Voff voff

Livet mitt har blitt helt forandret. Men bare for en uke, jeg har nemlig vært hundevakt. Jeg har passet to dvergdachser for noen venner. De heter Kottis og Pelle, Kottis heter egentlig Kotten, men kalles Kottis. To hyggelig gutter, men det er ikke til å legge skjul på at de har greid å snu opp ned på min ellers så rolige og forutsigbare tilværelse.

Jeg er veldig glad i hunder og jeg vet selvsagt ikke hva godt jeg skal gjøre for Kottis og Pelle. Men i og med at jeg er litt uerfaren når det gjelder hundehold er jeg veldig på tå hev når det gjelder å lese signaler fra dyra. Hver gang de er litt urolige og ser på meg med store øyne tror jeg selvsagt at det er noe galt. Og det betyr at de får mye oppmerksomhet og flere turer og antagelig mer mat enn de egentlig trenger.

Det er kaldt og vått om dagen og Pelle og Kottis må ha på seg frakk når de går ut. Det er ingen lett oppgave å kle på en liten ivrig hund som vrir seg og løper rundt mens den andre prøver å hjelpe til. Morsomt og slitsomt. Kottis har litt sparsomt med hår på magen og må ha på seg en liten genser i tillegg når det er kjølig.

Det er hyggelig å gå tur med ”gutta”. Noe av entusiasmen forvinner når de kommer utendørs. De tripper forsiktig av gårde og passer hele tiden på at jeg følger etter. Fordelen med hunder av denne størrelsen er at de kan tas under armen hvis de blir skremt. Store hunder er litt skumle for Pelle, Kottis tror han er stor selv, så han bare går på. Katter bryr de seg ikke om.

Jeg vil ikke si at Pelle og Kottis er veldig lydige, men de forstår heldigvis noen grunnleggende kommandoer. ”På plass” og ”sitt” funker bra. De er svenske så kommandoen ”stanna” er noe de forstår, da ligger de rolig og ser triste ut. De liker å kjøre bil, så når jeg sier ”åka bilen” blir de glade, hopper inn i bilen og ligger på hattehylla og følger fornøyd med.

En ting jeg synes er litt slitsomt er at de er vant til å ligge i sengen om natten. De dytter seg inn under dyna og om morgenen ligger jeg helt ute på kanten. Jeg liker å lese på sengen før jeg sovner om kvelden, men dette har de liten eller ingen forståelse for. Jeg kan ikke gjøre noe med dette i løpet av denne uken så jeg må bare innfinne meg med å ofre litt nattesøvn. De ligger å sover, men varsler for den minste lyd, særlig avisbudet må det sies i fra om.

Alt i alt har det vært en fin uke med Kottis og Pelle. Jeg hadde ikke regnet med at det skulle gå uten at jeg måtte tilpasse meg litt, men det har jeg gjort med glede.. De har vært lette å ha med å gjøre, ligget i sofaen og sovet mye. Jeg har jo tenkt litt på å skaffe meg egen hund så det har vært en fin erfaring for meg.

Jens