Ulv

  

Foto: Langedrag Naturpark og Wikipedia

 

Ulv –ulv! sa bonden, men mente sau-sau…

Sauebondens største utfordring og sauens største fiende er sauen selv! Hvorfor spør du? Fordi en sau som er ute på sommerbeite ikke klarer å ta vare på seg selv!

Sauer, voksne og lam setter seg fast i myra, velter på ryggen og klarer ikke snu seg og det er også villdyr som jerv, bjørn, ulv og ørn som tar dem.

Helautomatisk sau?

LIKEVEL slippes de aller fleste sauene på sommerbeite på fjellet uten tilsyn. De stables på bilhengere og «tømmes» ut på vidda. Deretter kjører bonden og henter et nytt lass. Så blir sauene, voksne og lam overlatt til seg selv frem til høsten. Da kommer bonden og medhjelpere for å hente flokken.

Og da; surprise, surprise! Bonden finner ikke alle sauene sine gitt! Og skjønner ikke hvor det har blitt av dem, men pytt sann! Det er bare å fylle ut et skjema med antall tapte sau og sende dette til Saueavdelingen i Landbruksdepartementet så kommer erstatningen i posten uten krav til noen dokumentasjon.

Altså en genial metode for å være sauebonde på deltid og ha andre inntektskilder i 3-4 måneder.

Jada, dette er satt på spissen, og la det være helt klart; undertegnede bebreider ikke sauebonden med annet enn at de alle sammen må ha et døgnkontinuerlig tilsyn med dyra sine.

Sauen er altså sin egen verste fiende! Og må derfor passes på (gjetes) døgnet rundt som i gamle dager. Det er heldigvis et lite antall sauebruk som fortsatt bruker gjetere, men det blir stadig færre.

Den store feilen her en fullstendig feilslått politikk i Landbruksdepartementet. De må:

Gi sauebøndene støtte til å lønne studenter, skoleungdom og andre som gjerne vil tilbringe sommeren på fjellet som gjetere.

Flytte erstatningsbeløpene for sau over til å lønne sauegjeterne.

Kreve tydelig dokumentasjon på at en sau er tatt av rovdyr før de deler ut erstatning

I senere artikler med fokus på dyrevelferd vil vi ta opp Rein på Finnmarksvidda og et forsvar for våre rovdyr. Blant annet ulv. Så følg med!