Prinsipper

Det er betraktet som en god egenskap å være prinsippfast. En person som ikke fraviker sine prinsipper, uten å tenke på konsekvensene, høster som regel bifall. Enten det - eller vedkommende står frem som en komplett idiot.

Jeg leste nylig om en fyr som gjorde ferdig jusstudiene, men nektet å avlegge kandidatløftet. Et 300 år gammelt løfte eller ed innført av kong Christian VI av Danmark som er obligatorisk for alle som ønsker å praktisere som jurist. Et løfte om ikke å gjøre urett eller noe galt og når det gjelder jurister vet vi jo at det er å dra det litt langt. Mannen det her var snakk om hadde gått gjennom alle rettsinstanser, ironisk nok, uten å få medhold og levde i dag på NAV. Dette har pågått siden 2007. Alt som skal til for at han kan bruke sin utdannelse er en bekreftelse på at han godtar kandidatløftet. Dette er en prinsippfast mann som fortjener vår beundring. Ikke særlig smart, men prinsippfast.

I politikken er det mange prinsipper. Spørsmålet er om vil ha prinsippfaste politikere eller ikke. Partienes program inneholder gjerne en del prinsipper som ikke kan fravikes og dette setter ofte en stopper for fruktbare debatter. Prinsipper er jo ikke noe annet ekstra sterke meninger og bør kunne fravikes når det gavner saken eller fellesskapet. Men det er sjelden politikerne tenker slik og mange viktige saker forblir uløst.

Selv er jeg som kanskje de fleste av oss, prinsippfast når det passer meg. Det er klart at når det gjelder de store ting kan det være viktig å holde på prinsippene, men det er viktig å velge hva du vil slåss for. Hvis du skal går gjennom livet uten å vike i alle saker, er det lett å havne opp som vår venn juristen uten løyve.

Jens