Den norske kirke
Siden det i skrivende stund er søndag formiddag og presten nå står på prekestolen i kirkene rundt i byer og bygder, gjør jeg meg noen betraktninger.
Siden det i skrivende stund er søndag formiddag og presten nå står på prekestolen i kirkene rundt i byer og bygder, gjør jeg meg noen betraktninger.
Omtrent 95% av oss er idag medlem av Statskirken. Men hvor mange er aktive kirkegjengere? Hvis det nå hadde blitt en medlemsavgift, hvor mange hadde da meldt seg ut?
Dette spørsmålet har jeg forsøkt å diskutere i diverse familiefora og andre anledninger. De aller fleste blir da litt flakkende i blikket og dreier samtalen umiddelbart over til et annet tema.
Er det virkelig et sårt tema eller har de fleste dårlig samvittighet fordi de er passive medlemmer av Statskirken?
Bare for å få sagt det med en gang; jeg har ingen grunn til å dømme personer med et passivt medlemskap. Jeg er der selv! Jeg kan sannsynligvis telle totalt antall kirkebesøk på 2 hender. Egen dåp og konfirmasjon, 3-4 brylluper, 4-5 dåpsseremonier og etter hvert flere og flere begravelser..
"Frivillige" høymesser og gudstjenester har jeg derimot ikke deltatt i. Altså er jeg et passivt medlem av Statskirken.
En ungdomsprest fortalte meg en gang om at han litt flåsete hadde sagt til menigheten sin i oktober;
"Unngå julerushet! Gå i kirken nå!"
Eldreomsorg
Siden vi er inne på målgruppen 65+ kan det være interessant å vurdere å flytte litt av de kommunale og statlige budsjettene fra kirkedrift til eldreomsorg. Eller...?
Nei! Vet du hva syntes jeg jeg hører der ute! Vi drukner i oljepenger så vi burde ha nok til både kirke og omsorg. Dette er både nasjonal-, fylkes- og kommunepolitikk, men samtidig en politisk utfordring.
Vi burde kanskje ha olje nok til å kunne tilby alle eldre som ønsker det et krypinn som leilighetene nedenfor? Og la staten betale? Jeg må jo innrømme at rom service kunne vært ok...😊
Nei! Selvfølgelig ønsker vi ikke det! Men for all del la de som har råd og ønsker det, betale for et slikt krypinn! Da blir det plass på de ordinære institusjonene til oss andre!
Men for å være litt seriøs; jeg tror de fleste av oss ønsker en liten leilighet/rom som vi selv kan styre.
I tillegg vil vi kunne bestemme/bestille nødvendige tjenester og måltider. Vi selv og/eller pårørende skal kunne bestemme og ha full kontrollmulighet til de nødvendige tjenester og -tjenestepersonell. Vi må slippe å ha en advokat tilgjengelig 24/7.
Etter å ha besøkt eldresentere i både egen og andre kommuner, er det fortsatt mye å hente på organisering av måltider, medisinske- og sosiale tjenester samt å kunne tilby hver 'leieboer' unik service.
Ved riktig organisering og oppbygging av optimale rutiner, vil en institusjon både for beboere, pleiere og foresatte kunne bli et trivelig sted å oppholde seg. Det går faktisk an å organisere et eldresenter slik at alle føler at 'jeg' får en unik førsteklasses behandling og service. Og uten at dette skal gå utover økonomien. Det er i 2018 faktisk mulig å slippe notatblokk og blyant i lomma til betjeningen på eldreavdelingen. En liten håndholdt 'pad' hadde gjort nytten slik at gårsdagens ønske fra beboer kunne oppfylles dagen etter. Verre er det faktisk ikke. Det er svært enerverende for alle berørte å måtte gjenta et enkelt ønske hver dag.
Etter å ha jobbet med optimalisering av arbeidsoppgaver og hatt årlige sparekonkurranser og ledet en avdeling som noen vittige sjeler jeg jobbet sammen kalte Sparebanken Horn, har jeg nå i min pensjonisttilværelse ergret meg blå på dårlig organisering, ledelse og oppfølging av ansatte pleiere.
Geir
geirh@getmail.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar