Forbud mot alt!

Det er mye plast i sjøen til stor plage for fisk, fugler og sikkert andre som også har ønske om rent vann. Etter at vi i mange år har fokusert på rensing av utslipp og rydding på havbunnen rundt om, dukker altså plastproblemet opp.

Hvordan har så denne plasten havnet i sjøen, mon tro? Vi har i årevis sett plastkanner og andre luftfylte beholdere som tjener som markører for garn og teiner. I årevis er det blitt kastet flaskepost i sjøen, tidligere var det glassflasker, men nå er det plast som gjelder. Mye brukt i reklameøyemed. Men uansett hvor mange garnblåser eller flaskepost som har kommet på avveie opp gjennom årene, er det nok ikke der problemet ligger. Det er nok vår skyld, ja ikke oss da, men alle de andre.

Vi ser reportasjer om flokker av frivillige som går og samler inn plast fra fjæresteinene og putter det i, ja akkurat, plastsekker. Betyr det at vi er avhengig av plast? Jeg vet ikke, men er egentlig et forbud mot plast veien å gå. Er det ikke bedre å gjøre folk, altså oss, mer bevisste på hvordan vi bruker plasten? Det virker ikke som antiplast-lobbyistene har noe tiltro til oss, og kanskje med god grunn.

Mange av oss har fått grønne poser fra kommunen til innsamling av organiske avfall. Disse er, så vidt jeg har forstått, laget av et materiale som ligner på plast, men er nedbrytbart. Det betyr vel at det går an å lage miljøvennlig alternativer til den vanlige plasten, vil jeg tro.

Et annet hett tema i sommervarmen, beklager ordspillet, er bruken av grill i naturen, særlig i tørkeperioder. Jeg tror ikke forbud mot engangsgriller er løsningen. Det er vel ingen som egentlig vil starte brann? Eller jo, det er jo det, men de er i mindretall og har sikkert god tilgang på fyrstikker. Og de sitter neppe å griller pølser før de tenner på.

Det brukes mye penger på offentlige kampanjer av forskjellig slag og noen funker, andre ikke. Kan vi ikke bare bli enige om at vi ikke skal kaste plast i sjøen eller tenne på naturen? Det kan vi greie.

Jens