High five!

High five er er en gest som oppstår når to personer løfter flat hånd litt høyere enn hodet og klasker dem sammen. Det er et utrykk for en hilsen, en feiring eller en måte å gratulerer hverandre på. Den som tar initiativet til dette sier gjerne ”high five!” eller ”give me five!” (gimme five). Dette kan sies å være en variant eller videreføring av håndtrykket.

Opprinnelsen til denne måten å hilse på er litt usikker, men den ble visstnok brukt første gangen av Dusty Baker og Glenn Burke, to spillere på Los Angeles Dodgers profesjonelle baseballlag, 2. oktober 1977. Etter at Baker slo sesongens 30. ”home run”, holdt Burke opp sin hånd i en entusiastisk hilsen til sin lagkompis. Baker visste ikke hva han skulle gjøre så han slo til hånden hans. ”Det virket som det rette å gjøre” sa han selv. Etter at han la opp som spiller fremsto Burke åpent som homofil og high five hilsenen ble da brukt av mange homofile mellom i San Francisco som et symbol på ”gay pride”. Adolf Hitler praktiserte en slags halv high five, men det var vel ingen som turde slå til hånden hans.

Low five er en variant av high five, men hendene er lave, denne blir ofte brukt sarkastisk.

Fist bump, også kalt power five er når to personer slår knyttede never mot hverandre. Dette brukes på samme måten som high five eller håndtrykk. Det kan uttrykke et tegn på respekt og etterfølges gjerne av andre, ofte innviklede, hånd- eller kroppsbevegelser. Denne varianten brukes en del av etniske grupper og i gjengmiljøer.

I dag ser vi varianter av disse måtene å feire eller hilse på mye brukt i idretten. På trenertribunen i hopprenn er det særlig utbredt og på TV-sendinger er det av en eller annen grunn veldig viktig å få med dette. Vi ser det i fotball og hockey og basketball, en rask anerkjennelse til en medspiller etter en bra pasning eller mål.

I USA er den tredje torsdagen i april ”National High Five Day”.

Jens