Tilbud

Nå er det tid for salg og tilbud. Vi har nettopp vært gjennom kjøpepress og oppskrudde priser i forbindelse med julen og nå tilbys de samme varene til sterkt reduserte priser. Og jeg har en følelse av at det varene koster nå i januar er den riktige prisen. Men det må vel være på denne måten og det er jo moro med sesonger og salg og tilbud.

Under et besøk i en av de største og fineste dagligvarebutikkene i mitt nedslagsfelt oppdaget jeg noe nytt. Med ujevne mellomrom i vareutvalget sto det små skilt med teksten ”bestselger”. Hvilken relevans har dette for en som kommer innom i all hast for å raske med seg noen ingredienser til middag? Å, den pølsa må jeg ha for den er det mange som kjøper? Ser vi for oss god stemning ved middagsbordet når mor eller far stolt kan si at nå spiser vi bestselger middag, dere! High five! Om morgenen settes det frem bestselger knekkebrød på frokostbordet, hvilken lykke! Jeg tror ikke det, min erfaring er at når det selges mye av noe er det ikke alltid et kvalitetstegn.

Det er ganske fasinerende å se reklamebransjens tro på dialekters evne til å selge landbruksprodukter. Kjøper vi mer fårekjøtt når vi ser en troverdig bonde på TV, med dialekt fra vestlandet som snakker varmt om sauer og beiteforhold? Har vi mer tiltro til syltetøy eller melk når det blir markedsført av koselige gårdbrukere fra de brede bygder med tilhørende dialekt?

Det er mulig vi er så lette å manipulere.