Aftenposten har vært en del av livet mitt så langt tilbake jeg kan huske. Det er antagelig derfra jeg har fått alle mine fordommer. Den kom i postkassen utenfor barndomshjemmet mitt, og da jeg flyttet for meg selv var det naturlig for meg å tegne mitt eget abonnement. Avis to ganger om dagen pluss et ukeblad i slutten av uka var en god ide. Den gangen.


Akkurat som det tidligere var definert som dameblader og manneblader, det gikk ofte frem av navnet på bladet.
Det er sikkert ikke lett å lage et bilag til en avis som skal inneholde noe av interesse for alle. Og de jobber sikkert hardt rundt i redaksjonene for å komme opp med bra stoff. Men jeg vet ikke, er det interesse og behov for flere sykdommer og dødsfall? Et ukjent menneske som kjemper mot egen eller andres sykdom og lidelse. Å miste kjære er noe som angår oss alle, men må vi lese om det hele tiden? Det er vel noe de fleste av oss har opplevd. Trist når det pågår, men man kommer seg gjerne videre uten å føle trang til å dytte det på andre.
Og det er vel en grense for hva vi skal ta inn over oss av andres lidelser og problemer. Det er ikke synd på alle, ikke alle er et offer! Mulig jeg er for lett til sinns(!) eller kanskje for overfladisk. Jeg vet det er mye vondt og leit i verden som bør tas alvorlig, men når det til stadighet dukker opp der jeg minst venter det blir det i overkant. Dette er ikke stoff jeg vil lese om i helgen. Tittelen på dette innlegget er nok litt satt på spissen, men om ikke lenge kommer nok disse historiene også.
I tillegg inneholder disse blekkene litt kjendisstoff, oppskrifter på pretensiøs mat og jålete vin, noe som er greit nok. Men dette brukes stort sett som fyllekalk mellom all lidelsen.
Jeg vet hva dere tenker, han behøver jo ikke lese dette. Og det gjør jeg ikke heller, men jeg må jo drive litt research.
Jens
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar