En liten litteraturhistorie

Jeg kan ikke skryte på meg en omfattende litteratursamling i bokhylla. Mange omtaler jo sin samling i antall meter. Flere av mine klassekamerater på folkeskolen hadde jo lest flere av klassikerne da jeg så vidt hadde åpnet en barnebok. Derfor har jeg (hittil..) ikke hatt i tankene å skrive et innlegg om 'bøker jeg har lest'.

Men så kom jeg over flere avisinnlegg om Anne-Cath Vestly.  (Bilde). Lørdag var det 100 år siden hun ble født. Hun døde i 2008. Min første opplevelse med henne var barnetimen for de minste i NRK. Sannsynligvis i slutten av 50-åra.
Den store forskjellen med henne kontra andre barnebokforfattere var at Anne-Cath tok barna på alvor.
Hun skrev slik at vi skjønte hva hun mente, men likevel på en voksen måte. Og senere fikk jeg høre at hun forberedte  seg ennå mer når hun skulle lese for barn.


Jeg har tidligere her på bloggen  fortalt om Jon Michelet og hans fantastiske bøker om krigsseilerne.
En fellesnevner for både Vestly og Michelet er at de begge fortalte og skrev slik at jeg 'så bilder'. hele tiden når jeg leste og lyttet.. Det var jo en fantastisk evne de hadde! Det samme var det jo i Barnetimen for de minste.  Selv da i svært ung alder 'så' jeg hva Anne-Cath fortalte om. Dessuten hadde hun en profesjonell  måte hun fortalte på. Hun tok pauser og kom med små kommentarer.

De av dere som har barn eller barnebarn bør 'prøvelese' for den unge håpefulle en side
eller to i en av Anne-Cath's bøker.

PS! Jeg forsøkte meg på Hardyguttene og Bobsey-barna men her slet jeg så mye at jeg måtte gi opp! Og den store Alf Prøysen fikk jeg heller ikke taket på.  Det var et eller annet som ikke fenget meg.

Bildet: wikipedia


Geir
geirh@getmail.no