Dyrevern - Naturvern - Økologi - Landbrukspolitikk (og sånn..)
Jeg skal ikke gi meg ut på å verken komme med konkrete løsninger eller fasitsvar på hvorfor ikke vi i verdens rikeste land samtidig klarer å få til en for alle parter akseptabel landbrukspolitikk, få besluttet en "vannfast" dyre- og naturvernlov og satt økologisk næring og mat høyt på agendaen.
Men jeg vil gjerne lufte noen teorier som kanskje kan få opp øynene til myndigheter og "oss andre". Er det for mange motstridende interesser? De som lever av næringene i headingen er naturlig nok seg selv nærmest.
Verden (India m fl) ser nå ut til å klare å bevare tigerbestanden, mens vi i Norge må håpe på at Sverige og resten av Europa redder ulven og gaupa.. Villreinen får vi håpe våre naboen i øst klarer å ta hånd om. Det beste vi klarer selv er å henge bjeller på noen og håpe på det beste. Vi oppretter nye råd, utvalg og prosjekter. Men dette er teori. Vi utreder til krampa tar oss! Men kua (og ulven) dør mens gresset gror! Se på norgeskartet over. Vi har lang kystlinje med mange fjorder. De fleste av disse fjordene iallfall nordpå "drukner" nå i oppdrettsanlegg med fisk som inneholde mer antibiotika enn sunt villfiskkjøtt. Jeg unner John Fredriksen å tjene sine milliarder, men jeg er sikker på at også han hadde snudd en smule og fått mer fokus på sunn oppdrettsfisk hvis forholdene lå til rette for det. Og vår fantastiske natur med fjell, vidder, skogområder, innsjøer og jordbruksarealer ligger til rette for økologisk dyrking og utendørs dyrehold hvis vi klarte å ha riktig fokus og lønne de som vil satse på denne driftsformen. Og ja da! Jeg vet jeg skyter fra hofta mot bønder, såkalte forskere, jegere, pelsdyroppdrettere med flere, men det er grunnet frustrasjon på at "det offentlige" ikke reagerer.
(Her er jeg nødt til å legge inn et bilde av en søt Grøstadgris fordi halvparten av dere allerede begynner å lure på når "han" (jeg) kommer til poenget...da er det alltid lurt med bilder for at alle fortsatt henger med..) Nuvel;
Jeg tror rett og slett vi har blitt for mette, late og feite! Vi vasser i penger i dette landet og "ere så nøye 'a"? Og "dette angår jo ikke egentlig meg da.." Det får noen andre ta seg av! Vi er gode på å klage og syte, særlig på politikere! Men kanskje skulle du og jeg stikke finger'n i jorda og gjøre noe sjæl? Vi får de politikerne vi fortjener heter det. Men det må da finnes noen idealister der ute som ikke bare knytter neven til sine motstandere, men klarer å være konstruktive?
Jeg satt og "sløvleste" Hallingdølens Feriemagasin for noen dager siden. Der dukket det opp en artikkel som het "Primærskriket". Artikkelen er skrevet av Elin Bergerud (29). Hun skal om noen år overta gården etter sin far og studerer i dag agro-økologi, statsvitenskap og er agronom. Hun er lokalleder i Bonde- og småbrukarlaget. Hennes "misjon" er grønt landbruk med matproduksjon basert på kvalitet, dyrevelferd, lokale forutsetninger og bærekraft. Hun vet at det som venter er hardt arbeid og dårlig lønn*.
Bergerud mener også at landbruket bør være først ute for å finne mangler i egne rekker (!). Narasinbruk i landbruket (bl. a. i foret til kyllinger) ble "feid under teppet" internt før det ble kjent i media. I tillegg kritiserer hun Tine for å oppnå "stordriftsfordeler" ved å legge ned mindre meierier. Hun henviser til små mønsterbruk i Sveits. Norge må også lære seg å drive vekselbruk for å gjøre jorda mer fruktbar.
Dette viser altså er det er en viss selvkritikk i egne rekker i landbruket. Det betyr forhåpentligvis at neste generasjon gårdbrukere har en litt mer ydmyk inngang til diskusjoner med "utenforstående".
Fortsett å misjonere internt frøken Bergerud! Godt jobba!
Ble dette for tungt stoff for deg? Jeg lover å komme med mer "sommerlett" stoff fremover, men vi må jo ha litt alvor også da!
Kilder: Hallingdølen
geirh@getmail.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar