Kan vi glede oss til 2025?

Eller kanskje skal vi si 2027? 10-årsperspektiv er jo adskillig større og mer visjonært enn bare 8 så;

Ref. NRK i går som forteller at "noen" har hacket seg på og lammet diverse medier, og "låst" diverse bank- og finansinstitusjoner. Skal vi så være redd for at "noen" tapper bankkontoen vår?  Nja.. kanskje ikke direkte, men økningen i sikkerhetssystemer kan forårsake at kontoen min blir sperret og jeg blir pålagt nye og mer kompliserte kontroller (manuelle og maskinelle) for å kunne bruke bankkortet eller flytte penger via nettet.

Markedet flommer over av kredittkort hvor flere er "best i test".
Remember (bildet) har visstnok fått en 6-er i en "herværende" test av kredittkort. Jeg fikk ikke helt med meg om det bare var lav rente eller "Løp og lån hvor mye du vil til verdens beste rente!"


En sak er at du selvfølgelig kan få problemer med din personlige økonomi, men verre tror jeg det er at både vi og finans-institusjonene mister kontrollen over systemene. Vi har allerede fått diverse, såkalte "tekniske problemer" i flere banker hvor nettbanken ikke har vært tilgjengelig. Blant annet hos DNB som innrømmet det var en form for "hacking" hos dem. I beste fall forårsaker det at nettbanken er stengt. I verste fall blir bankkortet ditt stengt og du står der uten "cash"! Da kan det være fristende og ha noen sedler i skuffen.
Jeg sier ikke at vi for å være sikre skal grave ned kontantene våre i hagen. Men vi bør være observante og kritiske til finansinstitusjonene og sørge for at vi løpende kontrollerer de nettbaserte tjenester vi benytter.

I Dagens Næringsliv siste uke sto det en artikkel om Menneske og maskinen. Forfatteren Yuval Noah Harari tror Google og Facebook kjenner oss og våre preferanser bedre enn vi gjør selv.
Hva skjer når vi kombinerer gamle myter med ny gudelignende teknologi? Vi får kunstig intelligens
og vi trenger derfor færre manuelle arbeidsplasser.
Det neste århundres største økonomiske og politiske utfordring blir hva våre barn og barnebarn skal utdanne seg til. Det finnes ingen modell for en slik situasjon.

I en liten parentes til slutt; Noah Harari mener bioteknologi kommer til å revolusjonere kjøtindustrien. Den første hamburgeren som ble produsert ved bioteknologi (altså dyrket frem i laboratorium) kostet 330.000 dollar. Om 10 år kan vi produsere denne burgeren mye billigere enn via slakt. Og ikke minst produsere kjøtt på en mer økologisk og etisk måte.

God appetitt!


Geir
geirh@getmail.no