tirsdag 16. februar 2016

Kort om sport

Idrettsutøvere får mye oppmerksomhet, altfor mye kanskje? Vi liker å se norske utøvere gjøre det bra i sin idrett og ta hjem medalje og heder og ære. Jeg har nettopp sett meg gjennom en helg med Vikersund renn, VM på skøyter enkeltdistanser og langrenn i Falun. I tillegg har det vært noe skiskyting og alpint i andre verdensdeler. Og norske utøvere har gjort det rimelig bra alle steder.
Vi legger mye i idretten, det er en del av hvordan vi definerer oss som nasjon, kanskje. Vi liker at vi er de beste i langrenn, en marginal idrett som de fleste andre i verden ikke bryr seg om. Hvis vi kommer til Costa Rica eller Ghana og sier vi er fra Norge og skryter av våre langrennsløpere er det ingen som er imponert. Og det er jo naturlig, de er jo så heldige at de ikke har snø.











                           Vikersundbakken


Jeg har latt meg imponere av skiflyvning i Vikersund, det er en ganske tøff idrett. Kaste seg ut i løse luften i over 100 kilometer i timen og fly over 200 meter er rått. Jeg tror at folk som lever i land uten snø også vil like dette. Helt klart mer enn å se noen snørrete gutter og jenter løpe etter hverandre i glorete, tettsittende drakter. Skiskyting er også en meningsløs idrett etter min oppfatning, skjønt det kan nok ha en viss appell i enkelte land i og med at det er våpen med i bildet. Skøyter er vel heller ingen idrett med særlig bred internasjonal interesse, skjønt det har jo blitt litt morsommere med fellestart. Alpint er fartsfylt og spektakulært og praktiseres over store deler av verden.

Vi liker å sole oss i glansen av våre idrettshelters bragder, men når alt kommer til alt er det lite å være kry av. En liten nasjon langt mot nord som bruker penger tilsvarende et lite lands statsbudsjett på å få noen til å gå fort på ski er ikke en bra ting.





Vi må bare innse det, rundt om i verden er det bare en ting som gjelder, nemlig fotball. En nasjon som gjør seg gjeldene i fotball får respekt overalt. For noen år siden var Ole Gunnar Solskjær et kjent navn over hele verden. Norge var kanskje ikke så kjent, men ble Solskjær nevnt nikket de gjenkjennende både i Burkina Faso og i Emiratene. Norge trenger et godt fotballandslag for å bli lagt merke til rundt i verden. U-hjelp og miljøtiltak som vi liker å skryte av holder ikke. Pengene som brukes på dette ville være bedre anvendt i utviklingen av fotballspillere.

Da er jeg ved poenget, det er under en måned til seriestart i Tippeligaen og laget er Stabæk!
Jens 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar