God stemning?

Vi er ferdig med OL for denne gangen. Det gikk akkurat som ekspertene spådde, «vi», altså Norge gjorde rent bord og alle var fornøyde. Bortsett fra landslagsledelsen i langrenn da, som synes medaljefangsten var i snaueste laget.

Og det er jo langrenn som får mest oppmerksomhet, det er mye snakk om «tidenes beste» og det er visstnok viktig at Norge har både kongen og dronninga. Langrenn er en idrett som etter min mening blir mer meningsløs og kjedelig for hvert renn. Under 50-kilometeren i Holmenkollen sist lørdag prøvde reporterne på NRK TV så godt de kunne å skape stemning, men det eneste de greide å formidle noe spenning rundt var hvem som ville bytte ski. Fellesstart og flate løyper inne på stadion blir sjelden veldig spennende.

Hver gang vi ser et langrenn som blir arrangert utenfor Norges grenser blir det gjort et poeng av hvor stusselig det er at det ikke er publikum langs løypene. Og når det dukker opp en flokk skrålende nordmenn med vikinghjelmer og ølglass blir det sett på som positivt og stemningsskapende.

Når langrenn arrangeres her i landet og da særlig i Holmenkollen, er det alltid reportasjer fra løypa. Der er det folk som hygger seg, brenner bål og har med godt med forfriskninger. Og da blir det gjort et poeng av at vi i Norge er de eneste som kan arrangere langrenn og skape stemning.

I år ble det tydeligvis litt for mye fest i Holmenkollen Skifestival med kaos og tilnærmet opptøyer i etterkant av arrangementet, med slåsskamper og dårlig oppførsel på T-banestasjonen da folk prøvde å komme seg hjem. Løypene i marka som tidligere var kranset av glade og entusiastiske tilskuere var nå preget av søppel.

Dette handler nok om overdrevne mengder alkohol, men i like stor grad tror jeg det dreier seg om dårlig folkeskikk og egoisme.
Balansen mellom god stemning og flatfyll er nok vanskelig for mange.

Jens