Nytt eller gammelt?

Hva er egentlig best, nytt eller gammelt? Det kommer vel egentlig helt an på hva det dreier seg om. Jeg vil helt klart heller ha et nytt brød enn et gammelt, osten jeg legger oppå brødet derimot, bør ha vært lagret noen måneder på et egnet sted. Det samme gjelder spekeskinken. For ikke snakke om vinen jeg skal drikke til, den bør helt klart ha noen år i en mørk kjeller bak seg.

Jeg liker best å kjøpe nye klær. Å selge brukte, gamle klær ved å kalle dem vintage har jeg ingen sans for. Nytt er helt klart best når det gjelder klær.

Når det gjelder biler derimot er vintage bra. Det er hyggelig å ha en ny bil, hvor alt er shiny og funker som det skal. Du kan legge ut på turen i trygg forvissning om at alt er i orden og at du vil komme trygt hjem igjen også. Men så er det jo det at nye biler er relativt sjelløse og kjedelige de fleste av dem. Like er de også, det kan ofte være vanskelig å skille merkene fra hverandre.

Jeg vil egentlig helst ha en bil som kommer inn under kategorien vintage. For eksempel en Citroën DS 20 fra 1973. Det er en vakker og særpreget bil. Jeg er klar over at å gå til anskaffelse av en sånn ville påføre meg ergrelser og store utgifter. Kanskje like greit at de ikke er å få tak i lenger.


Grunnen til disse tankene er en reportasje jeg hørte på radio om stengingen av Nasjonalgalleriet i forbindelse med innflyttingen i det nye Nasjonalmuseet som åpner i 2020. Dette har tydeligvis gått inn på mange, folk ble intervjuet og gråt fordi kunsten skulle flyttes inn i nye tidsmessige lokaler. La gå, det nye museet er vel ikke noen fryd for øyet akkurat, men som så mange ganger ellers er det det indre som teller. Tørk tårene og gå på det nye, fine museet. Kunsten er den samme gamle selv om innpakningen er ny og moderne.

Jens