Når er det på tide?

Vintersesongen er over. Jeg tenker på vinteridretten. Tre måneder med god underholdning for de fleste av oss og irritasjon over all tiden idrett opptar TV-en for andre. Vi har hatt VM på ski i nordiske grener med store norske prestasjoner. Veldig bra i hopp og langrenn og kanskje litt skuffende i kombinert. Litt vekslende resultater i alpint og skiskyting og skøyter. Kravene som stilles er litt forskjellige også, i skøyter betraktes fjerdeplass som et topp norsk reslutat.

En del av utøverne begynner å bli voksne og nærmer seg slutten på sine karriere og noen overveier å legge opp. Dette opptar ikke bare utøveren selv, men også publikum. Vi får et nært forhold til utøverne, noen mer enn andre, ved å følge dem nært i media i noen måneder hvert år. Noen av dem går også til drastiske handlinger for å være i media hele året.

Når er det riktige tidspunktet for å avslutte en idrettskarriere? En utøver som gir seg på toppen, med verdighet, er noe som allltid høster respekt. Nå sist i Planica var det Anders Bardal som la opp - og det med 20 i stil! Han trådte til side og ga en yngre utøver sjansen. Han ble hyllet i bakken etter rennet, meget fortjent.

For andre kan det være mer problematisk å gi seg. Marit Bjørgen er 34 år og utfra alder er karrieren på hell, men hun er jo en av de beste i verden så hvorfor gi seg da? Så lenge en utøver er inne blant top ti er det greit, men hvis en godt voksen utøver sliter med å komme blant de 20 beste gjennom en sesong så grenser det til det patetiske og er et klart signal om at det er på tide å gi seg.

Det snakkes også om hvordan vi vil savne reporterne når de gir seg. Det blir bare dumt, jeg tror noen har litt for høye tanker om seg selv. Hopprenn er like bra uten Scheie, skiskyting er like dumt uten Herwig Karslen og fotball blir helt sikkert like bra uten Davy Wathne, når han gir seg. Det er det samme blant reportere som utøvere. Noen forvinner og andre kommer til og de nye tilfører nye vinklinger og måter å gjøre tingene på. Det kalles utvikling.

Og en ting er sikkert, de politiske konfliktene rundt i verden er også de samme selv om vi bytter ut korrespondentene en gang i blant.