
Det viser at fasongen på maten betyr mye. Pølse med brød eller lompe egner seg bra som mat når du er på farten eller i skirenn og brukes over store deler av verden. Jeg liker pølser, men jeg liker fårikål også. Jeg tror ikke det hadde egnet seg like godt i bakken på Holmenkollsøndagen, faren hadde vært stor for mye tilgriset gore-tex. Og hvis vi ser på noen av de andre «nye» matene tror jeg at konseptet med at emballasjen er en del av retten er et vinnende konsept. Eksempelvis hamburger, kebab og taco.
Jeg
har en bok som heter Norsk mat, utgitt på
J. W. Cappelens Forlag A/S i 1965. Der står det omtale av gamle retter fra hele landet. Der er det mye
som virker rart og lite fristende og som neppe ville slå an på
menyen på velrenommerte
restauranter i dag.
Noen retter har navn som i dag ville får de fleste til å avstå fra å smake, men kanskje med riktig markedsføring? Kjesmus, kjysel, gubb, blengsup med heklasild og haglette er noen av rettene som står omtalt under kapittelet melkeretter. Neppe noe vi får se i butikkene med det første, men kanskje det smaker godt. Våre forfedre levde nøysomt og ingenting gikk til spille. I kapittelet om kjøtt er det særlig innmaten fra dyra som står omtalt. Pøkra er laget av kalveinnmat, krutu er laget av smult og mølje er flatbrød, kraft og fett. Mølje er tradisjon i min familie og jeg spiser det hver jul, kjempegodt og ikke rart i det hele tatt!
De
gamle nordmenn var flinke til å utnytte og bevare råvarene, og de
var modige. Tenk å være den første til å smake på rakfisk eller
lutefisk?
Det
kunne sikkert gå begge veier, enten var det godt eller dødelig.
Jens
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar