket av to av panelets medlemmer.
 
Meningene var altså delte og egentlig uten interesse. Det finnes mange flere varianter av julebrus der ute, men de er svært søte og litt slitsomme å drikke for mye av. Det finnes også noen sukkerfrie varianter, men det blir liksom ikke det samme. Gå til anskaffelse av noen og finn din favoritt.


Gin & tonic
Jeg har også vært på GT kurs med det formål å lære å lage den ultimate gin & tonic. Om jeg lærte dette vet jeg ikke, men det var interessant og det var mange gode tips å plukke opp.

Det finnes mange typer gin og mange typer tonic. Førsteklasses råvarer, ofte kalt «premium gin» og «premium tonic», gjør selvsagt den store forskjellen og drinkens kvalitet er avhengig av hva man putter i glasset. Jo bedre varer, desto større smaksopplevelse. Og det er jo ikke særlig overraskende.

Men det som var overraskende var at de høye slanke glassene, som vi kjenner som «longdrink-glass», ikke brukes lenger. Nå er det ballong-glass, nærmest rødvinsglass, som gjelder. Og bruk masse is! Men for all del, om du lager drinken på gamlemåten er det vel egentlig ingen stor skandale.

Kurslederen mikset den ene godbiten etter den andre og vi fikk smake på mye spennende. Det var særlig interessant med infusering, hvor han ved å smaksette gin med sesongens frukt og bær fikk frem mange gode smaker.

Alt i alt et morsomt kurs og to timer vel anvendt. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at alt foregikk i ryddige og edruelige former.

Jens

 


søndag 28. oktober 2018

Søndags-betraktninger

Den norske kirke

Siden det i skrivende stund er søndag formiddag og presten nå står på prekestolen i kirkene rundt i byer og bygder, gjør jeg meg noen betraktninger.
Omtrent 95% av oss er idag medlem av Statskirken. Men hvor mange er aktive kirkegjengere? Hvis det nå hadde blitt en medlemsavgift, hvor mange hadde da meldt seg ut?

Nesodden kirke IMG 2362 rk 85123.JPG
                                         Nesodden kirke


Dette spørsmålet har jeg forsøkt å diskutere i diverse familiefora og andre anledninger. De aller fleste blir da litt flakkende i blikket og dreier samtalen umiddelbart over til et annet tema.
Er det virkelig et sårt tema eller har de fleste dårlig samvittighet fordi de er passive medlemmer av Statskirken?
Bare for å få sagt det med en gang; jeg har ingen grunn til å dømme personer med et passivt medlemskap. Jeg er der selv! Jeg  kan sannsynligvis telle totalt antall kirkebesøk på 2 hender.  Egen dåp og konfirmasjon, 3-4 brylluper, 4-5 dåpsseremonier og etter hvert flere og flere begravelser.. 
"Frivillige" høymesser og gudstjenester har jeg derimot ikke deltatt i. Altså er jeg et passivt medlem av Statskirken.
En ungdomsprest fortalte meg en gang om at han litt flåsete hadde sagt til menigheten sin i oktober; 

"Unngå julerushet! Gå i kirken nå!"


Eldreomsorg
Siden vi er inne på målgruppen 65+ kan det være interessant å vurdere å flytte litt av de kommunale og statlige budsjettene fra kirkedrift til eldreomsorg. Eller...?
Nei! Vet du hva syntes jeg jeg hører der ute! Vi drukner i oljepenger så vi burde ha nok til både kirke og omsorg. Dette er både nasjonal-, fylkes- og kommunepolitikk, men samtidig en politisk utfordring.

Vi burde kanskje ha olje nok til å kunne tilby alle eldre som ønsker det et krypinn som leilighetene nedenfor? Og la staten betale? Jeg må jo innrømme at rom service kunne vært ok...😊



Nei! Selvfølgelig ønsker vi ikke det! Men for all del la de som har råd og ønsker det, betale for et slikt krypinn! Da blir det plass på de ordinære institusjonene til oss andre!

Men for å være litt seriøs; jeg tror de fleste av oss ønsker en liten leilighet/rom som vi selv kan styre.
I tillegg vil vi kunne bestemme/bestille nødvendige tjenester og måltider. Vi selv og/eller pårørende skal kunne bestemme og ha full kontrollmulighet til de nødvendige tjenester og -tjenestepersonell. Vi må slippe å ha en advokat tilgjengelig 24/7.

Etter å ha besøkt eldresentere i både egen og andre kommuner, er det fortsatt mye å hente på organisering av måltider, medisinske- og sosiale tjenester samt å kunne tilby hver 'leieboer' unik service.
Ved riktig organisering og oppbygging av optimale rutiner, vil en institusjon både for beboere, pleiere og foresatte kunne bli et trivelig sted å oppholde seg. Det går faktisk an å organisere et eldresenter slik at alle føler at 'jeg' får en unik førsteklasses behandling og service. Og uten at dette skal gå utover økonomien. Det er i 2018 faktisk mulig å slippe notatblokk og blyant i lomma til betjeningen på eldreavdelingen. En liten håndholdt 'pad' hadde gjort nytten slik at gårsdagens ønske fra beboer kunne oppfylles dagen etter. Verre er det faktisk ikke. Det er svært enerverende for alle berørte å måtte gjenta et enkelt ønske hver dag.
Etter å ha jobbet med optimalisering av arbeidsoppgaver og hatt årlige sparekonkurranser og ledet en avdeling som noen vittige sjeler jeg jobbet sammen kalte Sparebanken Horn, har jeg nå i min pensjonisttilværelse ergret meg blå på dårlig organisering, ledelse og oppfølging av ansatte pleiere.

En ting er iallfall sikkert; når -68'ene kommer på eldresenteret kommer de ikke til å sitte med lua og stokken i hånda og vente på suppa fra igår, lunken kaffe og "Har vi det bra idag?".


Geir
geirh@getmail.no


onsdag 24. oktober 2018

Hvem kommer først?

Hvem som skal komme først er et spørsmål som dukker opp hele tiden. Vi er jo kjent med uttrykkene Safety First og Først Til Mølla, men det er ikke det jeg mener. Det er heller ikke hvem som kommer første i en banal idrettskonkurranse, det stiller jeg meg stort sett likegyldig til i denne sammenhengen.

Jeg tenker på det utvalget og de prioriteringene som foregår rundt oss hele tiden og hvem som styrer dette. Mye styrer vi selv og i det daglige er det jo vanligvis ikke noe problem. De som har barn setter selvsagt barnet foran seg selv og mange som har dyr setter hunden eller katten først.


Men når det kommer til stykket, kommer alltid mennesker foran dyr. Men du setter kanskje din egen hund før andres barn. Det er ikke lett å avgjøre hva som er viktigst, men heldigvis behøver vi ikke ta disse avgjørelsene så ofte.

De som jobber hos NAV og i helsevesenet må ta avgjørelser som påvirker mennesker hele tiden. Hvem skal få hjelp og hvem faller utenfor? Hvem skal komme først i helsekøen og hvem skal skyves bakover? Det er selvsagt retningslinjer og regler for dette, men det kan ikke være lett å vite at dine avgjørelser har så stor påvirkning på andre mennesker.

Det oppstår stadig konflikter mellom å bevare miljøet eller skape arbeidsplasser. Skal vi droppe å utvinne olje i nord fordi det muligens kan skade fisket i fremtiden? Det er det vanskelig å avgjøre. Jeg er ikke helt komfortabel med at det er politikerne våre som skal ta disse avgjørelsene, men vi får tro at de støtter seg til uttalelser fra fagfolk. Selv er jeg litt usikker i dette spørsmålet, men for meg står i utgangspunktet arbeidsplasser sterkt.

Dette er kanskje ting vi ikke skal tenke så mye over, men ha tiltro til de som har som oppgave å ta disse avgjørelsene for oss. Selv om historien har lært oss noe annet.

Jens
 
 


lørdag 20. oktober 2018

Heia Viken!


Endelig blir de viktigste områdene i landet vårt samlet til 'et rike'! Fylkene Østfold, Akershus og Buskerud dekker jo tilsammen det som teller innen administrasjon, samferdsel, industri, offentlige etater med mer i Norge.
Stortinget har jo  ikke blitt helt enige ennå om denne nye strukturen, men jeg syntes den er perfekt!




Undertegnede har bolig i Akershus, et lite badehus i Østfold og et stabbur i Buskerud. Altså helt prefekt fordi jeg nå selvfølgelig kan kontakte Fylkeskommunen (Viken) med hensyn til alle offentlige gjøremål!

'Hovedstaden' i Viken burde jo ligge sentralt, for eksempel i Oslo. Nå ligger jo ikke Oslo i Viken, så kanskje Hønefoss kunne bli stedet der Vikenfolket (eller Vikingene?) møtes.
Nå er jo ikke Hønefoss verden navle men det er jo tross alt bare folk over 75 uten Internett som har behov for å møte opp personlig for å få hjelp (Hører du bestemor; bruk taxi!).

En sak til slutt; det viktigste når nytt land blir etablert er jo selvfølgelig at vi må ha et eget flagg og (syntes jeg) egen Finansminister. Penga rår! Resten av oppgavene får kommunen og/eller fylket ta seg av..

*


Siden det er helg;
Det kan da vel for pokker ikke være en sak i Aftenposten at en stakkar med ...p-spreng måtte late vannet en sen natt! Og at det i tillegg har vært nødvendig for politiet å starte etterforskning?



Ha en forsatt glad helg!

Geir
geirh@getmail.no

tirsdag 16. oktober 2018

Livet er en gamp


Som de fleste av oss har erfart er livet fullt av overraskelser og kan gi oss mange nedturer og dårlige opplevelser. Det er vi ikke herre over og det er kanskje like greit. Men noen ting kan vi kontrollere, heldigvis.


Hvis du vil bli god i noe så må du øve deg eller trene. Det er jo idrettsutøverne et godt eksempel på, de trener og sliter i mange år og må kanskje forsake et «normalt» liv for å bli best mulig. Men det et er selvsagt bare noen få som kan bli de beste. Det samme gjelder jo de som ønsker å bli best mulig innen sitt fag eller profesjon eller kanskje kunst. Det er tøft og det er kanskje derfor de fleste av oss er fornøyde med mindre.

Hvis du vil ha mer penger må du jobbe mer, eller i hvert fall smartere. Vi vet jo alle at lottokupongen ikke går inn denne uken heller, så en beste måten er nok å jobbe. Og hvis du har brukt tid på å bli god på ditt område så ligger du godt an. Kriminalitet er selvsagt utelukket så hardt arbeid er nok løsningen.

Hvis du vil bli tynn er nok den beste måten å spise mindre. Det høres lett ut, men det er det selvsagt ikke. Det er vel ikke uten grunn at slanking er en storindustri. Det finnes mange enkle og lettvinte mirakelkurer. Spis hva du vil og gå ned i vekt loves det, men så greit er det jo ikke. Vi vet jo innerst inne at å bevege deg litt å forbrenne mer kalorier enn du putter i deg er den eneste måten, men det er jo lettere sagt enn gjort.

Så noe kan vi altså gjøre for å forbedre livene våre. Ved å ta tak og jobbe med oss selv kan vi få det bedre.

Og jeg synes ikke livet er en gamp, men kanskje en liten ponni noen ganger.

Jens


 
 

tirsdag 9. oktober 2018

Vær, vin, fisk og norsk

Som du skjønner er det litt for enhver smak i dag!

Jens' siste innlegg fikk meg til å tenke på at høsten er litt som om vi nå skalker alle luker, går i hi, hygger oss foran peisen og ikke kommer oss ut før bjørnen våkner og lunter ut av hiet til våren.

Joda! Jeg er sikkert værsyk og går i hi når kuldegradene kommer og du får snøen  vannrett i trynet når du åpner døra. I tillegg er det vemodig når jeg (etter å ha utsatt jobben i et par uker) må innse at "winter is coming", båten må på land, følsomme busker og blomster må pakkes inn. Det samme må hagemøbler  og løse gjenstander som du gjerne vil se igjen til våren uten at nordvesten har flyttet dem over til naboen.
Jeg må også innrømme at jo eldre jeg blir jo mer sommerfokus har jeg og lengter derfor allerede til våren. Paradokset er at vi fort glemmer "snøen som falt ifjor". Med brøytekanter og manuell snømåking som jeg mener å huske at vi ikke har hatt siden 1965.


MEN!
Derimot å komme seg en tur til fjells hjelper særdeles godt mot all høst- og vinterdepresjon! Frisk og kjølig luft, fantastisk vær og 3 cm puddersnø i 1000m høyde. I tillegg kan du nyte kaffen (eller et glass vin eller to..) i stillhet. Jeg kan faktisk sitte stille i flere timer på terrassen og bare glo ut over fjell og fjord.

Så var det fisken
Hva er det fisken er laget av? Kanskje et dumt spørsmål. Men det gjelder oppdrettslaks. I følge Felleskjøpet går det 1 million tonn soya som fõr til fisk og husdyr i Norge hvert år!
For å få plass til disse enorme soyaplantasjene forteller Aftenposten at bare soya til Norge krever et areal på størrelse med Vestfold fylke!
Dessuten er våre styrende myndigheter enige om at oppdrettsnæringen bør ha store
vekstambisjoner. Visstnok en femdobling innen 2050. Som også betyr en femdobling av soyaimporten (!).
I tillegg dør en av fem fisk i oppdrettsanlegget.
Men oppdrettsnæringen er jo største distriktsnæring sammen med fiske og jordbruk så da er det vel ikke mulig å stille kritiske spørsmål til styrende myndigheter.


Til slutt idag har jeg et språktips
Det gjelder vårt morsmål. Altså for de fleste av oss norsk. Som igjen kan være både vrient og utfordrende.

Helene Uri  (bildet) skriver ukentlig i Aftenposten om språket vårt (nei, du har ikke lov til å si og skrive sprog). Det fine og interessante er at hun skriver slik at selv undertegnede syntes det er spennende og morsomt!

Noen eksempler fra Helene:
Det heter en blåveis (blomsten) - flere blåveiser (!)
Skal du hive (kaste) snøball heter det; jeg har hivd snøball på deg.




Norsk er som du kanskje skjønner vanskelig og inkonsekvent hvis du virkelig skal følge de vedtatte regler!


Det var dagens små drypp!


Geir
geirh@getmail.no

Bilder; wkipedia

onsdag 3. oktober 2018

Høst

Etter sommeren kommer alltid høsten og det må vi nesten tåle etter den fantastiske sommeren i år. Men likevel, det kan virke som en nedtur, men husk at det faktisk er mye å glede seg over også med denne årstiden.


Okay, når det er tre grader og det regner vannrett er det kanskje vanskelig å se det positive. Men tenk deg en strålende klar dag hvor sollyset filtreres gjennom mangefarget løv. Da er det ikke så ille med høsten, godt og dårlig vær går hånd i hånd.

I Meteorologien defineres høsten som den perioden da den normale temperaturen på et gitt sted er mellom 0 og 10 grader og synkende. Navnet kommer av at innhøstingen av frukt og grønnsaker startet på denne tiden.

De små søte lammene som vi har sett løpe sorgløst rundt på engen, kombineres med et nyhøstet kålhode og blir til fårikål etter ca. tre timers koking. Helt klart en av årstidens favoritter og noe å glede seg over.

Ta en tur i skogen, der er det fint nå. Og benytt anledningen til å plukke med deg litt sopp. Men vær forsiktig, noen kan være litt ugunstige å spise.


Og ikke glem at Champions League har startet igjen, der er det mye å glede seg over for noen av oss. Glem vinterdekk og slaps, finn noe å glede deg over i høst.

Høsten kan vel kanskje også minne oss litt om døden, fra en levende og lys sommer går vi inn i en tid med mørke og forråtnelse. Kanskje en litt deprimerende tanke som sikkert har noe med at det er min 70-års dag i dag. Det er ikke det at jeg føler meg så gammel, men tallene lyver ikke. Og noen tanker rundt dette dukker opp.

Jeg velger å avslutte med et diktet Høst av Jan Erik Vold.

Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.
 

Jens