Offer

Der har vi et begrep som misbrukes mye. Allslags politikere og kriminelle skrotinger påberoper seg offerrollen hver gang de er i trøbbel. Det virker som dette er en noe lettvint løsning i de fleste tilfeller.
 

Carl I. Hagen påberoper seg gjerne offerrollen når han ikke får det som han vil. For orden skyld, jeg mener ikke at Hagen er kriminell... Men hvis han ikke blir valgt inn i nobelkomiteen eller som tidligere ikke ble stortingspresident, har ikke dette noe å gjøre med at han er et offer.

Tiden vi lever i er full av informasjon og vi kan følges hvor vi enn går og hva vi enn gjør. Dersom vi i et øyeblikks lettsindighet legger oss selv ut på internett og andre bruker dette på en måte som slår tilbake på oss på en negativ måte, er det egentlig vår egen skyld. Det er ikke alle vi kan stole på og det burde vi være klar over.

Det samme gjelder jo dersom en person som åpenbart har gjort noe galt og blir tatt med buksene nede, påberoper seg å være et offer. Det gjelder både unge og gamle. Det blir for lettvint leke offer og det er bare en en måte å prøve å vri seg unna ansvaret på.

Vi vet at det ikke er lett å være i søkelyset i dag spesielt ikke hvis man er ung. Men det har noe med holdning og integritet å gjøre, stå frem og ta støyten for sine handlinger. Å spille ut offerkortet er for lettvint.

Det er mange som burde prøve å tenk litt utenfor deg selv, det er mange reelle offer der ute og de fortjener litt omtanke.

Jens