En tøff uke

Jeg lever stort sett et rolig liv, dette har jeg valgt selv, og er vanligvis ganske fornøyd med det. I forrige uke derimot ballet det litt på seg. Dette er da etter min målestokk, jeg er klar over at mange har mye mer de må håndtere i hverdagen enn meg.

I begynnelsen av uken måtte jeg på sykehuset med en nær slektning. Jeg har vært gjennom dette før, men det er alltid forbundet med uro og usikkerhet. Og dermed noe jeg finner stressende. I tillegg har jeg har også en god venn som lider av en fatal sykdom.

I midten av uken var jeg i begravelse. En fin og verdig seremoni og et fint samvær etterpå hvor det ble mulighet til å prate med slektninger og andre jeg ikke hadde sett på lenge. Ingen stor dramatikk, på mange måter hyggelig, men tross alt en begravelse.

I slutten av uken derimot, tok det seg kraftig opp. Da var jeg i bryllup! Datteren til gode venner og faktisk to av mine favorittungdommer giftet seg. Et stort bryllup i fine omgivelser på topp hotell med god mat og vin. Jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å holde takk for maten-talen. Dette var litt stressende i forkant, men selvsagt veldig hyggelig å bli spurt. Jeg kan knappest kalle meg ekspert på bryllup, men det var veldig fin kveld.

Jeg skriver ikke dette for å syte. Jeg vet at mange sliter med verre ting hver dag. Dette var for meg bare en uke, men det har fått meg til å tenke på de som har store problemer og utfordringer de må håndtere hele tiden. Jeg kan dessverre ikke tilby noen løsning annet enn å prøve å ta ett problem av gangen og håpe det kommer en bedre tid.

Jens