Av og til minner denne situasjonen om de dagene for 'noen år siden' da jeg skulle skrive stil på skolen. Ingen av oppgavene passet meg noe særlig og jeg utsatte svært ofte oppdraget til imorgen.. Stort sett var det 'Grei ut om...'. Og da gjerne noe innfløkte greier som jeg sannsynligvis skulle ha lest om eller blitt 'foredratt' om for en uke siden på skolen. Kravet var tre sider håndskrevet skjønnskrift med marg. Margen prøvde jeg ofte å utvide en smule slik at sluttproduktet ble (nesten) godkjent.
Hadde mine nærmeste pårørende og lærere da visst at jeg om 50 år frivillig skulle sitte å skrive mer eller mindre interessante innlegg på en datamaskin og vise det til kjente og ukjente lesere 'der ute', hadde de garantert ledd på seg krampe! (Og det samme hadde jeg...).
Nå skal jeg absolutt ikke utdype en psykososial analyse på min tøffe(?) barndom eller hvorfor skrivevegringen kom allerede i 3. klasse. Jeg mener (da som nå..) at årsaken var at mine lærere overhodet ikke hadde fantasi til å kreere noen stiloppgaver som kunne være i nærheten av hva en halvmoden guttevalp med skrive- og lesevegring kunne vurdere som akseptable.
I tillegg ble undertegnede etter 15-20 minutters lekse-arbeid svært ofte 'forstyrret' av gutta på gata som etter sigende forlengst var ferdig med leksene. Derfor var det bare å klappe igjen skolebøkene og liste seg ut (Kjeften fikk jeg heller ta når kvelden kom..)
Og de som tror det var idyll på Uranienborg i Oslo i de 'harde' 50/60-åra må tro om igjen! Ingen av gutta var kledd uten kniv. Og det var ofte stor sjanser for slossing med Frogner-gjengen. Men det ble jo tross alt folk av de fleste av oss.
Jeg begynte å tenke på min ungdomstid i forbindelse med det tragiske drapet på Holmlia denne uken.
Riktignok var det røft og skummelt på vår tid men det var langt unna de rasistiske opptøyene det er idag. Jeg skal ikke gi meg inn på en dybdeanalyse av årsakene til dagens opptøyer, men jeg tror mye beror på manglende forståelse av at vidt forskjellige kulturer og levesett blandes sammen. Og at våre lokale og sentrale myndigheter håper'det går seg til' i et blandet miljø. Men dessverre er det ikke så enkelt.
Jeg tror at lokale skoler og sosiale etater må innse at de har en stor kulturell utfordring og må derfor forsøke å få utfordringen 'på bordet' og finne felles aktiviteter for både voksne og ungdom. Ikke bare drive kortsiktig brannslukking.
Litt alvor og tilbakeblikk i dag altså! Men innlegg med humor og ironi vil som tidligere komme rullende som bowlingkuler på et biljardbord før du aner.
Geir
geirh@getmail.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar