Det året det var så bratt

 Tiden går og vi forandrer oss med den. Snart vil den unntakstilstanden vi har med smittevern og restriksjoner, føles som normalen. Vi har fått føle på hva friheten betyr for oss og hvor vanskelig det er å gi slipp på den. Men som tiden går blir det lettere å tilpasse seg. Jeg har kommet dit at jeg reagerer mer når jeg ser en uten munnbind enn bare for kort tid siden da det en med munnbind vekket mer oppsikt.

Det har vel sånn det er med oss mennesker, viljen til å overleve er sterkere enn de prøvelsene vi blir utsatt for. Vi kjemper mot så lenge vi klarer.

Vi som følger nyhetssendinger på radio og TV hører stadig om hva de har å stri med i andre deler av verden, foruten naturkatastrofer og ulykker har de også svært smittsomme sykdommer å forholde seg til. Det gjør det ikke bedre for oss at andre har det verre, men det gir oss et visst perspektiv.

De fleste av oss har måttet legge om vanene våre i større eller mindre grad. Vi hører om enkelte som ikke bryr seg om dette og holder på med sine ting som før, uten tanke for at de ødelegger for mange. Men de fleste holder seg heldigvis til forskriftene fra myndighetene og gjør sitt for å bedre situasjonen for alle.

Når (hvis) vi kommer tilbake til normalen vil det kanskje bli feil å ta opp alle gamle vaner og falle tilbake i samme spor. Noen av forandringene vi har tatt til oss er verdt å beholde. Jeg ser for eksempel ingen grunn til at utplassert håndsprit og plexiglass i butikkene skal forsvinne. Bruk av munnbind hele tiden er kanskje ikke særlig ønskelig, men kanskje er det fornuftig å fortsette å bruke dette i forbindelse med kollektivtransport. 

Begrensning av jobbreiser og fortsette med en form for hjemmekontor vil kanskje også være fornuftig. Jeg vet imidlertid at mange sliter med hjemmekontor-situasjonen og dette bør det jo tas hensyn til.

Det er ille at mange blir arbeidsledige på grunn av nedstenging og restriksjoner, men forhåpentligvis vil det dukke opp nye jobbmuligheter i kjølvannet.

Men nå er det et nytt friskt år vi har begynt på og vi går mot lysere tider. Vi får bite tennene sammen å holde ut en stund til!

Jens