onsdag 31. januar 2018

Trening

For meg å skrive om trening er litt utypisk, og de som kjenner meg vil kanskje si at dette er et tema jeg er best tjent med å holde meg unna. Likevel vil jeg komme med noen betraktninger rundt temaet.


Jeg besøker et såkalt treningssenter eller helsestudio to ganger i uken. Dette er er ikke noe som har kommet som følge av nyttårsforsetter, men noe jeg har holdt på med i noen år. Og jeg vil med en gang si at hele greia med gymsal, trening og svett garderobe er noe som i utgangspunktet ligger langt utenfor min komfortsone. Men jeg har vent meg til det og føler at jeg har utbytte av mine anstrengelser.

Jeg vil ikke si at jeg er noen ekspert på trening, så langt i fra, så jeg plukker gjerne opp noen tips ved å se hvordan andre bærer seg ad med vekter og apparater. Men det er ikke alltid det er så mye å lære, snarere tvert i mot. For eksempel skjønner jeg ikke hvordan de kan ha utbytte av et besøk på et treningssenter hvis de bare sitter på en benk å fikler med mobiltelefonen sin. Det kan selvsagt være svært viktig det som formidles på telefonen, jeg ser ikke bort fra det. Men siden de har tid til å sitte der å surre på formiddagen er det neppe ting av vital betydning for verdensfreden.


En annen ting jeg har lagt merke til er antrekket til noen av de besøkende. De som flokker seg rundt de tyngste vektene har en slags uniform har jeg inntrykk av. Litt romslige, svarte shorts og T-skjorter som er ment å skjule at de ikke bare har muskler men også endel fett. Og hvorfor er det nødvendig med cap inne i et treningsstudio?

Okay, jeg innser at disse tingene kanskje sier noe om hvor gammel jeg har blitt, men alt i alt trives jeg godt med en smule trening. Jeg har til og med gått til anskaffelse av en sportsklokke som via en app forteller meg mange unyttige ting. Hva pulsen min er til enhver tid, hvor mange skritt jeg har gått, kaloriforbruk og hvor mange timers søvn jeg fikk sist natt, blant annet. Det er moro med dingser!

Jens


lørdag 27. januar 2018

Litt hummer og Campari på en stille søndag


Endelig!

Nå slipper vi å si at vi skal  treffes på marsje eller hvordan det nå uttales! Veikro-kjeden MARCHE legger ned kafeene sine i Norge etter å ha tapt 120 mill. kr. Takk og pris! Dessuten kommer vi ikke til å savne maten der. Den var av de dårligste i Norge. Og det sier ikke lite. Dessverre har mange lokale veikroer falt for fristelsen til å servere oppvarmet mat fra samme storkjøkken. Selv  de siste oppegående kroer både lang E6/E18, Rv 7 og Rv 40 kjører samme "grauten" til middag og plastpakkede, svette rundstykker til frokost og lunsj.
*

Siden vi er inne på vanskelige franske ord vil jeg idag gratulere GUCCI. For de uinnvidde er det et fransk firma som produserer moteklær i den aller øverste pris- og kvalitetsklasse (uttales gutsji). De har nå besluttet  at de sier nei takk til pelsen på bur-revene på norske pelsdyrfarmer!

*

Da jeg er over middels interessert i skisport, må jeg i ren misunnelse nevne årets  ski-navn (allerede); Johannes Høstflot Klæbo. Til tross for gud vet hvor mange seire på rad, klarer han fortsatt å virke ydmyk og sannsynligvis også være det. I tillegg  bruker han både rosa hansker og solbriller og slipper unna med det...da er du relativt trygg på deg selv...
Håper du bare ikke går på en smell i OL. Hold deg unna snørrete norske skiløpere de nærmeste 14 dagene.




Og så glemte jeg å si at det er såmanns-søndag idag! Da kan dere jo diskutere hvorfor i all verden den dagen er plassert  januar!

#meetoo

Til slutt idag har jeg noe brennheit om #meetoo i bloggverdenen.

NEI!!! Jeg har ikke det! Nå må det da for p... være nok! Nå håper jeg bare hr. Støre  også kan slutte å ta på seg det sørgmodige, stakkarslige ansiktet. Nesten uansett hva hr. Giske har foretatt seg fortjener han ikke den halshugging han har fått i samtlige medier.
Heldigvis skal advokatene gjøre opp seg i mellom slik at vi slipper sutring fra politikerne og gudjammerlige diskusjoner i alle medier! Dere må da kunne finne noe mer konstruktivt å skrive om og vise frem på skjermen! Eller skjer det ingen ting av media-relatert interesse i vårt land?


Geir
geirh@getmail.no


Bilder: wikipedia




tirsdag 23. januar 2018

Og nå; Sport!


Ja, nå nærmer det seg dere, OL i Sør-Korea! Flere uker med spennende konkurranser og sportslige oppturer og nedturer. Og hvem som skal være med der, diskuteres stadig. Får Russland være med og vil det dukke opp noen fra Nord-Korea? Det hadde vært morsomt med deltakere derfra som var skikkelig gode, som spurtet fra Klæbo eller hoppet fra Tande! Det hadde jo vært litt morsomt. Jentelaget fra Nord-Korea som var med Norway-Cup var jo overlegne og vant alt. Det kan jo hende at de har noen som er gode i vinteridrett også.

Men hvem skal være med fra Norge? Der er det litt forskjellige meninger. Kan en langrennsløper som ikke har gått et renn hele sesongen bli tatt ut fordi han har vunnet mye i tidligere mesterskap? Det samme gjelder jo en skiskytter, argumentet er at «han pleier å vinne». Det er ikke lett å ta ut laget, det er mye som skal vurderes og tas hensyn til og alle skal behandles rettferdig.

Både norske og utenlandske utøvere prøver å komme i best mulig form frem til de står på startstreken. I langrenn har både svensker og finner gjort det bra så langt i sesongen ved siden av de norske, men også endel mellomeuropeere og nordamerikanere gjør det godt for tiden. Det er litt synd på russerne som kanskje ikke får være med, men det er mulig det er fortjent.


Verdensmester
Daniel-Andre Tande.
Foto: Karl-Josef
Hildenbrand/dpa/
NTB SCANPIX

Ellers var det VM i verdens tøffeste sport, skiflyvning, sist helg. Mange spektakulære bilder fra Oberstdorf og med nordmenn på toppen av pallen. Nå er ikke skiflyvning olympisk gren, men også i hopping i mindre bakker bør de norske deltakerne kanskje ha et  favorittstempel. Og vi har jo den desidert beste kvinnelige hopperen også. Alpint har også noen øvelser Norge kan ha håp om medaljer. Tre av gutta og en av jentene gjør det stadig godt i verdenscupen. I skøyter har vi også deltakere som viser god form, men det kan bli vanskelig. For hver toppløper vi får frem i Norge er det fem nederlendere som er minst like gode, virker det som. I kombinert har Norge også gjort det godt i verdenscupen denne sesongen.

Det er selvsagt flere øvelser i OL, men bob, kunstløp, ishockey og skiskyting finner jeg kjedelige så jeg følger ikke med på disse.

Vi har mye spennende idrett å se frem til og jeg kommer nok med flere kommentarer vedrørende dette etterhvert.

Jens

 
 
 


 




lørdag 20. januar 2018

Tanketom?

Har du vært tankeløs i dag?

Med setningen over mener vi vanligvis ubetenksom eller litt hensynsløs. Men går det an å være uten tanker?

Jeg er ingen dyptgående, tenkende mann, men etter å ha lest diverse artikler om Arne Næss. begynte jeg å fundere. Altså ikke han som var gift med Diana Ross, men filosofen (bildet), han døde i 2009, 97 år gammel. 


Første gang jeg fikk smake på ordet filosofi var like etter eksamen Artium. Blant mine medelever var det en særdeles målrettet ung mann som fortalte at han skulle ta forberedende til Universitetet og deretter umiddelbart begynne å studere filosofi. Jeg husker som det var igår; Å ja sa jeg... og må ha sett ut som en torsk i ansiktet med måpende munn og slørete, uklare øyer. Filosofi var vel det mest ulne begrep jeg kunne tenke meg. Det sier ikke lite. Mitt daværende enkle hode foretrakk håndfaste, konkrete emner.

Så tok det meg over 50 år for plutselig å interessere meg for filosofi. Primært i sammenheng med økologi. Grunnleggeren av  begrepet ØKOSOFI var Arne Næss. Eller NATURVISDOM på godt norsk.
Alt som lever er deler av den samme helheten er et av hans utsagn. Det er en konkret og (syntes jeg) tydelig setning å forholde seg til.

Hvis du har lest noen av mine tidligere innlegg her på bloggen, vil du skjønne at jeg er litt over middels opptatt av økologi, naturvern og dyrevelferd. Det passer veldig godt sammen med Arne Næss sine teorier.

Arne Næss hadde en enkel hytte på Tvergastein like oppunder Hallingskarvet ved Ustaoset. Uten strøm, vei eller innlagt vann og med spartanske hjelpemidler. Hit opp i 1100 meter gikk han til fots daglig og skrev flere av sine bøker.



I denne sammenheng vil jeg drive litt gratisreklame for Stormberg. Stormberg-eier Steinar Olsen har inngått et samarbeid med WWF Norge og støtter dermed også vern av ulven i Norge. Noen Stormbergkunder (sauebønder og jegere) har nå brent sine Stormbergklær i protest.



Stormberg nettbutikk




Geir
geirh@getmail.no

tirsdag 16. januar 2018

Tafsing

Jeg synes det er jævli å lese om samfunnsaktører som mange av oss ser opp til og som har vår tillit blir avslørt en etter en. Vi har sett tidligere fra USA hvor det hver gang det drar seg mot valg dukker opp politikere som står frem og tilstår sine feiltrinn og synder og ber om tilgivelse. Vi har trodd at dette var noe som ikke kunne skje i Norge. Ja, vi har vel blitt fortalt av nettopp de som er avslørt nå, at det ikke er sånn her hos oss. Så vel er det ikke, det er avslørt mange saker om sextrakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet også i norske politiske miljøer.

Jeg er ikke veldig overrasket over at det også skjer her, men nå har ikke jeg særlig tiltro til hverken politikere eller menneskeheten generelt. Men jeg kan faktisk sette meg inn i situasjonen, hvordan det må føles for en ung, engasjert person å bli sviktet så totalt av en eller flere personer de kanskje har sett opp til.
 

#MeToo startet i USA og handler først og fremst om overgrep mot kvinner.  Dette har skjedd på flere områder og bransjer, men det har særlig gått hardt ut over film og TV. Så langt har det her hjemme vært mest fokus på de politiske partiene og der har de vært raske med å stå fram, legge seg flate og eventuelt trekke seg. Som seg hør og bør. Det er ikke alle partiene som har vært berørt og vi kan spørre oss hva årsaken er. Har det ikke skjedd noe, har de lagt lokk på sakene eller er det fordi det er snakk om mindre partier og dermed mer oversiktlig. En annen ting som overrasker litt er at det alltid er mye alkohol med i bildet. Og det er klart, for meg virker det som endel politikere er brisne det meste av tiden. Men hvorfor det må det være alkohol med når de har sine sammenkomster, det skjønner jeg ikke. Jeg tror vi er mest tjent med edruelige politikere i Norge.


Det er også noen tafse-saker som har versert i media hvor det ikke har blitt nevnt navn eller vist bilde. Sakene har vært omtalt som henholdsvis, kjent, norsk fotballtrener og samfunnstopp fra Troms. Og hvorfor det? Er det riktig at disse slipper unna mens andre blir avslørt og må stå fram? Jeg synes ikke det.

Vi vet at det finnes folk som misbruker sin posisjon overalt. Når kommer de første omfattende sakene fra eksempelvis næringslivet, media og kulturkretser?
 
Jeg synes det er riktig og viktig at det blir varslet når noen misbruker sin posisjon på den ene eller andre måten. Varslerne bør bli godt mottatt og trodd på, men samtidig er det viktig at de kjenner sitt ansvar så ingen blir feilaktig anklaget.

Jens


lørdag 13. januar 2018

Lett og fin i kroppen idag?

Ikke du heller nei? Så vidt klart å slepe deg ut av senga.  Og passert 40 og føler deg som 70?
Kjenner på om hjertet fortsatt slår? Beveger deg litt ustø ut på badet, åpner såvidt øynene foran speilet og ser nøye... Hva da? En person du ikke kjenner?

Alle aldre har sin sjarm sa min gamle mor. Vel-vel... Det er en sannhet med svært mange modifikasjoner. 

40-års krisen er vel verst! Kommer du forbi den uten særlig mén, blir det etter hvert lettere. Livsstilssykdommene som høyt blodtrykk, hjerteproblemer og nerver utenpå kroppen har blitt 'vanlig'. Og så dukker den vi helst ikke snakker høyt om; nemlig kreften.
Jeg er helt sikker på at livsglede hver dag er en hovedfaktor til å sånn noen lunne holde hodet over vannet og dermed tenke positive tanker.
De som kjenner meg og nå leser dette innlegget, vil sannsynligvis tenke; "Du verden! Hvorfor lever han da ikke som han tenker og skriver? Han som etter en lett forkjølelse umiddelbart sutrer "Hva sa jeg?" Joda! Fordi det en fordel å alltid tro det verste! Da får du nemlig alltid positive overraskelser!

Disse tankene falt ganske lett når jeg leste vedlagte fødselsdags-notis i Aftenposten. 108 - etthundreogåtte år gamle Georg M Nygaard. Les den!


Han jobbet som snekker til han var 85! Og kjørte bil til han var 95! 
Og stelte for seg selv til han var 100!

De fleste av oss begynner å syte når vi passerer 40! Da hadde Georg bare såvidt begynt på sitt yrkesaktive liv!

Og moralen er? Tja.. godt humør og 2 glass rødvin daglig...


Geir
geirh@getmail.no

tirsdag 9. januar 2018

Lineær-TV

Hvis du ikke vet hva lineær-TV er, er du høyst sannsynlig godt voksen (gammel). Hvis du føler at du må sette deg i sofaen og skru på TV for nå begynner Dagsrevyen, da ser du på lineær-TV.
Tradisjonell kringkasting etter et
oppsatt program er gammeldags og
kalles gamlis-TV i fagkretser.
Måten vi har sett på TV i alle år,
holder altså ikke lenger.
Det finnes smartere måter.

Stikkordet her er strømming (ikke den lille sildefisken som finnes i Østersjøen). Strømming eller streaming betegner den prosessen det er å overføre bilder eller lyd digitalt fra en kilde til en mottaker. Det tekniske skal jeg ikke gå inn på, men det betyr at vi bli mindre avhengige av å sette oss foran TV-skjermen. Vi kan selv bestemme når og ikke minst hvor vi vil se det ønskede programmet. Ikke trenger vi en stor flatskjerm heller, mobiltelefon eller nettbrett holder lenge. Tall fra TNS Gallup viser at de mellom 12 og 19 år ser 81 minutter lineær-TV hver dag mens de over 60 ser 269 minutter. Dette viser klart hvilken vei utviklingen går.


Lineær-TV betraktes ikke lenger som relevant, vi er ikke lenger så interessert i at TV-kanalene skal fortelles oss hva vi skal se på til hvilken tid. Vi merker også at det har blitt mange fler repriser enn tidligere. Oftere og oftere ser vi på NRK nyhetene at de sier litt om en sak, men ber oss gå inn på NRK.no hvis vi vil vite mer. Da forstår vi jo at ting er i forandring og de har innsett at de taper terreng. De vil ha oss over på ny vaner.

Det er klart at sendinger fra idrettsarrangementer og aktuelle begivenheter vil jeg nok helst ha direkte, men mange program kan nok med hell flyttes på til et tidspunkt det passer bedre. En positiv utvikling synes jeg.

Jens


fredag 5. januar 2018

Gikk det bra?

Du husker det kanskje ikke på grunn av litt mye brus nyttårsaften? Jeg ga deg her på bloggen et par tips med hensyn til nyttårsforsetter, men-men... du kan jo eventuelt bla tilbake og kikke på dem.

Nå er vi jo snart ferdig med årets første, herlige og relativt ubrukte uke. Vi skal feie både nissen og treet ut døra. Husk å la han få med seg lua (bildet under for de som ikke har møtt nissen) og frakken da. Det er kaldt ute!

OK. Vi erklærer hermed julen 2017 for avviklet og det jomfruelige året 2018 for åpnet!

Så hva skal vi finne på nå da? Planlegge påskeferien ? Eller kanskje sommerferien?
Sydenturen må jo bestilles tidlig. Og hvem skal dette året låne hytta til onkel Åge?

Og så kommer selvangivelsen (heter den det da?). Den eneste gangen i året du syntes du tjener for mye er når du fyller ut eller retter denne! Sjekk alle inntekter og kostnader (utlegg). Det avgjør hvor stor sekken din (under) blir.

Et par tips for det nye året:
  • Ikke gå for hardt ut! Verken med trening, riktig kosthold eller store ambisjoner på jobb. Det straffer seg, i beste fall med hold eller latter (fra andre). Og jada! Jeg har dårlig erfaring med (visstnok?) et "treningsstudio" i garasjen. 
  • På jobb bør du prøve med kvartalsvise "trøkk". Det viser seg at sjefen har fokus på  resultat i slutten av mars, juni, september og desember. Da er det kvartalsoppgjør og klarer du da å få et "Bra jobba!" da, er det store muligheter for bonus i desember. Er du leder med personalansvar har du garantert noen utfordringer.  Da bør kanskje forholde deg til det gode "gudsord" Frist oss ikke inn i ledelse!".
  • Ikke gå for 100% løsninger i alt du gjør på jobb eller privat. 80% holder i massevis!
  • Ja da, for all del! Begynn å trene. MEN! Ta prøvetime på treningssenter! Ikke kjøp halvårskort! Da vil du garantert angre!

Ikke å forglemme; Sola har snudd! (joda, det het det i gamle dager..). Så nå går vi mot lysere tider og det er tid for å finne frem badedrakten (kjønnsnøytral..) som du la inn med møllkuler i august.
NB! Vannflaten kan være litt hard i januar, så ikke stup fra noe særlig over meter'n.


Geir
geirh@getmail.no








onsdag 3. januar 2018

Kavalkering

Kavalkering er et nytt ord som jeg hørte på NRK radio her om dagen. Jeg var ikke helt kjent med betydningen av dette ordet, men når jeg hørte forklaringen ga det absolutt mening. Ordet er en betegnelse på den utstrakte praksis de har til å sende kavalkader på TV og radio ved nyttårstider. Ja, det det gjelder i stor grad aviser også. Et godt ord synes jeg.

De har alle en trang til å gjenta programmer eller nyheter som har vært aktuelle i løpet av året. Jeg ser ikke helt vitsen med dette, kanskje det kan være fint å se en god idrettsprestasjon eller en hyggelig begivenhet på nytt ved slutten av året, men å sende naturkatastrofer og dårlig vær om igjen skjønner jeg ikke poenget med. Jeg tror dette sendes fordi det er lite folk på jobb i redaksjonene, så de må sende gamle programmer om igjen. Det kan ikke være fordi noen ønsker å se huset sitt bli tatt av flommen, igjen. Men det hører vel med, vi liker vel kanskje å få bekreftelser så vi sier til oss selv: Åja, så det hendte virkelig altså.

En nær slektning av kavalkader er repriser. Jeg har sett litt(!) på TV i julen og det har vært vanskelig å navigere utenom reprisene. Okay, det er visse ting vi liker å se i jula, ting vi føler hører med til høytiden. Tegnefilmer, Hovmesteren og ikke minst min favoritt Mary Poppins er eksempler på dette. Men når de forskjellige TV kanaler sender de samme filmene blir det litt i overkant. Det er begrenset hvor mange ganger jeg ønsker se Alene Hjemme og Politiskolen i løpet av romjulen.

Men det har vært hyggelig og når sant skal sies er jo hele styret rundt julen en eneste stor reprise eller kavalkade det også. Vi er ikke helt fornøyd hvis den ikke feires på samme måte om foregående år.

Jens