Rakfisk

Råtten fisk, vond lukt og ekkelt. Dette var ord jeg forbandt med rakfisk i barndommen. Noen illeluktende opplevelser i oppveksten med udelikat, halvråtten fisk satte sine spor. Hvorfor mine ellers snille og omsorgsfulle foreldre insisterte å servere dette ved juletider, skjønte jeg aldri.

Det var først da jeg ble voksen jeg lærte å sette pris på denne utsøkte delikatessen. Servert med det rette tilbehøret både på tallerkenen og i glasset er dette noe av det beste som kan serveres etter min smak.

Hva er rakfisk? Fermentert eller gjæret fisk, som gjennomgår en kontrollert prosess som gir et velsmakende og delikat resultat. Det brukes vanligvis ørret, men også røye eller sik og noen ganger andre typer fisk. Opprinnelig var det en måte å preservere fisken på. Det er viktig med renslighet og at alt gjøres på riktig måte ellers kan resultatet bli illeluktende og mindre fristende og i noen tilfelle direkte farlig å spise. Det benyttes fersk ørret på ca. 750 gram som renses og vaskes godt, saltes og legges lagvis i en butt eller dunk. Fisken dekkes med saltlake og lagres ved ca. 4 grader i minst 8 uker. Men det er mye fin rakfisk å få kjøpt, så det er neppe verdt bryderiet.

 

 

Tradisjonen med rakfisk kan spores tilbake til middelalderen. Produktet er omtalt så tidlig som i 1348, men antas å være enda eldre. Fisk som ble gjæret for å kunne oppbevares, ble etter hvert en høyt skattet og priset delikatesse.
Trøndelag, Møre og Romsdal og Nord-Norge produserte store mengder rakfisk tidligere, mens det i dag er Valdres som står for størstedelen av produksjonen. Der har de også en stor festival hvert år tilegnet rakørreten, med tusenvis av tilreisende entusiaster.

 

 

Det er mye tilbehør du kan spise til rakfisk. Jeg bruker rødløk, rømme, hakket egg, smør, lefse og erteflatbrød. Noe bruker poteter, ertestuing, rødbeter, kålrabistappe og rømmegrøt. Mulighetene er mange, rakfisk er en delikatesse og du spiser den sammen med det du foretrekker.

Men husk alltid å servere øl og akevitt!

Jens