Sekund for sekund

Trenden med sakte-TV lever fortsatt. Lange produksjoner hvor TV-seerne følger med hele tiden, minutt for minutt. Følger med på hva? Ingenting egentlig, men det har blitt populært og det er ingen grense for hva vi blir invitert med på.

På tur med Bergensbanen via TV var artig. I en tid hvor de fleste foretrekker å reise med fly, var det sikkert morsomt for mange å se hvordan det var å reise på gamlemåten.

Hurtigruta var også en vinner. Båt og sjø er jo noe mange liker, legg til fantastisk natur og suksessen er sikret. Det hele ble litt ødelagt av båter som fulgte med og folk på på alle skjær som av en eller annen grunn viftet med norske flagg, men alt i alt fin og langsom underholdning.

Siden har vi vært med på reinflytting, salmesang, været og Grieg og kanskje flere også. Nå annonseres det med at vi skal få være med Lars Monsen på tur minutt for minutt, det blir sikkert morsomt det også.

Denne måten å lage programmer på er en fin kontrast til alle programmene som er bygd opp rundt mer eller mindre kompetente deltakere som skal utføre oppgaver på en tilmålt tid. Det er sjelden vellykket etter min oppfatning.

Jeg tror kanskje denne formen for TV har gjort sitt nå, alle sier de liker det, men hvor mange ser på, egentlig? Det har vært en suksess og så vidt jeg har forstått har NRK solgt både program og idé til mange land. Men det er nok nå.

I disse dager med fotball-VM opplever vi at tiden er vesentlig. Vi kan se på det som ett sammenhengende program og kalle det Fotball-VM minutt for minutt. Og det er jo på den måten med det meste, klokken går mens oppgaver utføres, det være seg sport eller arbeid.

Hva med Livet sekund for sekund? Det kunne vel vært noe, for det er jo på den måten livet er, men uten kameraer.

Jens