Godt i gang, eller?

Nå er vi allerede noen dager inn i 2019 og vi kan allerede se konturene av hvordan det nye året vil bli. Og inntrykket er at det nok blir mye av det samme som foregående år, er jeg redd.

Norge er fortsatt et klimamessig møkkaland, jeg ser ut av vinduet og det snør vannrett. Ikke rart at det er færre asylsøkere nå enn for noen år siden. Ryktene om det norske været sprer seg vel.

 

Politikerne er som før i det nye året, jeg hadde vel ikke forventet at det skulle bli noen bedring umiddelbart. Grådigheten er som før, denne gangen er det en fra FrP som er avslørt. Og senterpartilederen kommer med kritikk av folk som bor i Oslo, har elsykkel, og jobber i det offentlige. Disse omtaler han som en elite. Det er han vel en del av selv, bare at han som stortingsmann har høyere lønn flere fordeler enn de fleste.

 

Romjula og nyttårshelga er bra for oss som liker sport på TV. Tour de Ski og hoppuka byr på mye fin underholdning. Men jeg stusser litt på at utøvere som ligger godt an i sammendraget, trekker seg før de siste etappene for å spare seg til senere løp. Er de ikke på landslaget? Hva hvis en fotballspiller finner ut at han vil spille bare halve første omgang fordi han har en ny kamp i neste uke?

Jeg vet ikke hvordan det er med dine gode intensjoner for det nye året, har du gått på en smell ennå? Jeg har planer om å bli mer positiv i 2019, men etter første del av dette innlegget er det ikke mye som tyder på det. Jeg lover å skjerpe meg.

Her er to positive saker for å veie opp. Donald Trump kommer stadig med gode forslag til beste for USA og verden. Og Ole Gunnar Solskjær er genial, moro å ha han tilbake i Manchester. Jeg er selv ikke United-supporter, men det gleder meg likevel.

Jens