fredag 29. januar 2016

Hva skal vi tro på?

Vi blir utsatt for mye informasjon og inntrykk. Det er ikke alltid lett å vite hva vi skal ta til oss og gjøre til en del av oss selv. Reklamens påvirkning er sterk, i aviser og blader og ikke minst på TV. Vi er vant til å se at Coca Cola, McDonalds og andre store internasjonale varemerker kjører sterke kampanjer rettet mot spesifikke grupper. Og vi liker det ikke, men det er ikke de som er de verste lenger. De norske produsentene av kosttilskuddet Vitaepro kjører massive reklamekampanjer i alle media og de nøyer seg ikke med det, de bruker også aggressive telefonkampanjer for å fremme produktet.  En dag fikk jeg tre telefoner fra pågående selgere som ville selge meg Vitaepro.

Fra tid til annen får jeg oppringninger fra organisasjoner som vil ha bidrag til gode formål og det har jeg ikke noe i mot. Oppringninger fra pillepushere derimot…

Reklamesnuttene er jo ganske tåpelige. Vi ser en traust kar, gjerne med et litt tøft yrke, som forteller oss at han har Vitapro å takke for at han fortsatt kan være i jobb. En tidligere skiløper står frem å forteller at hun kan takke Vitapro for at hun holder det gående som bestemor. Det hjelper ikke hvor mange artister eller skuespillere de bruker, vi tror ikke på dette. Produsenten har ingen bevis for at produktet holder det de lover, sier seriøse forskere. Produktet er unødvendig, det gir ikke de virkninger de lover og i enkelte tilfelle kan det være direkte skadelig.


Men for all del, Vitaepro er ikke er ikke det eneste kosttilskuddet som er i søkelyset. Mange produsenter er i hardt vær for å selge produkter som ikke holder hva de lover.

Det er en tid med stort fokus på livsstilsplager og viktigheten av riktig kosthold. Det er mye informasjon om hva vi skal spise og ikke minst hva vi ikke skal spise. Vi hører overalt at vitaminer og antioksidanter er viktig for oss og dette er gammel kunnskap. Og hvis legen anbefaler oss et kosttilskudd bør vi bruke det. Men de produktene som blir tilbudt med reklamekampanjer som spiller på vår usikkerhet og manipulerer oss med tvilsom informasjon bør vi holde oss unna.

Jens


onsdag 27. januar 2016

Valgets kval?



I høst gjennomførte vi i Norge et Kommunevalg. Og i 2017 skal vi ha et Stortingsvalg.
Altså som de fleste oppegående nordkvinner og -menn vet, avholdes det derfor valg annet hvert år i kongeriket Norge.
 
For å administrere disse valgene kreves det selvfølgelig noen uhildede og såkalt politisk nøytrale personer som kan gjennomføre dette de ukene valget pågår. Hittil har det vært gjennomført av et politisk ledet departement. Dette har, i følge Aftenposten, internasjonale valgobservatører påpekt er uheldig. Derfor besluttet Regjeringen  i 2014 å flytte valggjennomføringen ut av departementet.
Vi har derfor fått et nyopprettet direktorat med navnet VALGDIREKTORATET.
(Bare navnet får meg til å tenke på både "Supperådet" og Kirkvaag/Lystad/Mjøen, men ok).

Ja-ja tenkte jeg. Det høres jo fornuftig ut. Men det kan jo bli vanskelig å ansette deltidsarbeidene personer med tung kompetanse bare for et par måneder annet hvert år. Men...
Norges første valgdirektør, Bjørn Berg forteller til Aftenposten at både han selv og 30 - tretti medarbeidere skal ha fulldags stilling! Altså skal (minst?) 31-trettien personer jobbe heltid med valget i Norge som gjennomføres i løpet av 3-4 uker annet hvert år!

(Ta en puste/tenkepause her...)

Jada, jeg tenkte når jeg leste dette første gangen at det blir jo for lettvint å ironisere over det.

 MEN:
Regjeringen har dog tenkt litt lurt da!
De falt ikke for fristelsen til å legge det nye direktoratet til Oslo, men valgte sommerbyen Tønsberg. Det er jo genialt med såpass mye fritid (Unnskyld! Ledigtid).  Undertegnede stiller gjerne som ubetalt ledigtids- og reiseleder!
  Her kan vi med beskjedne midler også reise med store rabatter utenfor sesongen! Og kort vei til Torp flyplass og videre til Palma (bildet under), samt store alpin- og langrenns-muligheter i Buskerud. Solbriller blir en del av arbeidsantrekket og avspasering viktigste parameter. Og selvfølgelig blir det tid til studieturer der det er mistanke om at korrupte valg blir gjennomført eller man kan bistå UD med forefallende oppgaver i Finnmark?



Helt seriøst håper jeg Erna & co vet hva de holder på med. Skjønner det er mange utfordringer nå, men Valgdirektoratet hjelper verken på velgeroppslutning eller  nøkternhet i Statsbudsjettet.

Men tusen takk for at vi som "klør i finga" etter å ironisere over det offentlige, får så mange og gode tips!


Kilde: Aftenposten

Geir
geirh@getmail.no




mandag 25. januar 2016

High five!

High five er er en gest som oppstår når to personer løfter flat hånd litt høyere enn hodet og klasker dem sammen. Det er et utrykk for en hilsen, en feiring eller en måte å gratulerer hverandre på. Den som tar initiativet til dette sier gjerne ”high five!” eller ”give me five!” (gimme five). Dette kan sies å være en variant eller videreføring av håndtrykket.


Opprinnelsen til denne måten å hilse på er litt usikker, men den ble visstnok brukt første gangen av Dusty Baker og Glenn Burke, to spillere på Los Angeles Dodgers profesjonelle baseballlag, 2. oktober 1977. Etter at Baker slo sesongens 30. ”home run”, holdt Burke opp sin hånd i en entusiastisk hilsen til sin lagkompis. Baker visste ikke hva han skulle gjøre så han slo til hånden hans. ”Det virket som det rette å gjøre” sa han selv. Etter at han la opp som spiller fremsto Burke åpent som homofil og high five hilsenen ble da brukt av mange homofile mellom i San Francisco som et symbol på ”gay pride”. Adolf Hitler praktiserte en slags halv high five, men det var vel ingen som turde slå til hånden hans.

Low five er en variant av high five, men hendene er lave, denne blir ofte brukt sarkastisk.


Fist bump, også kalt power five er når to personer slår knyttede never mot hverandre. Dette brukes på samme måten som high five eller håndtrykk. Det kan uttrykke et tegn på respekt og etterfølges gjerne av andre, ofte innviklede, hånd- eller kroppsbevegelser. Denne varianten brukes en del av etniske grupper og i gjengmiljøer.

I dag ser vi varianter av disse måtene å feire eller hilse på mye brukt i idretten. På trenertribunen i hopprenn er det særlig utbredt og på TV-sendinger er det av en eller annen grunn veldig viktig å få med dette. Vi ser det i fotball og hockey og basketball, en rask anerkjennelse til en medspiller etter en bra pasning eller mål.

I USA er den tredje torsdagen i april ”National High Five Day”.

Jens 

søndag 24. januar 2016

Motespalten

Husk riktig påkledning i vinterkulda!



Selvfølgelig er det viktig med ull både innerst og ytterst, men mye viktigere er det å få på plass den riktige skjerfknuten! Og ikke riv med deg et av skjerfene til ungene på vei til jobben. Det må selvfølgelig være et cashmere-skjerf. Helst ensfarget, men til nød diskret rutet. Får du "lissom-ull" rett på huden kommer utslettet før du aner!
Og ikke surr det rundt halsen så det ser ut som noen har forsøkt å ta livet av deg! Bruk nå heller litt tid slik at ALLE ser at her kommer en som har sikker klesstil og hvor til og med skjerfet har kostet minst én stor seddel! Og som sagt; det aller viktigste er riktig knute! Det skjønner alle som iallfall har hatt fast adresse vest for Slottsparken én gang.

Det var alt for i dag.

Geir
geirh@getmail.no



fredag 22. januar 2016

Revestreker i Hallingdal

"Pelsdyrhald er framtidsretta!"


 
 
Pelsdyrbonde Sigbjørn Kirkebøen kommer med denne friske meldingen! Han skal ha et par poeng for den relative "høye og mørke" påstanden!
 
Flertallet av den norske befolkning, tverrpolitisk flertall på Stortinget og faktisk svært mange innenfor bondelaget er for å slutte med pelsdyroppdrett i Norge. Da er det frisk å mene at pelsdyrhold i Norge er fremtidsrettet!
  
Det kan jo riktignok se ut som om Mikkel smiler på bildet, men sannsynligvis er det fordi han (eller hun?) ser muligheten for en kjapp avledende manøver og vri seg ut av "fars" armtak og smette ut av "Svinepels-bua".
 
 Herren på bildet som er leiar i Valdres/Hallingdal Pelsdyralslag, mener at alle kritikere av pelsoppdrett burde "få på pelsen". Han påstår også at revene nå er "domestiserte" og tamme og derfor trives godt i bur! Men det spørs vel heller om herr oppdretter i den kledelige blå caps'en burde kjølhales først og så bures inne for at pelsen hans kunne bli blank og langragget.
  
Hr. Kirkebøen sier at veterinærer tilknyttet pelsdyroppdretterne (Altså som jobber for oppdretterne), mener dagens oppdrett er forsvarlig og er positive til tilstanden i norsk pelsdyrhold. Jøss det var en bombe at veterinærer som har mesteparten av sin inntekt fra oppdretterne, syntes bransjen gjør en god jobb og at dyrevelferden er topp!

Den offisielle veterinærstand er imidlertid samstemt i at dyra lider i små bur og at bransjen bør avvikles i løpet av 3 år. Dette skal gjennomføres ved tilskudd og erstatning til bøndene og bistand til å opprette ny næring for den enkelte.

Og ja da, jeg skjønner at det krever omstilling i en bransje i flere bygder hvor pelsdyrnæringen har vært hovedinntektskilde. Det er imidlertid allerede besluttet at alle i bransjen får erstatning tilsvarende 3 års inntekt når de slutter med oppdrett.

La oss håpe at alle delaktige i bransjen og de offentlige instanser nå endelig blir enige om at denne næringen avsluttes som planlagt og at de berørte får den nødvendige erstatning. Og at Mikkel deretter bare kan oppleves i sitt rette element!


PS!
I vårt innlegg nyttårsaften frarådet vi å komme med nyttårsforsetter nyttårsaften. Fordi de da raskt ville bli "glemt". Rent statistisk viser det seg at 98% av nyttårsforsetter som inngås nyttårsaften blir brutt i  løpet av januar. Men det stemmer selvfølgelig ikke for de du hadde?  DS

Geir
geirh@getmail.no

Kilder: Hallingdølen, wikipedia