Hvor var du når Klæbo brakk staven (til Bolsjunov)..?

 Nå har vi snart lagt bak oss en lang periode med vinteridrett på TV. Det har vært tett i tett med VM i de fleste grener. Som vanlig så jeg frem til sendinger med bakgrunnsstoff, spennende konkurranser og dramatikk.

Men av en eller annen grunn synes jeg ikke det har vært like morsomt i år som det har vært tidligere år. Jeg har tenkt litt over hva årsaken til dette kan være, kan det være jeg som har forandret meg? Riktignok har jeg blitt eldre, i mitt tilfelle er det helt ubetydelig selvsagt, så det er neppe årsaken.

Verdenscupen har gjort mye for interessen for mange idretter, med sendinger fra renn hver helg. Dette er vel og bra, men det betyr at når det kommer et VM så er det ingen forskjell fra verdenscup sendingen helgen før. Jeg tror vi går litt lei og ikke greier å bygge opp interessen når det er mesterskap. Sendingene er bedre enn noensinne, med mange dyktige programledere og reportere. Utøverne gjør sitt beste til enhver tid, selvsagt.

Idrettsledere fremstår sjelden særlig sympatisk, det gjelder alle land. De norske har en arrogant holdning og det virker som deres oppgave er å overkjøre og kaste mistanke på andre nasjoners utøvere. Det så vi nå sist i ski-VM, de burde aldri gått videre med anken for å få gullet til Klæbo, men heldigvis ville han selv trekke anken. Det virker som de tar det som en fornærmelse hver gang noe går imot en norsk utøver.

Det vi har sett i langrenn denne sesongen med litt krangling og dytting i løypa har gjort at min interesse har tatt seg opp. Kanskje noen taklinger og kontroverser er det vi trenger for å gjøre langrennssporten interessant og mindre forutsigbar igjen. Det er begrenset hvor morsomt det er å følge en idrett hvor den samme vinner hver gang.

Jens