Julebrus og gin & tonic

Julebrus

Julebrus er en av de mest populære julevarene sammen med marsipanpølser og pepperkaker. Allerede i begynnelsen av oktober dukket brusen opp i butikkene. Det er alltid mye diskusjon om hvilken som er best og jeg har foretatt en uhøytidelig test av tre av de variantene som tilbys.

Testpanelet besto av fem personer av varierende alder og begge kjønn og meningene om produktene var noe varierende.

Julebrus fra Sagene Bryggeri

Litt ubestemmelig rødbrun farge, god syntetisk lukt og god, frisk smak. Får ekstra poeng for tøff etikett.
 
Julebrus fra Hamar Lillehammer Bryggeri
Dette må betraktes som klassikeren. God smak, men det trekker litt ned at den er brun. Min favoritt.

Grans Julebrus

Fin rød farge, som mange mener julebrus skal ha. Kunstig, god smak og mye kullsyre. Ble foretrukket av to av panelets medlemmer.
 
Meningene var altså delte og egentlig uten interesse. Det finnes mange flere varianter av julebrus der ute, men de er svært søte og litt slitsomme å drikke for mye av. Det finnes også noen sukkerfrie varianter, men det blir liksom ikke det samme. Gå til anskaffelse av noen og finn din favoritt.

Gin & tonic

Jeg har også vært på GT kurs med det formål å lære å lage den ultimate gin & tonic. Om jeg lærte dette vet jeg ikke, men det var interessant og det var mange gode tips å plukke opp.

Det finnes mange typer gin og mange typer tonic. Førsteklasses råvarer, ofte kalt «premium gin» og «premium tonic», gjør selvsagt den store forskjellen og drinkens kvalitet er avhengig av hva man putter i glasset. Jo bedre varer, desto større smaksopplevelse. Og det er jo ikke særlig overraskende.

Men det som var overraskende var at de høye slanke glassene, som vi kjenner som «longdrink-glass», ikke brukes lenger. Nå er det ballong-glass, nærmest rødvinsglass, som gjelder. Og bruk masse is! Men for all del, om du lager drinken på gamlemåten er det vel egentlig ingen stor skandale.

Kurslederen mikset den ene godbiten etter den andre og vi fikk smake på mye spennende. Det var særlig interessant med infusering, hvor han ved å smaksette gin med sesongens frukt og bær fikk frem mange gode smaker.

Alt i alt et morsomt kurs og to timer vel anvendt. For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at alt foregikk i ryddige og edruelige former.

Jens

 

Søndags-betraktninger

Den norske kirke

Siden det i skrivende stund er søndag formiddag og presten nå står på prekestolen i kirkene rundt i byer og bygder, gjør jeg meg noen betraktninger.

Omtrent 95% av oss er idag medlem av Statskirken. Men hvor mange er aktive kirkegjengere? Hvis det nå hadde blitt en medlemsavgift, hvor mange hadde da meldt seg ut?

                                         Nesodden kirke


Dette spørsmålet har jeg forsøkt å diskutere i diverse familiefora og andre anledninger. De aller fleste blir da litt flakkende i blikket og dreier samtalen umiddelbart over til et annet tema.

Er det virkelig et sårt tema eller har de fleste dårlig samvittighet fordi de er passive medlemmer av Statskirken?

Bare for å få sagt det med en gang; jeg har ingen grunn til å dømme personer med et passivt medlemskap. Jeg er der selv! Jeg  kan sannsynligvis telle totalt antall kirkebesøk på 2 hender.  Egen dåp og konfirmasjon, 3-4 brylluper, 4-5 dåpsseremonier og etter hvert flere og flere begravelser.. 

"Frivillige" høymesser og gudstjenester har jeg derimot ikke deltatt i. Altså er jeg et passivt medlem av Statskirken.

En ungdomsprest fortalte meg en gang om at han litt flåsete hadde sagt til menigheten sin i oktober; 

"Unngå julerushet! Gå i kirken nå!"

Eldreomsorg
Siden vi er inne på målgruppen 65+ kan det være interessant å vurdere å flytte litt av de kommunale og statlige budsjettene fra kirkedrift til eldreomsorg. Eller...?
Nei! Vet du hva syntes jeg jeg hører der ute! Vi drukner i oljepenger så vi burde ha nok til både kirke og omsorg. Dette er både nasjonal-, fylkes- og kommunepolitikk, men samtidig en politisk utfordring.

Vi burde kanskje ha olje nok til å kunne tilby alle eldre som ønsker det et krypinn som leilighetene nedenfor? Og la staten betale? Jeg må jo innrømme at rom service kunne vært ok...😊

Nei! Selvfølgelig ønsker vi ikke det! Men for all del la de som har råd og ønsker det, betale for et slikt krypinn! Da blir det plass på de ordinære institusjonene til oss andre!

Men for å være litt seriøs; jeg tror de fleste av oss ønsker en liten leilighet/rom som vi selv kan styre.
I tillegg vil vi kunne bestemme/bestille nødvendige tjenester og måltider. Vi selv og/eller pårørende skal kunne bestemme og ha full kontrollmulighet til de nødvendige tjenester og -tjenestepersonell. Vi må slippe å ha en advokat tilgjengelig 24/7.

Etter å ha besøkt eldresentere i både egen og andre kommuner, er det fortsatt mye å hente på organisering av måltider, medisinske- og sosiale tjenester samt å kunne tilby hver 'leieboer' unik service.
Ved riktig organisering og oppbygging av optimale rutiner, vil en institusjon både for beboere, pleiere og foresatte kunne bli et trivelig sted å oppholde seg. Det går faktisk an å organisere et eldresenter slik at alle føler at 'jeg' får en unik førsteklasses behandling og service. Og uten at dette skal gå utover økonomien. Det er i 2018 faktisk mulig å slippe notatblokk og blyant i lomma til betjeningen på eldreavdelingen. En liten håndholdt 'pad' hadde gjort nytten slik at gårsdagens ønske fra beboer kunne oppfylles dagen etter. Verre er det faktisk ikke. Det er svært enerverende for alle berørte å måtte gjenta et enkelt ønske hver dag.
Etter å ha jobbet med optimalisering av arbeidsoppgaver og hatt årlige sparekonkurranser og ledet en avdeling som noen vittige sjeler jeg jobbet sammen kalte Sparebanken Horn, har jeg nå i min pensjonisttilværelse ergret meg blå på dårlig organisering, ledelse og oppfølging av ansatte pleiere.

En ting er iallfall sikkert; når -68'ene kommer på eldresenteret kommer de ikke til å sitte med lua og stokken i hånda og vente på suppa fra igår, lunken kaffe og "Har vi det bra idag?".


Geir
geirh@getmail.no

Hvem kommer først?

Hvem som skal komme først er et spørsmål som dukker opp hele tiden. Vi er jo kjent med uttrykkene Safety First og Først Til Mølla, men det er ikke det jeg mener. Det er heller ikke hvem som kommer første i en banal idrettskonkurranse, det stiller jeg meg stort sett likegyldig til i denne sammenhengen.

Jeg tenker på det utvalget og de prioriteringene som foregår rundt oss hele tiden og hvem som styrer dette. Mye styrer vi selv og i det daglige er det jo vanligvis ikke noe problem. De som har barn setter selvsagt barnet foran seg selv og mange som har dyr setter hunden eller katten først.

Men når det kommer til stykket, kommer alltid mennesker foran dyr. Men du setter kanskje din egen hund før andres barn. Det er ikke lett å avgjøre hva som er viktigst, men heldigvis behøver vi ikke ta disse avgjørelsene så ofte.

De som jobber hos NAV og i helsevesenet må ta avgjørelser som påvirker mennesker hele tiden. Hvem skal få hjelp og hvem faller utenfor? Hvem skal komme først i helsekøen og hvem skal skyves bakover? Det er selvsagt retningslinjer og regler for dette, men det kan ikke være lett å vite at dine avgjørelser har så stor påvirkning på andre mennesker.

Det oppstår stadig konflikter mellom å bevare miljøet eller skape arbeidsplasser. Skal vi droppe å utvinne olje i nord fordi det muligens kan skade fisket i fremtiden? Det er det vanskelig å avgjøre. Jeg er ikke helt komfortabel med at det er politikerne våre som skal ta disse avgjørelsene, men vi får tro at de støtter seg til uttalelser fra fagfolk. Selv er jeg litt usikker i dette spørsmålet, men for meg står i utgangspunktet arbeidsplasser sterkt.

Dette er kanskje ting vi ikke skal tenke så mye over, men ha tiltro til de som har som oppgave å ta disse avgjørelsene for oss. Selv om historien har lært oss noe annet.

Jens

 

 

Heia Viken!

Endelig blir de viktigste områdene i landet vårt samlet til 'et rike'! Fylkene Østfold, Akershus og Buskerud dekker jo tilsammen det som teller innen administrasjon, samferdsel, industri, offentlige etater med mer i Norge.
Stortinget har jo  ikke blitt helt enige ennå om denne nye strukturen, men jeg syntes den er perfekt!




Undertegnede har bolig i Akershus, et lite badehus i Østfold og et stabbur i Buskerud. Altså helt prefekt fordi jeg nå selvfølgelig kan kontakte Fylkeskommunen (Viken) med hensyn til alle offentlige gjøremål!

'Hovedstaden' i Viken burde jo ligge sentralt, for eksempel i Oslo. Nå ligger jo ikke Oslo i Viken, så kanskje Hønefoss kunne bli stedet der Vikenfolket (eller Vikingene?) møtes.
Nå er jo ikke Hønefoss verden navle men det er jo tross alt bare folk over 75 uten Internett som har behov for å møte opp personlig for å få hjelp (Hører du bestemor; bruk taxi!).

En sak til slutt; det viktigste når nytt land blir etablert er jo selvfølgelig at vi må ha et eget flagg og (syntes jeg) egen Finansminister. Penga rår! Resten av oppgavene får kommunen og/eller fylket ta seg av..

*

Siden det er helg;
Det kan da vel for pokker ikke være en sak i Aftenposten at en stakkar med ...p-spreng måtte late vannet en sen natt! Og at det i tillegg har vært nødvendig for politiet å starte etterforskning?

Ha en forsatt glad helg!

Geir
geirh@getmail.no

Livet er en gamp

Som de fleste av oss har erfart er livet fullt av overraskelser og kan gi oss mange nedturer og dårlige opplevelser. Det er vi ikke herre over og det er kanskje like greit. Men noen ting kan vi kontrollere, heldigvis.

Hvis du vil bli god i noe så må du øve deg eller trene. Det er jo idrettsutøverne et godt eksempel på, de trener og sliter i mange år og må kanskje forsake et «normalt» liv for å bli best mulig. Men det et er selvsagt bare noen få som kan bli de beste. Det samme gjelder jo de som ønsker å bli best mulig innen sitt fag eller profesjon eller kanskje kunst. Det er tøft og det er kanskje derfor de fleste av oss er fornøyde med mindre.

Hvis du vil ha mer penger må du jobbe mer, eller i hvert fall smartere. Vi vet jo alle at lottokupongen ikke går inn denne uken heller, så en beste måten er nok å jobbe. Og hvis du har brukt tid på å bli god på ditt område så ligger du godt an. Kriminalitet er selvsagt utelukket så hardt arbeid er nok løsningen.

Hvis du vil bli tynn er nok den beste måten å spise mindre. Det høres lett ut, men det er det selvsagt ikke. Det er vel ikke uten grunn at slanking er en storindustri. Det finnes mange enkle og lettvinte mirakelkurer. Spis hva du vil og gå ned i vekt loves det, men så greit er det jo ikke. Vi vet jo innerst inne at å bevege deg litt å forbrenne mer kalorier enn du putter i deg er den eneste måten, men det er jo lettere sagt enn gjort.

Så noe kan vi altså gjøre for å forbedre livene våre. Ved å ta tak og jobbe med oss selv kan vi få det bedre.

Og jeg synes ikke livet er en gamp, men kanskje en liten ponni noen ganger.

Jens