Mexican standoff på fuglebrettet

Utenfor vinduet har jeg et fuglebrett, eller snarere en fôringsplass for primært fugler. Trekkfuglene har ikke kommet ennå, så det er stort sett skjærer og noen spurv som møter opp. Men det er flere som har glede av denne fôringsplassen. Et ekorn har også oppdaget denne matkilden og er hyppig gjest. Skjærene er i overtall og jager bort ekornet, men det gir seg ikke så lett og får med seg sin del av godsakene.

Det er også en tredje aktør som bidrar til dramatikken ved matfatet, nemlig katten Max. Han er en slags felleskatt som holder til stort sett hos naboen og er en mester på å ta fugler og jage ekorn. Imidlertid sliter han litt når det er snø, det er ikke så lett å snike seg frem ubemerket.

Mexican standoff kalles det når tre eller flere parter som alle er fiender, vokter på hverandre. Og sånn kan det noen ganger fortone seg her på Østerås, veldig langt fra Mexico. Katten er ikke redd for noen, men prøver å snike seg innpå. Skjærene er redd for katten og litt for ekornet og ekornet er redd for både katten og skjærene. Spurvene er redd for alle.

For meg som er veldig glad i dyr er det et dilemma når situasjonen tilspisser seg, hvem skal jeg holde med? Både skjærer og spurv er egentlig fine fine fugler som er morsomme å studere. Ekorn er jo veldig kvikke og artige, der de piler opp og ned trestammene. Og katten Max er jo veldig vennlig og tillitsfull. Jeg unner både fuglene og ekornet å spise seg mette og jeg vet at katten får mat uansett.

Men nå er våren på gang virker det som, naboens robot-snøfreser har roet seg og snart er det mat nok til både fugler og ekorn.

Jens