Sirkus!

Sirkus kan være så mangt. Begrepet kan føres tilbake til Circus Maximus i Roma (ca. 300 år f.kr). Det var en underholdningsarena med amfiteater og veddeløpsbane. I dag betegner sirkus i første rekke en underholdnings- eller kunstform med vekt på fremvisning av akrobater, sjonglører, luftartister, klovner og dresserte dyr i en rund arena som kalles manesje.

Sirkus som vi kjenner det, er gjerne en kolonne av store biler og vogner som ankommer bygder og byer rundt i Norge og setter opp et stort telt på en dertil egnet plass. Der holder de sine forestillinger til glede for publikum, før de reiser videre.

I dag hører vi begrepet sirkus ofte brukt som en metafor i idrettssammenheng. Alpinsirkus, langrennsirkus, fotballsirkus og så videre. Er alt som har en viss publikumsinteresse berettiget til betegnelsen sirkus? Vintersesongen gikk uten publikum, ikke mye som minnet om sirkus fra noen arenaer. Likevel omtales alle skirenn og arrangementer som sirkus. Fotballsesongen er i gang, også uten publikum. Fotball er fortsatt moro, men ikke mye som minner om sirkus der heller. Er betegnelsen muligens noe TV-kommentatorer og idrettsledere bruker for å prøve å opprettholde interessen?

Noen idretter gjør ikke noe forsøk på å bli mer populære ved å tilføre sirkusbetegnelsen. Det hadde blitt for dumt med squashsirkus eller biljardsirkus. Orientering er en idrett som har tatt konsekvensen av manglende publikumsinteresse. De har lagt EM til en småby i Sveits, hvor løpene og postene er lagt til byens gater og publikum er byens beboere ute i nødvendige ærend.

Idrett er i dag big business og noen er «biggere» enn andre selvsagt. Det betyr at idretten må trekke til seg sponsorer og publikum, den må være lønnsom. Tilbud og etterspørsel og mye folk og styr, da kan muligens begrepet sirkus brukes. Og som vi kjenner enkelte idretter, finnes det både sjonglører og akrobater og selvsagt en og annen klovn.

Jens