Reisen

«Reisen er målet» er en frase vi bruker når vi skal vise hvor laidback og verdensvante vi er. Med det menes vel at det ikke er så farlig hvor vi skal og når vi kommer frem, vi bare nyter å være underveis.

Jeg tror ikke det er sånn. En gang i tiden kanskje, når våre forfedre bare kunne gå ombord i et skip og legge fra land uten særlig tanke om hvor de ville havne. Det var vel kanskje den innstillingen som førte til at verden ble oppdaget og kartlagt, selv om oppdagerne ikke alltid havnet der de ønsket.



Og det er faktisk fremdeles muligheter, det er fortsatt noen hvite flekker på verdenskartet. Både i Antarktis og Amazonas er det områder det ikke har vært mennesker, så her er det muligheter til å bli oppdager.

Det er jo litt mer forutsigbart i dag, det er ikke sånn at du bare drar til flyplassen uten å vite hvor du havner. Billettene er gjerne bestilt uker eller måneder i forveien og passet må jo være med. Og så har du jo selvsagt pakket de rette klærne for din valgte destinasjon. Og så er det innsjekking og køen ved sikkerhetsskranken da, innen du er gjennom alle prosedyrene så har nok mye av den følelsen du hadde av å være oppdagelsesreisende blitt borte vil jeg tro.

Du kan selvsagt sette deg i bilen din uten å ha et mål, bare kjøre på måfå, uten at du blir oppdager av den grunn. Kanskje en bobil er løsningen, da blir du mindre avhengig av å nå et mål hele tiden.

Jeg liker ikke så godt å reise som jeg gjorde tidligere. Det har kanskje noe med alderen å gjøre, jeg har vel kanskje blitt litt lei og blasert med årene. Jeg tror jeg likte det bedre når jeg var yngre, som så mye annet.

Jeg er ikke så glad i å reise, men jeg liker veldig godt å komme frem.

Jens