Kald krig og ingen fare?

Det har vært fred og ro lenge. Og da mener jeg ikke at det ikke har vært krig og konflikter rundt om i verden, for det har det vært nok av. Men det er liksom noe eget når det er USA og Russland som står mot hverandre, da blir det straks mer alvorlig.

Etter en rekke svake presidenter har USA endelig fått en leder som ikke finner seg i noe tull fra andre deler av verden. Og det er vel bra? Vi i Norge er jo på «parti» med USA, det har vi vært siden Marshallhjelpen etter krigen. Mellom 1948 og 1951 mottok Norge nærmere 3 milliarder kroner i økonomisk hjelp fra USA. Dette styrket båndene mellom landene. Det var ikke bare Norge som mottok Marshallhjelp, men også andre europeiske land som trengte hjelp til gjenoppbyggingen etter krigen. Mannen bak marshallhjelpen George C. Marshall fikk Nobels fredspris i 1953.

Barndomshjemmet mitt lå nær NATOs Nordkommando på Kolsås og den veien jeg bodde i hadde fri sikt til bygningene som huset Natobasen. Jeg er gammel nok til å huske den kalde krigen på 50 og 60-tallet, og husker den aktiviteten som var i nabolaget den gangen. Sivile biler sto parkert i veien og menn med hatt satt å holdt øye med Nato-bygningene. Og vi barna lusket rundt og holdt øye med bilene, det var litt spennende. Den kalde krigen bunnet i konfrontasjoner og spenninger som oppsto i etterkrigstiden mellom USA og Sovjetunionen. Det var flere faser, og særlig under Cubakrisen i 1962 det var alvorlig. Men etter hvert ble tidene preget av avspenning og vi unngikk en ny krig.

Det er ikke ideelt når Trump og Putin er uenige og vi ser i media at spenningsnivået bygger seg opp. Jeg håper ikke vi går mot en ny kald krig. Selv om det ikke lenger er to blokker som står mot hverandre som tidligere er det fortsatt konflikter øst-vest.
Trump har jo også Nord-Korea å bekymre seg om, men hvis det ordner seg som det ser ut der, får han vel Nobels fredspris.


Dette ble litt mer alvorlig enn det jeg vanligvis skriver om, men vi i S&K vil at alle skal ha det bra og være snille mot hverandre!
Jens