Verdens mest konservative idrett

Som dere ser av innlegget fra Jens (søndag) og mitt innlegg her, er vi begge to som skriver denne bloggen interessert i sport og idrett (primært fra sofaen).

Jeg er nok (litt i overkant kanskje..) svært interessert i skiidrett, primært langrenn.  Og jeg skulle selvsagt gjerne i disse dager vært til stede på Lahti-VM.
Stor sett er det bare fryd og glede ved å overvære disse begivenhetene, men av og til kan det hende det koker litt over for undertegnede.

Jeg har jo også tidligere delt ut minuspoeng til langrennssjef Vidar Løfshus. Det er ikke på grunn av, men til tross for "knickers-adelen" i skiforbundet at vi får oppleve våre store skistjerner.
Hadde ski-toppene, inkludert Vegard Ulvang med flere fått regjere alene, ville våre aktive fortsatt gått på treski, kun hatt individuell start og klassisk stil og sannsynligvis også vært kledd i vadmel. Men heldigvis finnes det kreative personer også i dette miljøet.                                                

Ny revolusjonerende skiteknikk i oppoverbakke

Under ski-VM kom vår nye stjerne Johannes Høsflot Klæbo med en ny skiteknikk for å klatre raskt i motbakker. Det ser ut som om han løper oppover bakken på truger a la Donald Duck, men likevel med ski på og i et vanvittig tempo! Skiforbundet burde dele ut en "kreativ gullmedalje" til Johannes!

Men OBS!! Ikke prøv dette i vinterferien med mindre du er under 25 og relativt myk i kroppen. Røde Kors og Fjellrednings-korpset har nok annet å foreta seg!


Våre tanker i dag går likevel til Emil Iversen som tryna under innspurten på gårsdagens løp. Skifte spor og samtidig krysse skia og bli overkjørt av en russer kan være "veldig fali det!" Kanskje burde det innføres et speil på lua eller en alarm som ringer når det kommer en annen løper bak sånn som på biler?

Han var svært nedtrykt etter å ha tryna. Håper han ble godt tatt vare på! Han er en gladgutt og topp skiløper som ikke nå må grave seg ned!
Heia Emil!


(Og med disse 2 gutta trenger vi faktisk ikke Petter'n til å "sprite" opp stemningen).

Geir
geirh@getmail.no

Mye å glede seg over(?)

Som jeg har antydet i tidligere innlegg er jeg litt mer enn gjennomsnittlig glad i TV-sport. Og nå med ski-VM i Lathi er det mye å glede - og også ergre seg over.

 

 

 

Jeg er virkelig glad for at Marit Bjørgen er tilbake, vi trenger virkelig «Skidronninga» i slag. Hun løper fra alle og nå har hun jammen med seg et barn også! Og når hun blir intervjuet i etterkant på sin sjarmerende «ski-dialekt» (trøndersk) da gleder vi oss alle. Også hilste hun til sin dopingtatte venninne som måtte bli hjemme. Fantastisk! Håper hun får flere barn og blir enda bedre.

 

 

Det var en spennende 30 kilometer for gutta. Synd med stavbrekket til Sundby, på dagen 35 år etter Oddvar Brå brakk sin stav. Var det skjebnebestemt? Lå det i bakhodet på Sundby? Han fremstår som en mentalt sterk person og med hans rutine virket feilskjæret som førte til stavbrekket litt unødvendig. Uansett tror jeg ikke han hadde tatt gullet fra Ustjugov, men det får vi aldri vite.

Vi har flere dager foran oss med ski VM og vi kan håpe og tro det blir mer edelt metall til Norge. Hopperne og kombinertløperne har ikke helt innfridd ennå, men flere muligheter kommer.

 

For øvrig er det pent med nysnøen som kom i går, jeg gleder meg over den i trygg forvissning om at den forsvinner fort og at våren er i anmarsj.

Jens

James Naismith

 

James Naismith var født i Canada og hadde en idrettsutdannelse fra McGill University i Montreal. Han flyttet til USA og ble idrettslærer og coach ved YMCA i Springfield, Massaschusetts.

I Springfield var det kalde vintre og de mange ivrige idrettsungdommene hadde få tilbud for innendørs aktiviteter om vinteren. I 1891 ga lederen for klubben Naismith beskjed om å utvikle et spill som kunne spilles innendørs i den kalde årstiden. Han fikk kun 14 dager på seg og han brukte elementer fra de mest populære idrettene på den tiden. Rugby, lacrossse, soccer, football, hockey og baseball. Han fant ut at en stor ball var det beste og de brukte en fotball i begynnelsen. Han mente også at ved å løpe med ballen ville det oppstå taklinger og fysisk kontakt mellom spillerne og det ville han unngå. Han var opptatt av sikkerhet og mente at å basere spillet på pasninger var den beste løsningen. Ved å henge målet over spillernes hoder ville man unngå at noen av spillerne skulle dekke målet ved skudd. Samtidig som spillerne måtte bruke teknikk for å score, ikke kraft.

 

Naismith skrev ned 13 regler for det nye spillet som han kalte Basket Ball, altså det som vi i dag kjenner som basketball. Den første kampen ble spilt i desember 1891. De benyttet kurver som vanligvis ble brukt ved innhøsting av ferskener, disse ble hengt opp i hver ende av gymsalen. Det var litt frem og tilbake og tilpasning i starten, men snart fant spillet sin form.

Basketball ble fort populært og ved århundreskiftet ble det spilt på college over hele USA og det ble arrangert turneringer. I de Olympiske sommerleker i Berlin i 1936 var basketball med for første gang. USA vant gull, Canada sølv og Mexico bronse. Naismith delte ut medaljene.

 

 

James Naismiths originale regler besto av 600 ord, spillet har utviklet seg og blitt mer komplisert og det har også reglene, som i dag består av 30 000 ord.

I dag spiller 400 millioner mennesker basketball over hele verden. De originale håndskrevne 13 reglene skrevet av Naismith i 1891, ble i 2010 solgt for 4,3 millioner dollar.

Jens

 

Penga eller livet!

Først i dag litt oppfriskning i lærdom fra småskolen

 

%

 

Prosentregning kunne ofte være litt krevende på skolen, iallfall det første året det sto på læreplanen.

Det virker imidlertid som om det for enkelte kan være tungt fordøyelig også langt oppe 40- og 50-årsalderen.

For ikke å snakke om 0/00 (promille) som det var ennå mer krevende å regne med. Det hjelp ikke en gang å relatere det til alkohol når det skulle forklares.

 

 

 

Nok om det. Temaet i dag er egentlig personlig økonomi eller nærmere bestemt mangel på sådanne.

Men du! Ikke stopp og les her! Dette blir garantert lærerikt om enn kanskje noe følsomt..

 "Personlig økonomi" er egentlig litt kjedelig så la oss kalle det

 

Hvorfor låner vi penger over evne uten ofre det en tanke om hvordan det skal tilbakebetales?

• Er det banker og finansforetak som overselger lån uten å fortelle låntaker om tilbakebetalingsplan?
• Er det kjøpepresset fra media, reklame og venner (alle har jo kjøpt ny 50" tv nå eller ny salong) eller er det et kunstig behovsug som sniker seg på?
• Og tror noen at et lån blir strøket  eller "foreldet" hvis vi ikke betaler? Det kan faktisk virke sånn når låntakere som sitter i "lånegjørma" uttaler seg.
• Det verste tilfelle var en person som virkelig trodde at det var bare å ringe "Luksusfellen" så ble pengekravet ditt strøket!

Det mest sjokkerende er at deltakerne i "Luksusfellen" og tilsvarende programmer ikke skjønner hvordan de kunne havne i denne klemma! Ok, prosentregning kan være litt tungt, men hvis du kjøper en salong og tv til en sum på 40.000 kr. og låner disse kronene i banken så må du vel iallfall forstå at du må tilbakebetale 40.000 kr? (Ja da, renter også, men la oss gjøre det enkelt..). Tror han eller hun at bare du sitter muse stille i sofaen og trekker for gardinene lenge nok vil långiver ettergi gjelden?

I Norge og verden i dag er ingen ting gratis! Ikke en gang "free lunch" eksisterer (kanskje bortsett fra hos Frelsesarmeen da, men da må du vel godta noen få forkynnelsesord til maten..).

Hvordan skal vi da kunne godta og glede oss over det vi har i øyeblikket uten å skule til at naboen eller onkel Hans nok en gang har kjøpt seg større TV?

Gjør følgende:
Still deg foran et stor speil i helfigur, se deg dypt inn i øynene og si:
"Jeg er særdeles godt fornøyd med de tingene jeg har nå. Jeg trenger ikke kjøpe noe nytt i år!"

Det forsøkte jeg og ja da! Det funka! .....Inntil jeg så en annonse i lokalavisa at det var 50% på skjorter på Storsenteret... må ditt før det blir utsolgt!

 

 

Geir

geirh@getmail.no

 

 

bilde: sentrumvbk.no 

 



Old school

Old school er et uttrykk som dukker opp fra tid til annen, men hva menes med det egentlig? Direkte oversatt er det greit, gammel skole, men det har ikke så mye med det å gjøre. Det er mer et uttrykk for noe som er fra en tidligere periode og som blir sett på med respekt. Det kan brukes om alt, egentlig. Musikk, klær, biler eller språk, for å komme med noen eksempler. Litt det samme som vi ofte omtaler som nostalgisk.

 

 

 

Det har blitt populært for mange artister å utgi musikken sin på vinyl i tillegg til CD-er og for nedlasting. Platespilleren er funnet frem fra kjelleren og flyttet inn i stua i de tusen hjem, for avspilling av nye og gamle vinyl LP-er. Puristene mener lyden blir bedre og mer autentisk på vinyl. Det kan jeg ikke skrive under på, men at dette er typisk old school er helt sikkert.

Valg av klær er ofte påvirket av nostalgi eller old school. Populære TV-serier og filmer påvirker klesmoten i stor grad. Mad Men og Marilyn Monroe filmen er eksempler på dette. Og det drar med seg moteblader og ukeblader og dermed følger motedesignerne etter. Og så vil alle gutta etterligne Don Draper i klesstil og oppførsel og jentene vil se ut som og kle seg som Jackie Kennedy. Markedet for vintage klær er større enn noensinne. Selv har jeg et par gamle Isba støvler og en Hasegg jakke som kanskje må finnes frem igjen. For ikke å snakke om Catalina jakken, den er skikkelig old school.

 

Restaurering av biler er populært og hvis det skal gjøres på den rette måten skal det brukes verktøy og fremgangsmåte fra da bilen var ny. Det vil si at på en bil fra 60-tallet skal det brukes verktøy fra den gangen for at resultatet skal bli optimalt. Altså - old school.

 

 

 

Det er kanskje ikke så mange som bruker skrivemaskin i dag, men papir og blyant er stadig i bruk. Mye raskere og mer praktisk enn å bruke telefon eller PC til notater eller huskeliste i mange tilfeller. Og det er jo hyggelig å få et old school brev eller julekort og ikke bare en mail.

 

 

 

 

 

 

 

Som du forstår er det ikke alltid negativt når noe blir forbundet med noe gammelt. Old school er en hedersbetegnelse.

Jens

Alt henger sammen med alt!

Det sies jo at ett bilde sier mer enn tusen ord. Jeg hadde et innlegg i juni i fjor med samme tittel. Jeg skal ikke nå komme med ytterligere dommedagsprofetier, men bare prøve å illustrere hvordan "bildet" i vårt kjære land kan se ut om la oss si 25-30 år (I beste fall...). Da er det stor sannsynlighet for at den i dag oppvoksende slekt ikke kan oppleve følgende dyr og fugler i naturen (Alle disse er utrydningstruet!):

Hvis vi ikke får opp "gluggene" og skjønner faren!
Nok en dommedagsprofeti fra Horn spør du? Ja, men jeg håper da inderlig at jeg tar feil! Men det er tross alt seriøse forskere "world wide" som sier dette!

Ja, og så ulven da selvfølgelig! Men den har vi ikke noe nytte av! Eller...?

Dessuten spiser vi 46% mindre fisk enn i 2012! Svært mye er oppdrettsfisk (som dessverre er mye billigere enn villfisk og har lusa som nærmeste nabo..).



Så kan du jo si; Ja vel og hva så?
Nei da! Jeg flyr ikke rundt i skauen selv hver dag jeg! Men målet er å få oppleve alle de små og store ovenfor før jeg leverer inn skjea! Så kanskje du også burde prøve? Frisk luft og godt for kropp og sjel er det også!
Og prøv iallfall å få med deg noen av de unge og gamle sofagrisene ut!
Og når du har vært ute noen turer skjønner du mye bedre sammenhengen med at alt som vokser, gror og lever i naturen er avhengig av hverandre. Det som så fint heter økologisk mangfold.

God tur!

Bildene ovenfra og ned:
Svarttrost, Blåmeis og Kjøttmeis, Rype, Kongeørn, Fjellrev, Villrein, Villaks

Geir
geirh@getmail.no


Bilder: wikipedia, Langedrag m fl

DAB DAB

Jeg vet at det ikke nytter å kjempe i mot trender og utvikling i samfunnet, så det har jeg ingen interesse av. Tvert i mot liker jeg nye ting og at det hele tiden er utvikling. Men det går an å protestere litt i det stille når det er noe jeg ikke liker. Jeg sier stille, fordi denne bloggen ikke når mange nok til å påvirke opinionen (dessverre).

 

 

Jeg har alltid likt å høre på radio. Noen ganger har jeg på radioen som bakgrunn mens jeg driver med andre ting, og andre ganger lytter jeg aktivt på programmer. Det skjer mye på radiofronten for tiden, stengingen av FM båndet er en stor greie med alle fordeler og ulemper innføringen av DAB+ fører med seg.

 

Jeg synes det er fint med bedre lyd og flere tilgjengelige kanaler, selv om det er meldt om noen problemer for DAB+ i bil. Dette er en stor og kostbar omlegging og at det tar sin tid før hele landet er med, skjønner jeg.

Men det er jo ikke nok med ny teknologi, det er faktisk vel så viktig med kvaliteten på programmene. Der mener jeg NRK svikter.

Jeg høre litt på kommersielle kanaler også, men hovedkanalen for meg er NRK P1. Østlandssendingen i bilen på vei til og fra jobb med oppdatering om trafikken var, og er, topp. Nå kjører jeg ikke til jobb daglig lengre, men jeg hører fortsatt på Østlandssendingen.

 

 

 

Jeg har også hørt mye på Nitimen gjennom årene og Norgesglasset. Og det har slått meg i den senere tiden, disse programmene er jo klin like. De spiller den samme musikken og prater om de samme tingene. Gjestene er ofte de samme og det er gjerne en artist jeg aldri har hørt om, eller en deltaker i en håpløs reality-serie. Og det prates om TV-programmer hele tiden, de har til og med egne gjester i programmene som skal snakke om TV-serier. Helt meningsløst etter min oppfatning. Det er klart, DAB+ gir oss muligheten til å skru over på en annen NRK kanal og det gjør jeg stadig oftere. Eller en kommersiell kanal for den saks skyld, der vet jeg hva jeg får, nemlig musikk og reklame.

På TV henvises det stadig oftere til kanalens nettside, så det virker som de helst vil at vi skal følge dem på PC eller telefon. Joda, jeg vet at folks TV-vaner endrer seg så det er vel en konsekvens av dette, men at radioen etter den store DAB+ satsingen ønsker å få folk til å se mer på TV, det skjønner jeg ikke.

Det er lenge siden jeg skaffet med DAB+ radio og jeg har funnet flere nye og spennende kanaler så dette tror jeg blir bra.

Jens

Dette må bli forbudt!

Oppfinner, idémaker, produsent, utøver og eier burde bli hardt straffet for følgende:

Ostehøvelen
En ost skal skjæres med kniv, ikke høvles! Derfor kalles heller ikke en person som behandler ost for snekker!

Robotklipperen
Jada! Selvfølgelig stas å sitte inne i sofaen og styre gressklipperen! Men hva med å lette litt på r... og få litt frisk luft og gratis muskelbruk? Og det viktigste er at denne dævelmaskinen også crosser  rundt om natta og da er det faktisk fortsatt noen som er ute for å skaffe seg mat. Nemlig Bolla pinnsvin! Og flere av disse

utryddingstruede små skapningene liker seg svært godt på plenen din, for der er det mat! Så sett iallfall klipperen i garasjen om natta!


Nei, jeg...
Alle idrettsutøvere som alltid svarer på et spørsmål med nei, jeg... (Heidi Weng-metoden). Hva med iallfall av og til prøve å bite seg i leppa og si: Jo da, det...

Start-stopp funksjonen i bilen Ja da, jeg vet det sparer bensin når bilen står stille foran rødt lys. Og ja da, jeg vet jeg kan slå av en  bryter. Men det må jeg gjøre hver j... gang jeg er ute og kjører! Og jeg vil selv bestemme når bilen min skal gå på tomgang eller ikke!
Symbolet på bryteren (til venstre) er jo så logisk? Hm, særlig!

Hei-hei!
Jada! Jeg har skrevet om denne opptil flere ganger! Men hjelper det? Overhodet ikke! Kan ikke du neste gang du er på kjøpesenteret (jo, det er bare der..) være så snill å fortelle damen i butikken at det holder lenge med én "hei"? Topp! Mulig hun blir litt småsur, men bare si til henne at du kommer fra senterledelsen (Sannsynligvis Steen & Strøm) og at det bare skal  være én hei.

Vareplassering i dagligvarebutikken
Hvorfor i all verden må jeg hver gang jeg er inne i en dagligvarebutikk for første gang bruke en halvtime ekstra for å finne hvor hver enkelt vare er plassert? Selv to butikker i samme kjede har fullstendig ulikt vareplassering. Jeg er ikke tilhenger av standardisering, men her må det ryddes! Og iallfall må butikker i samme kjede plassere varene likt. (Eller er strategien at du skal gå litt rundt og impuls-plukke varer?)


Jeg  har en lang liste til, men hvis du lover å forholde deg strengt til mine pålegg ovenfor, skal jeg vente med resten. Men du er under oppsikt!

Takk for at du tok deg tid til dagens gruff-samling! Og du! Send oss en kommentar da!
(Og nå har jeg allerede kommet i bedre humør).

Geir
geirh@getmail.no

Mattradisjoner

Mattrender utvikler seg stadig, Norge blir oversvømt av fremmedartet mat og måter å spise mat på. Pizza, taco, hamburger, kebab og sushi er bare noen eksempler på relativt ny og i utgangspunktet unorsk mat vi har ønsket velkommen og satt på menyen. Eksotiske restauranter dukker opp over alt. Selv prøver jeg gjerne nye ting i matveien, noen ganger blir det med den ene gangen.

 

Jeg tenker noen ganger over de nye produktene vi tilbys. Doughnuts, hvis vi dropper hullet er det jo en smultbolle, eller berlinerbolle, noe vi har hatt her i landet i mange år. Hvis vi hadde funnet på å legge sjokoladetrekk eller glasur på en smultbolle så hadde det kanskje blitt like populært. Og hva med bagel, hvis vi tar vekk hullet i den så blir det vel bare et dårlig rundstykke vil jeg tro.


Det viser at fasongen på maten betyr mye. Pølse med brød eller lompe egner seg bra som mat når du er på farten eller i skirenn og brukes over store deler av verden. Jeg liker pølser, men jeg liker fårikål også. Jeg tror ikke det hadde egnet seg like godt i bakken på Holmenkollsøndagen, faren hadde vært stor for mye tilgriset gore-tex. Og hvis vi ser på noen av de andre «nye» matene tror jeg at konseptet med at emballasjen er en del av retten er et vinnende konsept. Eksempelvis hamburger, kebab og taco.

Jeg har en bok som heter Norsk mat, utgitt på J. W. Cappelens Forlag A/S i 1965. Der står det omtale av gamle retter fra hele landet. Der er det mye som virker rart og lite fristende og som neppe ville slå an på menyen på velrenommerte restauranter i dag.

Noen retter har navn som i dag ville får de fleste til å avstå fra å smake, men kanskje med riktig markedsføring? Kjesmus, kjysel, gubb, blengsup med heklasild og haglette er noen av rettene som står omtalt under kapittelet melkeretter. Neppe noe vi får se i butikkene med det første, men kanskje det smaker godt. Våre forfedre levde nøysomt og ingenting gikk til spille. I kapittelet om kjøtt er det særlig innmaten fra dyra som står omtalt. Pøkra er laget av kalveinnmat, krutu er laget av smult og mølje er flatbrød, kraft og fett. Mølje er tradisjon i min familie og jeg spiser det hver jul, kjempegodt og ikke rart i det hele tatt!

De gamle nordmenn var flinke til å utnytte og bevare råvarene, og de var modige. Tenk å være den første til å smake på rakfisk eller lutefisk? Det kunne sikkert gå begge veier, enten var det godt eller dødelig.

Jens

Så er vi igang igjen da!

Kill - kill!

 

Lad børsa og skyt på det som rører på seg!  Finner du noe på fire bein og har pels i skauen eller på fjellet så fyr løs! Det samme gjelder rype og storfugl. Det verste er at mye av denne såkalte jakta er lovlig!

"Nei da! Det er overhodet ikke jakta som er viktig, det er den herlige naturopplevelsen, den fine turen ute i naturen og samholdet mellom gutta!"

Særlig! Ok, det er sikkert noen jenter også, men her tror jeg faktisk naturopplevelsen er viktigere enn jakta.

 

Nei da! I dag skal jeg ikke snakke om ulven! Bare om små (og noen litt store..) puser.

I disse dager er det jakt på gaupa. Det er det eneste ville kattedyr i Norge. Den har status som sårbar på Norsk rødliste for arter. Bestanden på gaupe har gått radikalt ned. I Norge ble det registret 52 familiegrupper. Målet er 65! Likevel kan 52 dyr skytes under årets kvotejakt!
Årsaken? Selvsagt er det for å unngå skade på våre to nasjonal-dyr; SAU og REIN. Antall skadde dyr har gått radikalt ned, men her må det jobbes preventivt i forkant! Det kunne jo dukke opp en liten pus med dusker på ørene...

 

 

Og ja da! Jeg har skrevet om jakt og jegere før på denne bloggen, men kommer nok til å fortsette i dette året også!

Men det er jo helt sikkert mange (noen?) der ute som har en annen mening! Så skriv gjerne noen velvalgte ord her på bloggen. Vi garanterer at innlegget ditt blir publisert!

 

                         *

 

Nå som det lite snø i de fleste strøk av landet (iallfall sørpå) er det lett å ta seg en tur ut i naturen med kamera. En med pels eller fjær på 2 eller 4 er nærmere enn du tror!

 

 

Bilder: Langedrag Naturpark

 

Geir

geirh@getmail.no