OK!
Jeg innrømmer med en gang at jeg har vært forutinntatt med hensyn til både
oppskrytte «jålerestauranter» og «jåle-mat» (Kanskje mest historisk). Mest på
grunn av gjestene og deres overdrevne «markedsføring»: Etter å ha bestilt et
lite bord 3 måneder i forkant, inntatt de minste og billigste rettene, gjelder
det umiddelbart, helst dagen etter, litt tilfeldig i en bisetning, klare å få
sagt at «Vi stakk innom Le xxx i går, joda maten var grei den! Traff forresten…
og ja, selvfølgelig fikk vi et ord med sjefen!» Det gjør særdeles godt å få
formidlet det til noen av de nærmeste vennene da.
Men
la det være sagt med en gang; Uten å ha besøkt Maaemo, nå med sine 3 Michelin-stjerner, har jeg ved å ha lest og
hørt omtaler som godt dekker ordet «fantastisk!».
Økologisk fokus da? Jeg må innrømme at jeg har «jaktet» på Maaemos manglende eller dårlige
fokus på økologisk kjøtt, grønnsaker og frukt samt dyrevelferd. Men så tok jeg
feil gitt! Her er det gjennomgående oppfølging i hele verdikjeden fra frøet er
sådd og dyret født til maten er fortært, stor fokus på biodynamisk tankegang,
oppfølging av dyrenes foring og levesett samt kontroll av ansvarlige
gårdbrukere og oppdrettere.
Dermed
er det bare å ta av seg hatten, bøye seg dypt i støvet å si:
Gratulerer
så masse med de 3 stjernene Maaemo!
(Men
jeg håper og tror at dere hadde klart det minst like bra uten disse
Michelin-stjernene. Dere har jo sannsynligvis stjerner i øynene alle som jobber
der).
Det er jo derfor en svært subjektiv bedømmelse. Inspektører reiser Europa rundt og sjekker smak og kvalitet og deler ut 1, 2 eller 3 stjerner. De startet i år 1900 i Frankrike. Da først som Frankrikes svar på NAF's veibok (!)
(Og jeg må få lov til å bruke denne da: Michelin er jo et dekknavn så hva er det da de egentlig heter? HM... nei vel da..)
Geir
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar