Det er sånn med fritiden vår også, vi forsøker å få det meste ut av den tiden vi har til rådighet, i helger og ferier. Vi skal rekke fly og tog, rekke kino og teater og avtaler med venner. Tiden styrer oss også når vi ønsker å komme vekk fra det daglige jaget.
I idretten er tiden viktig, selvsagt. Rekorder skal settes og differanser skal regnes ut og det hadde ikke vært noe spennende uten. Mange TV-programmer er basert på at oppgaver skal utføres innenfor et begrenset tidsrom.
Når vi har det fint og morer oss vil vi at tiden skal gå sakte og andre ganger, for eksempel når laget vårt leder og kampen går mot slutten, vil vi at tiden skal gå fort.
Nostalgi er noe vi ofte gjemmer oss bak når vi sitter fast i fortiden og ikke vil innrømme det, eller ikke vil kvitte oss med gamle ting. Men nostalgi er også en kjærlighet stemninger og og kule ting fra tidligere tider.
Det er skrevet mange fine sanger om tid. Cyndi Laupers Time After Time er en av de beste etter min oppfatning, men Time In a bottle med Jim Croce og Foo Fighters’ Times Like These er også verdt å nevnes.
Vi har alle en tilmålt tid og det er opp til oss å bruke den på den måten vi ønsker. Noen er aktive og mener at å være med på mest mulig er måten å leve på. Andre er mer laidback og mener det viktigste i livet er å slappe av og hygge seg, det som noen synes er å kaste bort tiden. Selv liker jeg et rolig og om mulig problemfritt liv og er av den oppfatning at å kjede seg litt innimellom er helt OK, det behøver ikke skje noe hele tiden. Gamle folk sier gjerne at livet er kort, det virker nok sånn når det er kort tid igjen. For et barn kan den siste dagen før julaften eller fødselsdag være svært lang. Tiden fremstår forskjellig etter situasjonen den blir målt opp mot.
At tiden går ser jeg hver dag, særlig når jeg treffer gamle kjente. Men jeg synes det er rart at alle andre har forandret seg og er preget av tiden, men ikke jeg.
Jens
Det har du jaggu' meg rett i. En venn kom til å nevne et navn og sa at han hadde studert sammen med ham. "Umulig", sa jeg -"kanskje du studerte sammen med sønnen hans". Da kikket min venn på meg og spurte ; "Hvor gammel er du?". Da gikk det opp for meg ; "å f...", sa jeg.
SvarSlett