Idrett og juks

Vi blir aldri lei av å følge med på sport og idrett av forskjellig slag. Og vi vil jo at forholdene skal være like og rettferdige og at den beste vinner til slutt. Men det blir jo mer og mer tydelig at slik er det ikke alltid. Vi er vant til at utøvere, også norske, blir tatt for doping fra tid til annen. Og vi vet at en del utøvere, norske og fra andre land, burde vært tatt. Men mye av dette ligger tross alt noen år tilbake.

Obs, det er ingen bevis for at utøverne på bildet har dopet seg.


Nå har det kommet for en dag at russiske friidrettsutøvere har drevet systematisk doping gjennom flere år og at idrettsadministratorer i russland står bak det hele. Russiske medaljer fra OL i London er tvilsomme. IAAF (det internasjonale friidrettsforbundet) har også bestemt at russiske friidrettsutøvere ikke får delta i sommer-OL i Rio i 2016 og mister vertskapet til junior-VM i 2016. Russland er også utestengt fra all friidrett på ubestemt tid. Dette er relativt drastisk og sier litt om omfanget av jukset.

Det er kanskje ikke uventet. Mye står på spill og hva risikerer egentlig en utøver ved å ta tvilsomme stoffer? Ikke mye, liten sjanse til å bli tatt og dersom det skjer tar det ikke lang tid før han eller hun kan konkurrere som før. Noen utøvere er borte med skade, andre i dopingkarantene. Når de kommer tilbake er de ofte minst like gode som tidligere. Skammelig, de burde vært utestengt for evig tid og de burde komme på en wall of shame på idrettsarenaer over hele verden.  Nå virker det som de utøverne som ikke er tatt (ennå) ikke vil ha noe å gjøre med de som kommer tilbake etter dopingkarantene. Denne avstandtagen kan vel kanskje være med på å gjøre det mindre komfortabelt for doperne.

Jeg er vel kanskje ikke veldig overrasket over alt som kommer for en dag om doping og andre negative ting i idretten. Vi ser det hver gang OL og VM nærmer seg. Eldre, dresskledde herrer som representerer forbund og komiteer svever i bakgrunnen og er helt klart er mer opptatt av banketter og smøreturer enn idrettsprestasjoner under like forhold.

Nå har vi tidligere i høst sett hvordan FIFA og UEFA er gjennomsyret av korrupsjon og uhumskheter. Nå er dette fotball, men er det egentlig noen grunn til å tro at det er annerledes i andre idretter?

Jens 

På denne dag er det...

Fredag den 13.

Måtte lyn og torden slå ned i ditt hodet, ditt blod bli drukket av Nøkken og du bli forfulgt av Gamle-Erik  til evig tid!

Vart du skrømt no?

Jeg må jo si jeg ble litt skjælven selv her oppe på mitt lille mørke lønnkammer under kvisten en regntung og mørk og kveld..

Og ikke kom her å si at du overhodet ikke er berørt av verken MØRKET, vind i susende trær i en mørk og skummel skog senhøstes eller sitte inne og se skygger utenfor vinduet.
Da har du i tilfelle hatt en altfor beskyttet barndom eller en slett fantasi!

Overtro er en merkelig greie!

Fredag den 13. er en internasjonal ulykkesdag. Men det skjer faktisk færre ulykker og uhell denne dagen enn andre ukedager. Er det fordi så mange av oss holder oss i senga eller er vi ekstra skjerpet og forsiktige denne dagen?

Her er litt småplukk som kanskje får beroliget deg nok til å gå ut i dag eller (?):

• Tallet 13 er et "usymmetrisk" oddetall. Er det 13 til bords vil alle dø i løpet av ett år..
• Langfredag hadde Jesus sitt siste måltid. Det var 13 til bords (12 disipler og Jesus). Han døde på korset.
• Judas forrådte Jesus på den 13. dag. I tillegg hadde han rødt hår som også er forbundet med ulykke. (Hm.. forfatter av dette innlegget har dessverre samme hårfarge, men-men like blid..!)
• Etter at kristendommen ble innført i vårt land, ble vårt kjære husdyr katten og Frøya (gudinne for sex og fruktbarhet) forbundet med hekseri og annen styggedom.
• Fredag den 13. er et svært moderne fenomen. Det dukket ikke opp før i det 19. århundre.

Et par andre småting som heller ikke er så bra:

• Tallet 17 bringer også med seg ulykke
• Svart katt over veien, svart katt i hvit mur eller stripete katt på svart Audi er heller ikke særlig lykkebringende! Så vær særdeles forsiktig! Farer lurer over alt!

 

 

 

Etter dette blir du vel heller i senga i dag. Og hvorfor ikke? Det er da deilig å ligge og synes litt synd på seg selv av og til?

NB!!

Til slutt en gladsak du må skrive med store bokstaver på hånda, skrivebordet, "pad'en" eller der det passer:

1. desember
(Heldigvis ikke 17, men 18 dager til..) 
Da starter den nyetablerte SK's juleredaksjon sin store JULEKABARET!
Her vil du få daglige små juledrypp som forkorter ventetiden til den store dagen!


Geir

geirh@getmail.no

Mer TV

Som jeg har nevnt før – ser jeg en del på TV. Og jeg er ikke flau for å si det. Det er altfor mange som har en litt overlegen og nedlatende holdning til TV-titting og mener at det de driver med er mer verdifullt. Og det er jo mye annet her i livet enn TV og personlig gjør jeg mye annet også. Men jeg vil ikke være nedlatende og fordømmende overfor folk som bruker tiden annerledes enn meg.

Ellers er det jo mange vi skal synes synd på. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg begynner å bli lei TV-programmer hvor mennesker med et lite selvpålagt problem blir fremstilt som offer. De står frem og klager sin nød og gråter enten de er overvektige og ikke skjønner at de må spise mindre og trene, har et stygt hus og ikke skjønner at de må pusse opp eller noe annet trivielt.  Alltid er det noe de skylder på, men den eneste de kan skylde på er seg selv. Og det er vel når det går opp for dem at de begynner å gråte. Når mennesker med ekte problem får hjelp og gråter av glede er selvsagt noe annet, da kan vi vel til og med dele en tåre med dem.

Okay, jeg ser det selv. Hvorfor ser jeg på disse programmene? Jeg synes det er noe fascinerende med det, det gir et innblikk i en annen verden og viser litt av mangfoldet. Det er også en fin kontrast til glatte reality programmer om tvilsomme ungdommer på hotell, wannabe bønder som skal finne kjærligheten og tatoverte øyboere. Det er det jeg synes er søppel TV. 

Noen reality stjerner er jo i en klasse for seg.

Kim Kardashian, den største av dem alle.

Vanskelig å ikke like henne.

Jens 

Nytt fra fjordarmen

Kommersiell forsøpling?
Av og til kan de globale kriser med krig, flyktninger, ulykker med mer virke bagatellmessige når de lokale utfordringene vokser oss over hodet og krise på krise sitter i kroppen.
Det er ille å få trykket dette i 4-fargete helsider i lokalpressen. Men de gjør jo bare sin plikt med å formidle sannheten. Selv sitter vel hele redaksjonen med gråten i halsen..

Derfor er det også min plikt å videreformidle de store utfordringene vi nå opplever her ute på halvøya.




                                 Eksempel på nesoddbåt

De fleste av oss som har sitt daglige virke i byen (Oslo) benytter Nesoddbåten (av noen kalt ferge) mellom hjem og jobb..
På disse fergene er det nå montert informasjonstavler som viser informasjon om båten/fergen, hvor redningsvester befinner seg, ankomsttider og annen nyttig informasjon. Og ja da! Det kommer også små annonsesnutter! Og det er det som plager noen  av de reisende som sannsynligvis allerede har stått opp med feil ben eller har krangla med sjefen på jobben.
Noen av de nevnte passasjerer har til og med (i protest) begynt med svarte briller eller bind for øynene som demonstrasjon mot "den skrekkelige forsøplende reklamen". Ja da, det er helt sant!

Men den groveste "blemma" er det vår lokalavis som står for;
Akershus Amtstidende (Amta) er helt enig med de sårede nesoddbeboere.  "Reklame smurt utover hele båten er en vederstyggelighet!" sier de skriveføre i Amta.
I ren solidaritet ofret de forsiden og lot den gå i svart.

Mmm, men... hva er det dere lever av i den lokale avisblekka og på nettversjonen hele uka da?  Akkurat ja!
ANNONSER!
Det er glimrende, da vil vi altså fra neste uke slippe 6-7 helsider med intetsigende annonser for møbler, matvarer og sportsartikler!
TOPP! Stor takk til redaksjonsledelsen  (som selvfølgelig vil si at avisannonser ikke kan sammenlignes med de bråkete info-tavlene på båten.)

PS:
Ruter som drifter våre lokalbusser har installert et stoppsignal og en stemme ved hver holdeplass som forteller hvor vi har kommet. Dette er også ubehagelig støy i følge de ovenfor nevnte beboere.
Hva gir dere meg?
Selv jeg som lokal innbygger syntes det er grei informasjon. Og til de av dere som fortsatt syntes dette nærmest er kriminelt og at de ansvarlige burde låses inne for godt, vil jeg bare si;
God bedring! Det er bra dere har fokus på de store utfordringene i verden! Er det rart det blir krig! Men det er vel (lokal)demokratiets pris...
Og samtidig gir det meg en enestående mulighet til å fråtse i mulige ironiske innlegg på bloggen vår!
 
Tusen takk!

Geir

geirh@getmail.no

Litt av hvert

Dagligvarer er, som navnet tilsier, noe vi trenger daglig og handler inn fortløpende. Det er mye fortjeneste i dette og det brukes mye ressurser på utvikling og nylanseringer i denne bransjen. Det er også stor priskonkurranse, for ikke å si priskrig. Nylig ble en prisundersøkelse av alle varene i to butikkjeder utført. Dette ble gjort i et program på TV2 og det var nesten dødt løp mellom Rema 1000 og Kiwi. Vel og bra, vi vil alle ha billige varer, men hva med kvaliteten på varene? Og hvilke varer?

Det er også nylig publisert en forskningsrapport som viser at visse kjøttvarer, blant annet bearbeidede varer, er kreftfremkallende. Det er vel grunn til å tro at disse varene er de samme som butikkjedene prøver å selge oss billigst mulig. Går det an å lage en undersøkelse som viser hvilken billig pølse fra hvilken butikkjede som er minst kreftfremkallende?  Det TV programmet hadde jeg sett på.

For øvrig tror jeg ikke så mye på forskningsrapporter som dukker opp i media med ujevne mellomrom. Det blir som den såkalte forskningen som foreteller oss hvor bra det er å drikke rødvin som dukker opp med jevne mellomrom, det er alltid noen som hopper på det. Jeg velger å tro at både pølser og rødvin (ikke nødvendigvis sammen) kan nytes i fornuftige mengder.

Det er lite som er nytt egentlig. Hypen om matkasser skjønner jeg ikke helt. Der jeg vokste opp var det tilbud fra den lokale dagligvarebutikken, eller kolonialbutikken som vi kalte det den gangen, om å levere varer på døra. Man ringte inn bestilling eller leverte en liste så ble varene levert, mot et lite tillegg. Enkelt og greit og ikke noe hokuspokus. De som lagde maten, det var nok stort sett husmødrene den gangen, visste hva de skulle mate familien med. Helt uten priskriger og forskningsrapporter.

Jeg er ikke en av de som sier at alt var bedre før, for det var det neppe. Når ting vi har rundt oss forandrer seg, er det som regel til det bedre. Det er godt mulig at matkassene som leveres på døra i dag er bedre enn de den lokale butikken leverte. Men enkelt produkter savner jeg. På brødfronten har det skjedd mye bra. Vi får gode og spennende brød og bakverk av alle slag. Men hvorfor får vi ikke lenger vanlige, fine, enkle rundstykker? Eller frøbrød? Hvis jeg ber om et rundstykke vil jeg ikke ha ciabatta eller baguette. Og hvor er Opal sjokoladen og sitronbrusen? Vel, det er en lang liste over produkter og ting jeg savner, men jeg slår meg til ro i troen på at de produktene vi får i dag er bedre.

Dette er små problemer sammenlignet med mye av det som skjer i verden i dag. Det har nylig vært halloween, en morsom feiring som begynner å bli populær også i Norge. Barn og voksne kler seg ut og skremmer hverandre i bytte mot godteri. Morsomt og uskyldig. Det må være spesielt å komme som flyktning hit til oss og se skremte barn løpe i gatene av helt andre grunner enn der de kommer fra. La oss ta godt i mot flyktningene og ikke skremme dem med hets og dårlig skjult rasisme.

Jens