Santa Baby...

Julen er en fin tid for de fleste av oss, og særlig for barna. De har mye fokus på pakker, og alle har selvsagt vært veldig snille, og mener derfor at de fortjener fine gaver. Men som vi vet har ikke alle barna vært like snille og derfor føler nissen seg tvunget til å spørre: Er det noen snille barn her?

Nå har en velmenende ekspert på barneoppdragelse og sikkert også andre relevante fagområder funnet ut at dette spørsmålet fra nissen kan føre til traumer og vonde opplevelser for noen barn. Kanskje de som har vært slemme? Hva vet jeg.

Hvor mange år det er siden nissen begynte å sortere barna i to hauger, snille og slemme, vet jeg ikke. Men julen 2018 i Norge, setter vi punktum for denne forskjellsbehandlingen, vi lever tross alt i et mindretalldiktatur. Hvis det er en liten mulighet for at ett barn kan bli traumatisert må vi gi nissen nytt manus. Det sier seg selv.

Kanskje det er like bra å ta tyren ved hornene og fortelle barne-eksperten sannheten, nissen finnes ikke! Så hva en utkledd person men løsskjegg sier til barna betyr ikke så mye. Hele problematikken hun bringer på bane er basert på en eller mange myter. Sånn er det.

Men når sant skal sies skulle jeg ønske nissen fantes. Kanskje verden ville vært et bedre sted hvis det var en rødkledd fyr som fløy med reinsdyr fra Nordpolen og delte ut pakker til alle en gang i året.

I Eartha Kitt sin gamle slager Santa Baby fra 50-tallet ber hun om både en cabriolet, en yacht og en diamantring. Dette er vel gaveønsker som de færreste barn ønsker seg i dag. Traumatisert eller ikke.

Jens