Gakkgakk

Det blir ofte laget rørende innslag i TV-nyhetene om dyr som blir reddet i en eller annen situasjon. Vi ser politiet som stopper trafikken for å få en andemor med kyllinger til å krysse veien for å komme seg trygt ned til vannet. Og det liker vi selvsagt å se. Og politiet ser også ut til å sette pris på oppmerksomheten. Virkeligheten er ikke alltid sånn viser det seg.

 

Jeg var på besøk hos min søster i Sandvika her om dagen og under kaffe og fyrstekake-seansen fikk vi øye på en andemor med unger nedenfor terrassen. Det er et område med gress og andre planter avgrenset av en meter høy mur uten noen åpning. Den lille familien gikk frem og tilbake uten å finne noen vei ut. Det var en varm dag og det var tydelig at mangelen på vann og skygge begynte å prege endene.

Jeg gikk ned for å se om jeg kunne gjøre noe, men det var ikke mulig. Jeg har liten erfaring med fjørfe og de ville ikke ha noe med meg å gjøre.

Min søsters leilighet ligger rett ved politistasjonen og med tanke på de hyggelige nyhetsinnslagene med politiet og ender virket det som en god ide og ringe dem. Vedkommende som svarte på telefonen i politivakten oppgav etter litt om og men et nummer som kunne ringes. Det viste seg å være til kommunen, men siden det var fredag ettermiddag var det ingen som svarte der. Etter å ha konstatert at situasjonen for andefamilien var uforandret ringte vi til politiets sentralbord. Der var det en som mente at viltnemnda var det rette stedet å henvende seg. Han ville imidlertid ikke opplyse om telefonnummeret dit, da dette bare var for skadede dyr.

Jeg hadde for vel ikke forventet at politiet i Asker og Bærum skulle ha en egen ande-patrulje som sto klar til utrykning, men jeg hadde trodd at de kunne bidra mer enn de gjorde. Kanskje hvis Dagsrevyen hadde møtt opp..?

Vi fant et telefonnummer til dyrebeskyttelsen som er basert på frivillighet, men ingen svarte. Hvordan det gikk med andefamilien vites ikke sikkert, men det er ting som tyder på at det hele endte bra.

Jens