lørdag 23. februar 2019

Heia Trond!

Bang- bang! Du er død! 
For dans er djevelens verk!




Skinnhellige ledere i Det Kongelige Norske Arbeiderparti med leder Jonas Gard Støre i spissen forsøker å ta det politiske livet av Trond Giske!

Det er av sine egne man skal ha det!
Når nyhetene kom i forrige uke trodde jeg først Trond Giske hadde begått et drap eller en voldtekt.


Støre sto frem i alle kanaler med tåredryppende øyer og sterke utsagn om hva Trond hadde foretatt seg. Og da hopper selvfølgelig alle Tv- og radiokanaler umiddelbart på saken. For herregud! Det skjer jo ikke noe i dette jordbærlandet.
NRK, TV 2, VG, Dagbladet ++ hadde stor dekning av ukas store nyhet!
Jeg tenkte jo umiddelbart at Giske hadde begått drap eller voldtekt. Men neida! Han hadde danset med med en jente/dame på et utested. Og da hadde selvfølgelig "noen" klar å ta bilder av seansen. Hallo!  Han danset! Det er visstnok ikke forbud mot det i Norge! Og det var ikke noe forbud på dette utestedet.

Noen prester innenfor de mørkeste krokene mener riktignok at dans er djevelens verk som du må holde deg langt unna, men hallo! 

Sutre-Støre hopper imidlertid umiddelbart på saken. Står med foldete hender i alle medier ser ut som om han har tapt alle pengene sine og at  de voksne gutta har slått han! Han står frem med sørgmodige og tårevåte øyne og er svært skuffet over Trond! "At han kunne!".
Han burde tatt seg en tur i en av Oslos mange utesteder hvor Stortingsrepresentantene ferdes. Og "sjefen" skal vel egentlig stå bak sine medarbeidere, eller hva Jonas?

Hvis Trond Giske på grunn av denne saken nå er politisk død, har vi en stor utfordring i dette landet!
Det smaker av heksejakt eller mangel av "store" nyheter i våre medier. 


Til orientering: Undertegnede er verken medlem av eller har noe annet forhold til Arbeiderpartiet. 



Geir

geirh@getmail.no


Bilde: wikipedia

lørdag 16. februar 2019

Om bøker

Jeg har alltid likt å lese. Som ung leste jeg alt jeg kom over og likte å leve meg inn i gode skildringer av mennesker og miljøer. Det er klart at i og med at jeg slukte det meste rått, var det ikke alt som var like bra. Men jeg kom gjennom mange klassikere i ung alder.

Jeg leser fortsatt mye, men er selvsagt mer selektiv nå. Man skulle tro at utvalget er større i dag enn da jeg begynte å lese, men sånn er det ikke. I dag er nemlig alle bøkene like. Vel, de fleste fagpersoner vil selvsagt si at så ikke er tilfelle, men det er det inntrykket jeg har.


Hvis du går inn i en bokhandel for å finne en bok, er dette ofte vanskelig. Bøkene ligger spredt utover store bord sentralt i butikken og det ser veldig lovende ut. Så går du videre inn i butikken og ser flere bøker, det er bare det at det gjør du ikke, det er de samme bøkene! Er det noen som sitter å bestemmer hva vi skal lese? På samme måte som i radioen hvor de spiller de samme låtene flere ganger i timen (det virker sånn). Og ser du nærmere etter vil du se at bøkene ofte er skrevet av samme kvinnelige forfatter og har bilde av en ung kvinne i sommerkjole på omslaget. Jeg skjønner at dette er jentebøker, men hvor er guttebøkene?

Fra tid til annen liker jeg også å lese kriminalromaner, og ikke bare i påsken. Det er mange populære norske og svenske krimforfattere og jeg har lest mange av dem. De er like alle sammen! Det vil si, de er vel ikke det, men jeg har inntrykk av at hvis en forfatter har suksess med en bok er gjerne den neste veldig lik. Disse ligger også ved siden av hverandre på bord i bokhandelen.

Er det bokhandlene eller forlagene som har skyld i dette? Jeg skjønner at begge har krav til omsetning, men at det fører til dårlig utvalg og går ut over oss som liker en god bok, er synd.

Jeg har kjøpt meg lesebrett. Ikke for å unngå bokhandlene, jeg synes fortsatt det er hyggelig å kikke på bøker, og jeg har jobbet mange år med bokproduksjon. Men jeg tenkte at det ville være enklere å finne gode bøker når jeg kan bestille fra PC-en, og det er det. Det er stort sett de samme bøkene som tilbys som E-bøker, men det er lettere å styre klar av de som ser ut som kiosklitteratur. Et lesebrett er dessuten bedre å lese på senga og lettere å ta med på tur.

Jens




mandag 11. februar 2019

Våren er like rundt hjørnet


Jeg velger meg april! sa Bjørnson*. Mens Ibsen* var mer jordnær og foretrakk februar. Han var jo også mer realist og ikke så romantisk og opptatt av årstidene som Bjørnson.


Nu vel! Jeg vet at vi bare er halvveis i februar og at det nettopp derfor er viktig å finne de små tegnene som viser at det nærmer seg den lysegrønne årstid.




LYSET som nå kommer gir oss færre depresjoner. Det er nok en stund til Hestehoven dukker opp i snøen, men sola kikker opp ved åttetida og går ikke ned før 4-5 tida. Altså er det håp!

Så lenge sola er oppe og det er lite vind, frister det å ta med slukstanga, termos og et par brødskiver ned på brygga for å teste om torsken har våknet av dvalen. Jeg kan ikke skryte på meg stor fangst, men opplevelsen med sjøluft, vind i håret samt kanskje et napp gjør dagen!
Det viktigste er som sagt opplevelsen og at små-depresjonene i november kanskje ikke var så tunge likevel. Og mygg og annet kryp har ennå ikke våknet av dvalen. Altså perfekt!
Nå kommer alt til å gå "så meget bedre!"



* For de som duppet av i norsktimen da litteraturhistorie sto på timeplanen; Her kommer litt info
    om de to herrer.

Bjørnstjerne Bjørnson (1832 - 1910)


Har blant annet skrevet:
Synnøve Solbakken og En glad gutt










Henrik Ibsen (1828 - 1906)

Har blant annet skrevet:
Peer Gynt, En Folkefiende, Et dukkehjem












Sånn! Har du en pode i skolepliktig alder kan du nå på en enkel og pedagogisk måte forsøke å gi din ambisiøse pode noen stikkord som han/hun kan gjengi i norsktimen.  Det vil garantert få læreren til å dele ut poeng!

Akkurat nå forsvant plutselig vår-fornemmelsen: NRK meldte på radioen at flere veier i Østlandsområdet var stengt på grunn av stor snøfall.

Geir


Kilde: Wikipedia

onsdag 6. februar 2019

En god kopp kaffe

Når fikk du sist en god kopp kaffe? Tenk litt på det, hvis du er kaffedrikker har du sannsynligvis fått i deg tusenvis av kopper gjennom livet. Men hvor mange har virkelig smakt godt? Du starter dagen med en kopp kaffe i all hast som du ikke engang har tid til å smake på. Så kommer du på jobben og det første du gjør er å raske med deg en kopp som du drikker mens du starter dagens arbeid. Så går det slag i slag med lunken møtekaffe med kannesmak. Hvis du er på farten er du heldig hvis du kommer over en nytraktet kolbe på kafeen.

Kaffe er en drikk laget av frøet fra kaffeplanten. Frøet brennes, males og blandes med vann. Og dette er det avgjørende punktet, hvor mørkt skal det brennes, hvor fint skal det males og hvor mye vann skal det blandes med?
Her syndes det mye, og vi kan slå fast at en felles trakter på en arbeidsplass, hvor det er helt tilfeldig hvem som brygger neste kanne, funker dårlig. Noen liker sterk kaffe, andre er fornøyd med brunt vann. Og automatkaffe kan vi bare glemme.
På en fancy kaffebar burde det være mulig å få en god kopp kaffe, men dette er ikke alltid tilfelle. Der er utvalget så stort og metodene og tilsetningene så mange at det er lett å gå seg bort. Det er litt rart, for det første kaffehuset dukket opp i Jemen for mer enn 700 år siden. De burde ha lært det nå.


De moderne kapselmaskinene har et tiltalende utseende, imponerende navn og de selges ofte i spesielle butikker. Resultatet derimot, står ikke i stil. Det som kommer ut av maskinen er varmt og brunt, men kaffe er det ikke. Og kaffe fra presskanne er for grumsete, den må jo nesten tygges.

Jeg skriver dette mens jeg kikker ut på en norsk, kald vinter og nyter en god kopp kaffe. Smaken er forskjellig også når det kommer til kaffe, jeg lager min på følgende måte: nymalte bønner, 70 gram kaffe pr. liter friskt vann og brygget på en maskin godkjent av ECBC (European Coffee Brewing Centre).
Vanskeligere er det ikke.

                                                        Jens