Problemer?

Tittelen er kanskje litt negativt ladet, men jeg tror at den er på sin plass. Jeg er ikke særlig annerledes enn dere andre, jeg liker at ting går som planlagt i hverdagen. For noen dager siden skar det seg litt. Jeg kjørte nordover på E6 retning Oslo. Jeg hadde selvsagt fått med meg at det var noe arbeid på gang i Nordbytunnelen og at forsinkelser måtte påregnes, uten at noen hadde antydet omfanget.

Noen kilometer sør for Vestby var det stopp. Strekningen til Vinterbro var var drøye to mil, som lett burde kunne tilbakelegges på ca. 20 minutter, selv for meg som aldri bryter fartsgrensen. Tre timer senere ankom jeg Vinterbro, ganske frustrert og gul i øynene. Turen derfra og hjem til Hosle gikk imidlertid helt greit.

Jeg har selvsagt ikke noen motforestillinger mot veiarbeid, jeg forstår at det har med sikkerhet og veistandard å gjøre og er til alles beste. At det aldri passer når jeg selv er ute å kjører er en annen sak.


Vel hjemme, jeg rakk akkurat Dagsrevyen, begynte irritasjonen over tre timer i kø å avta. På nyhetene stiftet vi bekjentskap med Irma, en temperamentsfull dame i form av en orkan som feide inn over Karibia og Florida. Irmas bror Harvey hadde besøkt Texas noen dager før. Forøvrig brakte nyhetene også deprimerende meldinger om folkemord i Myanmar og raketter i Nord Korea.


Og da slo det meg. De tre timene jeg måtte sitte i kø er kanskje ikke det verste som skjedde i verden den dagen? Det er faktisk folk som sliter mer enn meg. De kjemper mot naturkrefter, soldater og terrorister og deres hverdag byr nok på utfordringer vi vanskelig kan forestille oss.

Neste gang du støter på litt motgang i hverdagen så tenk litt på det. Kan det være at det som virker som et stort problem der og da egentlig bare er en bagatell? Jeg sier ikke at vi ikke støter på problemer i livet, men tenk litt på om det denne gangen kanskje bare er en liten hindring det er lett å komme forbi. Det kommer jeg til å gjøre.

Jens